For bare ett år siden fikk svenske artister og låtskrivere utbetalt til sammen 500 000 svenske kroner for avspillinger fra Spotify. Nå er beløpet åttedoblet.

I følge STIMs eget nyhetsmagasin har svenske låtskrivere fått utbetalt 4 millioner svenske kroner av de årlige avkastningene til Spotify. Hvor mye hver artist får utbetalt er derimot ukjent, i følge TheLocal.se.

Streaming-tjenesten har den siste tiden vært i hardt vær på grunn av labre utbetalinger per avspilling. Dagbladet kunne senest i forrige uke melde at det norske plateselskapet daWorks fikk utbetalinger på i gjennomsnitt 0,009 kroner per stream. daWorks truer nå med å trekke hele sitt repertoar fra Spotify.

I tillegg har den norske paraplyorganisasjonen FONO kommet med et krav til Spotify om at gratismodellen må gjøres valgfri. De ber sine medlemmer revurdere avtalen med Spotify på grunn av de lave utbetalingene.

Når Spotify nå er i kraftig vekst, endelig begynner å få reklame fra andre bedrifter enn plateselskaper og har tatt igjen de fleste kommersielle norske radiostasjoner, bør det være lurt å vise tålmodighet med en ennå ung bedrift. Selv om inntektene kanskje er lave ennå, er det sjelden lurt å kaste seg av en bølge som for tiden vokser kraftig.

Og hvorfor er det ingen som stiller spørsmålet om hvor mye artistene tjener per avspilling på CD-er?

ASCAP går til kamp mot fri kultur ved å oppfordre egne medlemmer til å donere penger til organisasjonen.

ASCAP (American Society of Composers, Authors and Publishers) er en amerikansk rettighetsorganisasjon tilsvarende norske TONO. De har lenge kjempet for strengere lovverk rundt opphavsrett, men har nå tatt et noe uventet skritt for å vinne terreng.

Nå ber de nemlig alle sine medlemmer om å donere penger i kampen mot organisasjoner som Creative Commons, Electronic Frontier Foundation og Public Knowledge. De begrunner dette med at disse organisasjonene underminerer Copyright ved å arbeide for Copyleft. ASCAP skriver:

They say they are advocates of consumer rights, but the truth in these groups simply do not want to pay for the use of our music. Their mission is to spread the word that our music should be free.

Public Knowledge har svart på tiltale og Creative Commons kom også med et tilsvar kort tid etter. Blant annet uttalte Public Knowledge følgende:

Public Knowledge advocates for balanced copyright and an open Internet that empowers creators and the public.  What we oppose are overreaching policies proposed by large corporate copyright holders that punish lawful users of technology and copyrighted works.

I likhet med TONO i Norge representerer ASCAP en rekke artister og tekstforfattere i USA. Det at de nå går ut mot de ovennevnte organisasjonene kan virke en smule absurd, da disse organisasjonene jobber hardt for å gi artister et frivillig alternativ til tradisjonell opphavsrett. Det er med andre ord artisten selv som bestemmer om han eller hun ønsker å bruke for eksempel en Creative Commons-lisens på sine verk.  Når ASCAP nå ber om penger for å motarbeide disse organisasjonene ber de samtidig om penger til å svekke deres egne medlemmers valgfrihet. Det er likevel ikke så rart, med tanke på at frie lisenser ofte flytter kontrollen bort fra de store rettighetsorganisasjonene som ASCAP og over til forbrukerne og artistene.

Dette er ikke første gang ASCAP havner i kontrovers, da de har blant annet truet speiderjenter med søksmål for piratvirksomhet for å synge «Row row your boat» rundt leirbålene uten å betale lisensavgift.

ASCAPs kamp mot fri kultur blir også støttet av NMPA (National Music Publishers Association). NMPA er et av de syv medlemmene i lobbyorganisasjonen IIPA  (International Intellectual Property Alliance) som tidligere i år gikk ut og erklærte at Indonesia måtte regnes som en piratnasjon fordi de næret ideer om økt bruk av fri programvare i det offentlige.

Det er tydelig at flere organisasjoner som jobber for en sterkere opphavsrett nå mobiliserer kraftig for å slå ned på alt som kan minne om et alternativ til deres eget herredømme, om det så er lovlige alternativer eller ikke. Kampen om hvorvidt kunnskapen skal være fri eller ikke begynner å tilspisse seg, noe som også er beskrevet av blant annet William Patry i boken Moral Panics and the Copyright Wars og av ukebladet Ny Tid.

