I en verden hvor informasjon er fritt tilgjengelig, hva skjer med beslutningsprosessen?

Nye teknologier og den fremvoksende samarbeidskulturen representerer radikalt nye modeller for samfunnsorganisering. I den anledning har Us Now-prosjektet samlet ledende utøvere og tenkere på området, og bedt dem definere muligheten for en digital regjering. Dette er utgangspunktet for Banyak Films i deres nye dokumentar om den digitale virkeligheten.

Us Now from Banyak Films on Vimeo.

En kort sammendrag av dokumentaren:

I sin studenthybel i Colchester, stirrer Jack Howe intenst på PC-skjermen. Han setter opp laget for Ebbsfleet United, som skal spille semifinale i FA Trophy Cup mot Aldershot. Spredt over kloden sitter 35 000 andre fans og gjør nøyaktig det samme. Sammen eier og driver de fotballklubben. Hvis store desentraliserte nettverk av mennesker sammen kan lede en kompleks organisasjon som en fotballklubb, hva annet kan de klare?

Us Now ser på hvordan denne form for deltakelse kan endre hvordan land blir styrt. Filmen forteller historien om hvordan nettsamfunnene og deres radikale selvorganiserte strukturer truer med å endre demokratiet. Us Now følger skjebnen til Ebbsfleet United, en fotballklubb eid og drevet av supporterne; Zopa, en bank hvor alle er direktører; og Couch Surfing, et stort nettsamfunn hvor medlemmene deler deres hjem med fremmede. De grunnleggende prinsippene for disse prosjektene –gjennomsiktighet, selvsensur, åpen deltagelse– blir en stadig større del av våre sosiale og politiske liv. Us Now beskriver denne overgangen og konfronterer politkerne George Osborne og Ed Miliband med mulighetene for deltakerstyre som beskrevet av Don Tapscott og Clay Shirky, blant flere.

Dette innlegget ble opprinnelig publisert i Aftenposten i dag, men ble dessverre gjengitt med formaterings- og skrivefeil.

Vi har derfor valgt å publisere det her.

Erik Honoré har dratt i gang et opprop blant musikerne for å vise at musikerne står samlet mot piratkopiering. I forrige uke fulgte han opp med et innlegg i Aftenposten om ulike myter knyttet til temaet. Det er positivt at dette trekkes frem, for det gir en god mulighet til å oppklare og avkrefte en del tanker ulike parter har gjort seg opp om temaet.

Derfor henger vi i FriBit oss på og presenterer våre tanker om de samme mytene:

Foto: TheSpaceMan (CC by-nc-sa)

1. Det er vanskelig å få tak i musikken på lovlig vis.

Ting har endret seg, og det er ikke så vanskelig lenger å få tak i musikken på lovlig vis, men det er fortsatt mye som kunne vært bedre med Spotify og iTunes.

Spotify skal riktignok være unnskyldt da de ennå er i beta. Likevel har de allerede en veldig god tjeneste, så lenge man har tilgang og klarer seg med å ha musikken tilgjengelig via streaming.

iTunes er et stort og tungt program og oppfører seg langt fra slik mange ønsker. Man må også faktisk ha iTunes installert for å få tak i musikken, noe som for mange ikke er lettvint. En bedre lovlig tjeneste er 7digital, der man kan laste ned rene mp3-filer. Til gjengjeld er musikkbiblioteket mindre der.

Det er heller ikke til å kimse av at Linux ikke er støttet fullt ut av iTunes og foreløpig heller ikke Spotify. Mange i fildelingsmiljøer kjører verken Mac eller Windows og er dermed overlatt til andre løsninger. Spotify ga 8. april ut libspotify for tredjepartsutviklere, som muliggjør versjoner av Spotify for Linux. Hvilke muligheter som åpner seg her vil bli spennende å se.

Når det gjelder film er det fortsatt håpløst å få tak i det meste uten DRM og i et format som kan brukes både til PC og TV. Her leverer piratene fortsatt bedre. En god del handler også om å få det man vil ha raskt og effektivt – gjerne samme kveld, da man ofte laster ned en film bare for å ha noe å se på der og da.

2. Jeg vil høre musikken før jeg kjøper den.

Å høre et 30 sekunders klipp av en låt er ofte ikke nok. Argumentet om å høre musikken handler om å ta den med seg, benytte seg av den der man vil, for så å støtte de man liker.

Radio er ikke et egnet verktøy til å finne frem til den musikken man er tipset om, så lenge ikke musikken er siste nytt og spilles konstant. MySpace gir heller ingen god og lettvinn mulighet til å høre på musikken. Det er ikke lett å finne frem til den musikken man leter etter og brukervennligheten (og designet) er slående dårlig.

