På lokalmøtet i Oslo i går ble videre planer for Fri kultur-databasen lagt. Den har fått navnet “Genero“, som betyr “å skape” på latin. Et navn som selvfølgelig vil være åpent for diskusjon framover.

Møtet ble åpnet med en kort introduksjon av Øystein Jakobsens modell for distribusjon av innhold (musikk, video, dokumenter etc.) som kort beskrevet baserer seg på å sette opp et register over innhold og deres tilhørende lisenser (f.eks. Creative Commons).

Denne databasen skal gjøres tilgjengelig for innholdsskapere og leverandører på et ikke-ekslusivt grunnlag. Det vil si at at så og si hvem som helst kan distribuere innholdet i databasen uten å måtte gå inn i en konkret avtale med utgiver. Og at alle kan dele eget innhold i denne databasen med ikke-ekslusive lisenser. Vi kommer tilbake med mer info om selve løsningen etter hvert.

Hosting

Det første som nå skal gjøres er å finne god hosting til prosjektet. Trolig blir dette avgjort i morgen. Det neste som da skjer er at vi setter opp et prosjekthåndteringssystem (f.eks. RedMine), sånn at vi enklest mulig kan fordele oppgaver på åpen og frivillig basis.

Programmering

Vi trenger også mye hjelp til å programmere registeret og eksempler på hvordan man kan hekte seg på APIene som skal utvikles.

Programmeringsspråket er ennå ikke avgjort, og her er det fint om dere kommer med innspill. Foreløpig heller det mot Java eller C++. Java da dette er relativt enkelt å lære, og fordi dette er det de fleste lærer først under utdanning. C++ fordi det er kjapt, og fordi vi trolig kommer til å kjøre på en Linux-server (som har langt flere åpne bibliotek for C++ enn Java).

Andre programmeringsspråk (som Python) vil bli støttet gjennom APIer, men neppe brukt i produksjonen av selve databasen. Med mindre noen har knallgode argumenter for dette, selvfølgelig.

Som protokoll mellom registeret og de ulike aktørene (innholdsleverandører og distributører) blir trolig BitTorrent brukt til overføring av data, og HTTP brukt til kommunikasjon.

Dette er avgjørelser som selvfølgelig må revurderes underveis, men i utganspunktet prøver vi oss på det som står ovenfor.

Vil du bidra?

Har du jobbet med lignende prosjekter tidligere, kan programmere eller bare har lyst til å lære mer om Genero kan du ta kontakt med oss. Prosjektet er fullstendig basert på frivillighet og åpne løsninger og er derfor også helt avhengig frivillig hjelp og bidrag.

Så snart prosjekthåndteringen er oppe og går, skal vi gjøre det mulig å bidra rett inn i prosjektet der.

Foto: chrys (CC by-nc)

Som du muligens har hørt så la Radiohead ut sitt siste album «In Rainbows» for hvem som helst å laste ned for akkurat hvilken pris man måtte ønske. Dagbladet meldte igår at Radiohead sin nye forretningsmodell ser ut til å være en suksess ifølge Music Ally. Man kan selfølgelig diskutere hvorvidt Radiohead sin etablerte status i platebransjen kan ha påvirket dette eksperimentet, men uansett så er det jo flott at de som iallefall tør å prøve ut noe nytt ikke ender opp med en total fiasko.

Radiohead tjente mer penger bare på det digitale salget av «In Rainbows» i tiden før den fysiske CDen ble sluppet, enn bandet gjorde totalt på det samlede salget i alle formater av forgjengeren «Hail To The Thief».

Den fysiske CD’n som ble sluppet solgte likevel 1,75 millioner eksemplarer. Men uansett om folk kjøpte albumet fysisk for å støtte opp Radiohead sitt stunt, så betyr jo ikke det nødvendigvis at andre mindre kjente artister vil selge mindre. Om man for eksempel ser på Pure Pwnage sitt eksempel så har jo de klart å starte sitt eget kommersielle foretak basert på klær og tilbehør til serien som de originalt begynte med på hobbybasis. Det hele begynte med en liten video som de publiserte på et forum de begge var medlemmer av, som igjen gikk over til fulle episoder som ble distribuert gratis over BitTorrent. Etterhvert når de hadde en stor nok fanbase så kunne til og med den ene grunnleggeren (Geoff Lapaire) avslutte doktorgraden sin i fysikk for å holde på med serien på fulltid.

Har man altså et talent som man klarer å få ut til folket så er det håp, for både store og små. Og i denne digitale hverdag så er det jo enklere enn noen gang å nå et stort antall mennesker uten spesielle store ressurser tilgjengelig.

[ Dette innlegget er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge lisens ]