FriBit vil aktivt arbeide for at bruk av frie lisenser skal øke i popularitet og at vi får på plass nye forretningsmodeller rundt disse slik at forholdene blir bedre for både artister, brukere og befolkningen forøvrig.

I går ble det annonsert hvilke prosjekter som får støtte gjennom Fornyingsdepartementets Nettskap 2.0. Støtteutdelingen tar sikte på å gi prosjekter som får frem potensialet i sosiale medier, Web 2.0-teknologi, åpne data og nettdugnader en ekstra dytt i ryggen.

Det er totalt 17 prosjekter som får utdelt støtte, og ikke mindre enn to av disse prosjektene stammer fra FriBit. Genero får 137 000 kroner i støtte, mens Informed Individual får 150 000 kroner. Midlene skal brukes til å få på plass pilotløsninger i begge prosjektene.

Fornyingsdepartementet hjelper frie lisenser

Øystein Jakobsen mottok Nettskap-diplomet for Genero. Foto: Krister Brandser.

Genero er FriBits mest ambisiøse prosjekt som tar sikte på å lage et åpent distribusjonssystem av fri kultur og kunnskap. Målet er å gi fri kultur og kunnskap en sterk økonomisk plattform, samtidig som fortrinnet man har over proprietær kultur i form av deling og spredning ivaretas.

Essensen i Genero er at det er et åpent og fritt register som innehar både informasjon om selve verkene i tillegg til hvilken lisens det har og til hvilken pris de kan videreformidles. Et samlet og åpent register gjør at artister som bruker frie lisenser når ut til langt flere enn ellers, og med langt færre mellomledd.

Det er kanskje vanskelig å tro at man kan tjene penger på noe som er gratis og fritt, men det finnes mangfoldige eksempler på at det likevel er mulig. Artisten Brad Sucks tjente nok på at folk kjøpte de første sangene hans til å lage sitt første album. Også for store band har det vært penger å tjene på ting som er fritt tilgjengelig. Nine Inch Nails solgte for over $750 000 på to dager da de slapp sitt album med en Creative Commons lisens. Og i spillbransjen har man nå fått øynene opp for alternative forretningsmodeller etter at Humble Indie Bundle samlet inn over 1,25 millioner dollar ved å selge spill man kunne få gratis.

Det er med andre ord mye penger som ligger i denne typen forretningsmodeller, men det er ennå få etablerte systemer for salg og distribusjon. Det er her Genero kommer inn med et salgs- og distribusjonssystem som skal forkorte veien mellom produsent og forbruker av fri kultur og kunnskap.

Med stor glede ser vi at Fornyingsdepartementet velger å støtte vårt prosjekt og dermed gir rettighetshavere som velger frie lisenser bedre levekår.

Forbrukervalg i fokus

Rune Forberg mottok Nettskap-diplomet for Informed Individual

Informed Individual er et prosjekt som skal gi forbrukerne informasjon om produkter og bedrifter rett i fanget der man trenger det. I praksis kan det realiseres ved skanning av strekkoder med mobiltelefon eller med en plugin i nettleseren. Informasjonen skal organiseres slik at man lettere kan få informasjon kun fra de man stoler på, i motsetning til andre systemer for anmeldelser som ofte kan «kuppes» ved å lage mange brukere som mener det samme. I tillegg skal prosjektet samle data fra ulike kilder for å bedre gi et bilde av forholdet mellom ulike bedrifter og organisasjoner – informasjon som kan være nyttig når man skal gjøre seg opp en mening om et produkt er bra eller ikke.

Informed Individual er et selvstendig prosjekt, men drives i stor grad av personer i FriBit og støttes av et tett samarbeid med FriBit som organisasjon. Det er derfor veldig gledelig for oss å se at prosjektet nå får midler til å sette hjulene i sving.

Torsdag 20. mai holdt jeg, Lars Håkonsen fra Høgskolen i Trøndelag og Thomas Gramstad fra EFN innlegg for Kulturdepartementets referansegruppe for ulovlig fildeling.

Øystein Jakobsen fra FriBit

Thomas Gramstad fra EFN

Lars Håkonsen fra HiT

En skyttergravskrig

Opphavsrettsdebatten har lenge vært en skyttergravskrig. På den ene siden står underholdningsbransjen med sitt syn på kopiering som tyveri, og med vilje til å bruke ekstreme virkemidler for å stoppe kopiering, mens på den andre siden har flere krevet fri flyt av informasjon uten begrensinger. FriBit forsøker å være en løsningsorientert stemme i denne debatten, med et fokus på nye forretningsmodeller og teknologier, kunnskapsøkonomien, personvern og nettnøytralitet.