Spotifys reklameversjon fungerer derimot godt til dette formålet, men foreløpig er ikke denne tilgjengelig for alle.

3. Musikere er rike, derfor er det greit å piratkopiere.

Heldigvis er dette et lite brukt argument, for det er også et svært dårlig et.

4. Det er bare platebransjen som taper på piratkopiering, ikke musikerne.

Argumentet om at hele næringskjeden taper ved piratkopiering, ikke bare de som ligger på toppen, er helt sikkert riktig. At platebransjen er de eneste som taper sies vanligvis i kombinasjon med at artistene tar igjen de tapte inntektene ved økt profilering. Det ser med andre ord merkelig ut alene.

Musikere må også tørre å satse på nye teknologier. Produsenter, teknikere og studioer må bli med i nye prosjekter som baserer seg på nye distribusjonsmetoder og inntjeningsmodeller. Det er stor forskjell på å si at kultur skal være gratis og at kultur skal være både så fri som mulig og spres så mye som mulig. Sistnevnte utelukker ikke inntjening musikknæringen.

Til sist må man huske på at det kan være andre kilder til tap for en bransje enn piratkopiering. En rekke mulige årsaker har vi listet opp her.

Foto: NRKbeta (CC by-sa)

5. Det er dyrt å laste ned lovlig.

Det er riktignok billigere å laste ned lovlig enn å kjøpe albumet i butikken. Derimot er prisen høy hvis man ser det i forhold til hvor mye som lastes ned. Skal man til eksempel kjøpe tolv album på iTunes kommer regningen på nesten 1000 kroner. Det er dette forbruket man må tilpasse prisene, ettersom det er på dette nivået unge forbrukere ligger i dag.

Prisen for å «trykke opp» en ny mp3 fil og sende denne ut er tilnærmet lik null. Med dette i betraktning er prisen på 8 kroner per låt veldig høy. Hvis kundene ikke er villige til å betale prisen, må den senkes. Da er det mulig at salget øker slik at man totalt sett får høyere inntekter enn ellers.

6. Musikere får betalt på andre måter enn for disse innspillingene.

Et riktig argument, men ganske intetsigende. Selv om man får betalt på  andre måter er vi enige i at dette ikke nødvendigvis er nok til å dekke kostnadene for innspillingene.

Derfor er det et stort behov for forretningsmodeller som er tilpasset «freenomics». En økonomi der man innser at kopien er uten verdi, men at tjenesten man baker det inn i kan være verdifull. Man er nødt til å lage forretningsmodeller som retter seg mer inn mot å selge en attraktiv pakkeløsning hvor hovedproduktet bare inngår som en liten del.

7. Piratkopiering kan ikke stanses uansett.

I utgangspunktet er argumentet galt. Alt kan stanses. Spørsmålet er heller hvilke tiltak man burde bruke for dempe piratkopieringen.

Det er ofte snakk om å stanse teknologier som brukes mye til piratkopiering. Problemet med dette er at man på nettet alltid kan bygge en teknologi oppå en annen. Det er teoretisk mulig å legge BitTorrent på toppen av en e-posttjeneste.

Om alle piratnettsteder skulle vært stengt ned og enhver protokoll som kunne misbrukes til piratkopiering (hvilket er tilnærmet alle) var blokkert er piratkopieringen ennå ikke død. Da vi var små ble spill kopiert på disketter. Disse kunne inneholde rundt 1,44 MB med data. I dag har vi harddisker som kan inneholde 1 TB med data, hvilket er tilnærmet 750 000 ganger så mye. Om kort tid har vi harddisker som rommer all verdens musikk. Da er det plutselig ikke så farlig med The Pirate Bay lengre, når du får all musikk du ønsker deg av en kollega. Med mindre vi skal forby større harddisker enn 1 TB eller kreve ukentlig gjennomskanning av alle Norges PCer vil det være umulig å forhindre piratkopiering fra person til person.

Vi er ikke motstandere av at piratkopiering skal marginaliseres, men vi vil at denne marginaliseringen skal skje ved at man fokuserer på å lage lovlige løsninger som er bedre enn de ulovlige. Slik får man samtidig en god økonomi rundt det hele.

Det vi altså er motstandere av er tiltakene mange ønsker å benytte. Det er ikke aktuelt å gå på akkord med prinsipper om personvern, ikke-sensur og nettnøytralitet. IKT-bransjen er med andre ord ikke nøkkelen når det gjelder mottiltak, men kan være en bidragsyter til flere gode, lovlige løsninger.

