Europaparlamentet stemte i dag over den omstridte Telekompakken, og resultatet ble et i hovedsak skuffende nei. Det har kommet enormt mye informasjon om saken fra mange hold, til tider motstridende. Det er åpenbart at mange ikke er vant til å følge EU-saker og heller ikke har oversikt over hvilke prosedyrer som gjelder – meg selv inkludert. Derfor er det i kjølvannet av avgjørelsen mange som både undrer seg over hva resultatet betyr, og hvordan det hele gikk til.

I dagene etter avstemmingen i ITRE-komitéen 21. april ble forslagene debattert og endret frem til 29. april, som var fristen for ferdigstillelse av dokumentene. Endringsforslagene 138/46 og 166, som er de desidert mest omtalte delene av Telekompakken, ble med videre under navnet Citizens’ Rights Amendments. Vi hadde håpet at forslagene slik de fremsto skulle bli vedtatt i dag, men slik gikk det altså ikke.

Hva skjedde?

Etter at forslaget til Telekompakke ble lagt frem på bordet var man avhengig av at Europaparlamentet og Rådet (tidligere kjent som Ministerrådet) kom til enighet. Sammen med Kommisjonen utgjør disse EUs lovgivende myndighet, og Rådet må godkjenne forslaget før Europaparlamentet kan stemme over det hele. Rådet har i hele denne prosessen vært kritiske til Citizens’ Rights Amendments, og man måtte til slutt inngå kompromisser begge parter kunne akseptere.

Etter at kompromissene ble inngått lå det endringer i kompromissforslagene som ikke ga like gode rettslige vilkår som de man kunne finne i de originale endringsforslagene. Dette var nødvendigvis ikke et problem ettersom forslaget som helhet deles opp i blokker som skal stemmes over, mens de mest omdiskuterte tilleggsforslagene kan stemmes over separat. Dersom Europaparlamentet først stemmer inn Citizens’ Rights Amendments og senere et kompromissforslag som angår de samme punktene, vil det være førstnevnte som blir gjeldende. Rekkefølgen i avstemningen er altså svært vesentlig, men det så foreløpig lovende ut.

For to dager siden kom så nyheten om at rekkefølgen hadde blitt endret. Man ville først stemme over kompromissforslaget, og dersom det ble vedtatt ville man ikke behøve å stemme over de snevrere forslagene, ettersom disse allerede ville være dekket av kompromissforslaget. Mange kritiske røster uttalte seg om dette, bl.a. den svenske MEPen (Member of the European Parliament) Carl Schlyter, og nettaktivisten Monica Horten som kalte det hele et skittent triks.

Massiv kritikk fra bloggere og Internettbrukere har rettet seg inn mot EU-parlamentarikerne. Dette er viktig for folk! I siste liten ble dermed rekkefølgen endret igjen, og endringsforslag 138/46 ble vedtatt i sin originale form, til stor glede for tilhengere av et fritt Internett. Forslaget fikk 404 stemmer for, minstekravet var 393, og 57 stemmer mot. Endringsforslag 166 gikk ikke gjennom i sin opprinnelige form, men ble vedtatt som en bastardisert versjon hentet fra kompromissforslaget.

Etter dette skulle man stemme over det omstridte kompromissforslaget, og til den franske sosialisten Catherine Trautmanns forbauselse ble det hele nedstemt. Motstanderne av kompromissforslaget, ledet an av miljøpartier, og den politiske venstresiden, jublet og omfavnet hverandre.

Betydningen og veien videre.

Resultatet av dagens avstemming er på den ene siden positiv, men samtidig negativ. Ettersom Telekompakken i sin helhet ble nedstemt vil ingenting skje før saken tas opp til ny mekling i september. Med tanke på at det ble stemt over en versjon som ikke sikret Europeiske borgere alle de rettighetene de burde ha, er det veldig bra at det ikke gikk gjennom. Samtidig er resultatet av tilleggsforslag 138/46 et meget godt tegn på at mange EU-parlamentarikere innser viktigheten av personvern og rettigheter også på Internett.

Ulempen med at det nå utsettes til september er at man ikke har fått på plass noen regelverk som kan hindre Frankrike i å forsøke å innføre HADOPI-loven («Three strikes out») atter en gang. I tillegg er det uvisst hvilke konsekvenser det kan få for innholdet i dokumentene, ettersom de nå må diskuteres og revideres igjen. I mellomtiden vil man også ha fått et nytt EU-parlament, ettersom dette skal velges 7. juni – om dette vil være en fordel eller en ulempe gjenstår å se. Formannskapet for EU vil nå gå til Sverige, og man kan håpe på at den store debatten som raser der kan påvirke utfallet i september. Fremtiden til det frie Internett er med andre ord fortsatt et helt åpent spørsmål.

Oppdatering: Det ble nylig kjent at betydningen av dagens hendelser innebærer at tilleggsforslag 138/46 er vedtatt. Internett er en grunnleggende rettighet i Europa!