Under Krev Svar-kampanjen kom det frem at en revurdering av åndsverksloven er under utarbeidelse. Det var stor spenning knyttet til hvordan Kulturdepartementet kom til å gå frem, og deres valgte metode var ikke uten kontrovers. De valgte et mandat som gikk utelukkende ut på å bekjempe fildeling, og de valgte en referansegruppe med et flertall av bransjeinteresser. Dagbladet kalte det en fildelingsdebatt uten takhøyde og etterlyste både FriBit og EFN som deltakere. Dagens Næringsliv publiserte en dobbeltside med intervju av FriBit, og Digi.no skrev en artikkel som ble mye diskutert.

FriBit og EFNs innspill

Selv om vi ikke ble invitert til å sitte i selve gruppen, ble både FriBit og EFN forespurt av Kulturdepartementet om å holde hvert sitt 15 minutters innlegg for referansegruppen. Det var ikke mye tid til disposisjon, men vi bestemte oss for å gjøre det beste ut av det.

(mer…)

Spillselskapet Wolfire har slått seg sammen med en håndfull uavhengige spillutviklere og lansert spillpakken Humble Indie Bundle. Den inneholder fem spill, inkludert det prisvinnende spillet World of Goo.

Det som er helt spesielt med denne pakken, er at skaperne viser åpenbar tillit til kundene sine. Pakken har et sett egenskaper som er sjeldent syn i underholdningsbransjen i disse dager:

• Du betaler det du selv vil
• Omsetningen deles mellom utviklerne og veldedighet
• Garantert ingen mellommenn
• Spillene er helt DRM-frie
• Spillene er tilgjengelig både til Windows, MAC og Linux
• Du kan kjøpe gavekoder du kan gi til venner

Uansett hva man kan si om metoden, er det lite å si på resultatet. I skrivende stund, under 24 timer etter lansering og helt uten markedsføring, har pakken blitt lastet ned 55.000 ganger og omsatt for over 2,5 millioner kroner. Utviklerne legger opp til konkurranse mellom MAC-, Windows- og Linuxbrukere, ved å vise hvem av dem som betaler mest i gjennomsnitt per nedlastning, og de har også topplister for å vise hvem som har betalt mest.

Denne typen økonomi kalles gift economy eller patronage, og er hva enkelte mener er fremtiden for innholdsproduksjon. Kunden betaler fordi han vil, ikke fordi han blir tvunget til det. Med denne løsningen gjør Wolfire mye riktig. De kombinerer ønsket om å betale for opplevd verdi med donasjoner til veldedige organisasjoner, en overlegen distribusjonstjeneste med DRM-fri ettklikksinstallasjon og markedsføring via bl.a. sosiale nettverk og konkurranser.

Samtidig må man huske at dette ikke er storspill som er garantert salg; det er nisjeprodukter. For skaperne er glemsel en større trussel enn uautorisert kopiering, og de tar konsekvensen av det. De gir kundene en tjeneste de er villige til å betale for, og som mange lett kan anbefale til sine venner. Det er denne dynamikken innholdsbransjen må forstå hvis de håper på å vinne tilbake de kundene de har støtt fra seg i kampen mot kopieringen. Pakken til Wolfire har skapt overskrifter, og det skal bli spennende å se hva som skjer fremover.

(Dyktige spillutviklere – ja! Gode på forretningsmodeller? Helt klart. Dyktige rappere? nnn….)

Teknologirådet overleverte rapporten Fra Altinn til Alt Ut? Offentlig data for innovasjon og demokrati til fornyingsminister Rigmor Aaserud under et frokostmøte idag.

Rapporten har som hovedtrekk i anbefalingene:

Foto: surinamensis (CC by-nc-sa)

• Offentlige data bør som hovedregel være gratis. Enten dataene er gratis, eller det er fastsatt en pris for dem, bør denne prisen være uavhengig av bruken av dataene. Det bør ikke spille noen rolle om dataene skal brukes til kommersiell virksomhet.
• Det offentlige bør være leverandør av rådata, og i størst mulig grad overlate utvikling av applikasjoner til markedet. Det offentlige bør ikke konkurrere med kommersielle aktører. Et unntak er tilgjengeliggjøring av enkeltoppslag på data i de tilfellene hvor publisering av hele datasett utfordrer personvernet.
• Det bør opprettes en portal som peker til de ulike datasettene hos dataeierne, etter modell av den amerikanske data.gov eller britiske data.gov.uk.