8. The Pirate Bay er idealistiske og progressive.

Dette kan heller personer tilknyttet The Pirate Bay svare på, men resten av innlegget mener vi er verdt å kommentere. Erik Honoré skriver:

Dommen i Stockholm er klar: The Pirate Bay er et reklamefinansiert konsept der bakmennene har tjent store penger. Aktors påstand var en årlig inntekt på nær 12 millioner, retten fant minst 1,2 millioner bevist. Det dreier seg altså om et kommersielt nettsted som finansieres med reklame, ofte for nettsteder av typen deiligst.no.

Dommen er for det første ikke rettskraftig. Det har vært mye oppstyr rundt habilitet i det siste, men til syvende og sist har begge parter anket saken. Det er med andre ord opp til høyere rettsinstanser i Sverige å avgjøre dette.

9. Det er teknologifiendtlig og bakstreversk å være motstander av piratkopiering.

Et merkelig argument vi håper ikke alt for mange bruker. Vi er ganske sikre på at argumentet som har blitt fremsatt ikke har brukt ordet piratkopiering, men ordet fildeling. Fildeling i seg selv er ikke uetisk. Det bare er en teknologi.

10. Piratkopiering handler om ytringsfrihet og menneskerettigheter.

Dette er også feil.

Piratkopiering handler ikke om ytringsfrihet og menneskerettigheter. Det gjør derimot tiltakene som foreslås mot piratkopiering.

Masseovervåking av alle i samfunnet er en krenkelse av personvernet og et tramp på privatlivet, uansett om det gjøres for å stanse piratkopiering eller av andre årsaker.

Sensur av nettsider er et enormt problem i ytringsfrihetssammenheng. Det er alltid noen som blir sensurert som ikke skulle ha blitt det, og det er svært vanskelig å bestemme hva som skal sensureres eller ikke. Det er en grunn til at vi har sluttet å sensurere det meste i Norge.

Anonymiteten på nettet bør likestilles med resten av samfunnet. Ute på gata er det ingen som kan kreve å få din identitet opplyst dersom de mistenker deg for å ha gjort noe ulovlig. Ellers i samfunnet er det bare politiet som har anledning til dette.

Å stenge personer ute fra nettet er et overtramp uten like. I dag er nettet blitt en så sentral del av menneskers hverdag at det må langt alvorligere lovbrudd til for å kunne argumentere for dette.

Ukeskavalkaden ble pent og pyntelig hoppet over i påskehelgen, men den er tilbake nå. I løpet av forrige uke har det skjedd så mye at vi har blitt nødt til å dele ukeskavalkaden i to deler. Dette er den første.

Høyres fildelingsseminar

Torsdag forrige uke inviterte Høyre til seminar om fildeling. Dette seminaret ble organisert av plateselskapenes interesseorganisasjon, IFPI, i samarbeid med IKT-Norge som representerer nettselskapene.

I løpet av seminaret kom det frem mye interessant. Det ble langt på vei klargjort hvilke verktøy platebransjen mener er nødvendige for å øke omsetningen igjen. Det ble snakk om sensur på nettet, overvåking av forbrukere og nye lovlige løsninger.

BIs Terje Gaustad gjorde et poeng ut av at fildeling fører til ikke-ekskluderbarhet i markedet. Det betyr at man ikke er i stand til å ekskludere ikke-betalende kunder, slik man er vant med i et marked hvor det er knapphet på ressursene. Platebransjen ser derfor ut til å tro at dette kan løses ved å innføre fiktiv knapphet i markedet, istedenfor å søke en forretningsstrategi som kan gjøre dem uavhengige av knapphetsbaserte modeller. Dermed foreslås det også tiltak deretter.

Filter og sensur

- Det er ikke teknisk vanskelig å filtrere nettsider. Dette gjøres allerede i dag med barnepornofilteret, som håndteres av Kripos i samarbeid med nettleverandørene, sa Rune Ljostad under seminaret. – Den samme teknologien kan brukes mot fildeling og piratkopiering.

Problemet med alle slike filtre og sensurmetoder er at de kan omgås. Vi risikerer å ende opp med er et klasseskille mellom de som kan data og de som ikke kan det så godt. I Kina har man ett av verdens mest kontrollerte nett, men likevel genereres 25 % av all trafikk på The Pirate Bay av kineserne, til tross for at nettsiden er blokkert av myndighetene.