Hele frokostmøtet er tilgjengelig på nett-tv (anbefales). Etter overleveringen var det innlegg og debatt. Hashtaggen #offdata er nå flittig brukt på twitter, det er kommet over 100 tweets bare på noen timer siden møtet.

Det kan nevnes at Trine Skei Grandes innlegg ble svært godt mottatt på Twitter og i salen. Hun krevde at offentlig finansiert informasjon skal være fritt og offentlig tilgjengelig, med rikets sikkerhet og personvernet som eneste begreninger. Hun la også til at det ikke var tilstrekkelig bare med gulrøtter for å få offentlig sektor til å dele data, pisken måtte også til!

Teknologirådet skal ha honnør for et svært positivt møte og en god rapport. Nå gjenstår det bare å se om den offentlig finansierte rapporten følges opp, og om den kanskje også kan deles fritt – for eksempel med en Creative Commons-lisens?

Oppdatering: Vi har nå vært i kontakt med Dagens Næringsliv og fått bekreftet at ordbruken i artikkelen kommer av en misforståelse. Anniken Huitfelt og Kulturdepartementet har ikke uttalt at de ser på FriBit og EFN som «pirater». Bruken av ordet «pirat» ser ut til å ha kommet med i tittelen og i noen uheldige formuleringer da artikkelen ble redigert av desken hos Dagens Næringsliv.

–

Fredag 26. februar kunne man i Dagens Næringsliv lese om «Referansegruppen om ulovlig fildeling», som Kulturdepartementet har oppnevnt. Bakgrunnen er at Kulturdepartementet skal arbeide med en revisjon av åndsverksloven. Den oppnevnte gruppen skal fungere som referanse for departementet, og blandt annet ta stilling til hva man kan gjøre for å begrense ulovlig fildeling og stimulere til økt bruk av lovlige tjenester.

Vi i FriBit mente selv at vi ville passet godt i en slik gruppe. Vi jobber med ideer om nye forretningsmodeller tilpasset digital distribusjon, og vi har engasjert oss for både personvern og rettssikkerhet. At vi også representerer både skapere og forbrukere av digitalt innhold ville i en slik gruppe gitt et nødvendig mangfold og hjelpe til med å skape dialoger som kunne ført frem til et godt resultat. Ulike journalister hadde allerede skrevet om hvor skjevt sammensatt gruppen var før de to siste plassene ble oppnevnt. Både FriBit og EFN ble nevnt som mulige kandidater for å skape motvekt.

Artikkelen var vinklet rundt det faktum at vi i FriBit ikke kom med, samt at EFN fikk avslag på lik linje med oss . Både Svenn-Arne fra FriBit og Thomas Gramstad fra EFN ble intervjuet og kom med viktige innspill og kommentarer. Deretter var vinklingen dessverre en annen.

Om det er kulturministeren eller journalisten som har brukt ordet «nettpirater» og dratt diskusjonen over på legalisering av piratkopiering er usikkert. Allikevel trengs det et tilsvar:

FriBits kandidatur var aldri ment å brukes for å føre en legaliseringsdebatt – vi har aldri sagt at vi er for piratkopiering. Å bli stemplet som nettpirater er derfor ikke bare uriktig, det er også merkelig. Vi håper og tror at kulturministeren har satt seg bedre inn vårt virke enn det som kommer frem i artikkelen, ellers lover det dårlig for den kommende lovrevisjonen.

Det er også skremmende at en debatt om hvem som passer i en slik gruppe blir presset rett ned i de samme gamle skyttergravene. Med så lite skjønn, om det kommer fra kulturministreren eller er en glipp fra journalistens side, blir det vanskelig å komme noen vei overhodet.

Følgende personer og organisasjoner er oppnevnt til gruppen:

1. Statssekretær Roger Solheim, Kulturdepartementet (leder)
2. Forlagsdirektør Kari J. Spjeldnæs, Aschehoug forlag
3. Underdirektør Anne Beate Saga Hammerstad, Forbrukerrådet
4. Direktør Marte Thorsby, IFPI Norge
5. Prosjektleder Torgeir Waterhouse, IKT-Norge
6. Regulatorisk direktør Siri Kalager, Telenor
7. Administrerende direktør Cato Strøm, TONO
8. Universitetslektor Gisle Hannemyr, Universitetet i Oslo
9. Musiker og kunstner Per Platou, selvstendig næringsdrivende