Noen vil kanskje argumentere for at det betyr at løsningen ikke er effektiv nok, men på et rent teknisk perspektiv er det mulig å lage en fildelingstjeneste oppå så og si alle andre tjenester. Det er for eksempel mulig å bygge en fildelingstjeneste på toppen av teknologien som brukes til e-post. Den eneste måten å stanse dette på, vil være ved å overvåke hver eneste byte som sendes over nettverket. Eller alternativt å stenge Internettrafikk mellom brukere, og dermed gå over til kabel-TV over bredbånd.

Vi må heller ikke glemme at 0pphavsrettsbrudd forekommer i en helt annen skala på nettet. Det er utallige sider på som bryter opphavsretten (det holder å legge inn et bilde som ikke er ditt eget i bloggen din). Skal dette håndheves vil det kun være de ekstremt pengesterke som er i stand til å forsvare sin opphavsrett. Politiet kan umulig holde oversikt over alle nettsider og søke opp alt materiale for å se om det er noen andres skaperverk.

Det er en trist, men sann virkelighet hvor omtrent alt du finner på nettet er et offer for brudd på opphavsretten. Skal vi diskutere slike filtre, er vi nødt til samtidig å ta en diskusjon rundt om Internett som en helhet.

For det andre er det å blokkere nettsider et svakt virkemiddel i fildelingsdebatten. Et kostbart, men likevel ineffektivt virkemiddel. I hovedsak er det bare BitTorrent som er avhengig av at personer har tilgang til en bestemt nettside. Andre fildelingsteknologier som for eksempel LimeWire er kun avhengig av at du kan kontakte andre mennesker. Hvilket er Internetts grunnsten. Skal man stoppe denne fildelingen er man nødt til å stanse kommunikasjon mellom alle på nettet.

Nettet fører til flere distribusjonsledd?

Interessant var også presentasjonen til Jarle Savio i EMI Records. Han slår hardt ned på argumentet om at det er enklere for artistene å nå ut til sitt publikum i nett-hverdagen.

- Det er langt flere ledd mellom artist og publikum i dag enn det var før nettet, sa han under sitt foredrag.

Tar vi derimot en nærmere titt på presentasjonen, som kan lastes ned her, ser man at samme modell fortsatt finnes (artist -> plateselskap -> platebutikker), men at det er flere alternative veier (artist -> salgstjeneste -> nettside eller artist -> aggregator -> nett/platebutikk).

Dette betyr ikke det at det er en lengre vei for artisten å gå, men at artisten har mulighet til nye veier for å selge egen musikk, uten å gå gjennom et plateselskap i utgangspunktet. Hvilket er et problem for plateselskapene, ikke for artistene.

Det han også glemmer å nevne er at i den tradisjonelle modellen er de andre leddene innbakt i plateselskapene. De har tatt seg av distribusjon, lagring, videresalg, med mer. Årsaken til at man i dag finner flere aktører på markedet, er fordi man opplever konkurranse fra andre aktører som i dag gjør en jobb som tidligere var forbeholdt plateindustrien. Spesielt er det de fordyrende mellomleddene i distribusjonskjeden som i dag er borte i det digitale markedet.

Dette er det vi rekker for kavalkaden i denne omgang. Det vil i løpet av uken komme en oppdatering med mer informasjon om endringer i post- og teletilsynets vedtak, som innebærer at forbrukere lettere kan tas for ulovlig fildeling, hvordan TONOS tyske søsterorganisasjon, GEMA, skaper problemer for fri kultur og BIs ferske undersøkelse som viser nok en gang, at fildelerne kjøper mest.

Bakgrunn for debatten var The Pirate Bay-rettssaken og hvilke følger fildeling har for opphavsrettbeskyttet materiale. Følgende spørsmål ble fremsatt av kveldens ordstyrer, Hilde Reinertsen, til paneldeltakerne: Hvilke måter kan en se for seg at distribusjon av opphavsrettbeskyttet informasjon kan skje, finnes det andre forretningsmodeller og hva bør venstresidens politikk på området være?

Panelet som skulle svare på disse spørsmålene besto av: Bjørgulv Braanen(redaktør i Klassekampen), Terje Engen(direktør i S2 Records), Elin Volder Rutle(andrekandidat for Rødt i Oslo) og Gisle Hannemyr(forsker ved UiO og Creative Commons)

Del 1:

fra venstre: Bjørgulv Braanen, Terje Engen, Hilde Reinertsen, Elin Volder Rutle og Gisle Hannemyr

Del 2:

FriBit takker Ivar Mykland, som stilte opp på mindre enn to timers varsel som kameramann med eget kamera under betingelse av at opptaket ble brukt.