Spotify åttedobler utbetalingene – norske artister trekker seg
onsdag 28. juli 2010, kl. 11:30 av Svenn-Arne Dragly
For bare ett år siden fikk svenske artister og låtskrivere utbetalt til sammen 500 000 svenske kroner for avspillinger fra Spotify. Nå er beløpet åttedoblet.
I følge STIMs eget nyhetsmagasin har svenske låtskrivere fått utbetalt 4 millioner svenske kroner av de årlige avkastningene til Spotify. Hvor mye hver artist får utbetalt er derimot ukjent, i følge TheLocal.se.
Streaming-tjenesten har den siste tiden vært i hardt vær på grunn av labre utbetalinger per avspilling. Dagbladet kunne senest i forrige uke melde at det norske plateselskapet daWorks fikk utbetalinger på i gjennomsnitt 0,009 kroner per stream. daWorks truer nå med å trekke hele sitt repertoar fra Spotify.
I tillegg har den norske paraplyorganisasjonen FONO kommet med et krav til Spotify om at gratismodellen må gjøres valgfri. De ber sine medlemmer revurdere avtalen med Spotify på grunn av de lave utbetalingene.
Når Spotify nå er i kraftig vekst, endelig begynner å få reklame fra andre bedrifter enn plateselskaper og har tatt igjen de fleste kommersielle norske radiostasjoner, bør det være lurt å vise tålmodighet med en ennå ung bedrift. Selv om inntektene kanskje er lave ennå, er det sjelden lurt å kaste seg av en bølge som for tiden vokser kraftig.
Og hvorfor er det ingen som stiller spørsmålet om hvor mye artistene tjener per avspilling på CD-er?
onsdag 28. juli 2010, kl. 11:36
Som en artikkelforfatter på nettstedet Ballade.no syrlig kommenterte: ‘Jeg venter fortsatt på utbetalinger fra Pirate Bay, sjekken er vel i posten..’.Han formaner til tålmodighet blant norske plateaktører.
onsdag 28. juli 2010, kl. 11:54
Hear hear!
onsdag 28. juli 2010, kl. 13:51
Jeg lurer på om artikkelforfatteren er klar over at “åttedobling” ikke betyr det samme som “åtte ganger mer”.
onsdag 28. juli 2010, kl. 15:01
Ottar: Jeg frykter det er samme semantikken Spotify selv bruker for å legitimere sin eksistens. “Jammen, vi har jo åttedoblet utbetalingene”….
onsdag 28. juli 2010, kl. 15:22
Etter oppslag i ordboken, Ottar, har nok forfatteren rett.
http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=firedoble&bokmaal=S%F8k+i+Bokm%E5lsordboka&ordbok=bokmaal&s=n&alfabet=n&renset=j
torsdag 29. juli 2010, kl. 01:50
Nå ble jeg ganske usikker selv på hva som var riktig bruk av ~dobling, så takk for at du fant ut av det, Per
Det er forståelig at utbetalingene kan virke labre nå, men jeg har ennå tro på at Spotify som tjeneste vil vokse om det bare får mer tid på seg. Også iTunes brukte tid på å bli så store som de er nå, hvis man ser på statistikken, og slike tjenester går gjerne dårlig til å begynne med. De trenger tross alt å få en stor andel av markedet, og til dette er gratisversjonen god markedsføring.
Derfor tror jeg ikke det er lurt av norske artister å kaste seg av skuta nå. De bør heller prøve å dytte den fremover. Spotify vokser kraftig og da vil det være dumt å bremse utviklingen.
Likevel bør nok Spotify uansett sette opp farten, for de begynner å få knapt med tid hvis flere trekker seg.
torsdag 29. juli 2010, kl. 09:14
Jeg syns det er så bakstreversk å gi opp Spotify på grunn av “dårlige utbetalinger”. For å bruke et argument som ikke nødvendigvis passer andre steder: Det er bedre med lite enn ingenting. Hvorfor fjerne en ekstra inntekt, uansett hvor liten den er? Som det er sagt før her – det produseres enda CD-er, som ikke gir annen avkastning enn engangsbeløpet for enheten, og ingen kan vel si at CD-salg har vært, eller er, dårlig business (i forhold til enkeltlåter)? Hvor mye av et CD-salg går forresten til artisten selv? Hvem er det som vil ut av Spotify – artisten selv eller plateselskapene? Jeg forstår lite.
mandag 2. august 2010, kl. 11:49
“Og hvorfor er det ingen som stiller spørsmålet om hvor mye artistene tjener per avspilling på CD-er?”
Joda, det er mange som spør. Men jeg har enda til gode å se et ordentlig svar.
søndag 22. august 2010, kl. 01:34
Spotify er en fabelaktig tjeneste, og trolig et eksempel på hvordan musikk (og film) vil bli distribuert i fremtiden. Problemet pr. i dag er at opphavsmenn og andre rettighetshavere til musikken så langt har mottatt meningsløst små inntekter, selv om Spotify i februar var verdt 2,2 millarder SEK, eller ca 1,8 milliarder norske kroner, ifølge Computer Sweden.
Det betyr at det kun er venture-kapitalistene bak tjenesten samt nettleverandørene som tjener penger, og det er selvsagt grunnleggende urettferdig, siden innholdet som produseres av artister, opphavsmenn og de som finansierer innspillingene er selve grunnlaget for Spotifys eksistens. Uten musikken, intet Spotify.
Dette er grunnen til at mange opphavsmenn og andre rettighetshavere ønsker å forbeholde seg retten til kun å være representert i Premium-versjonen av Spotify – siden den reklamefinansierte biten (som ved de fleste andre forsøk på reklamefinansiering av nettbasert virksomhet) rett og slett ikke fungerer.
Som artist (og produsent) kan jeg svare på spørsmålet om “hvor mye artistene tjener på CD-er”: Svaret er enkelt og greit: Det varierer, og noen ganger kan det trolig med rette sies at det er for lite. Men det er mange hundre ganger mer enn hva artistene får fra Spotify, så lenge Spotify reklamefinansiert.
Som Spotify-fan (for det er nettopp sånn jeg vil ha tilgang til verdensrepertoaret av musikk!) vil jeg oppfordre til en gradvis overgang til abonnementstjeneste. Alternativet er at musikerne distribuerer musikken via andre nett-tjenester. For Spotifys forretningsmodell er ingenting uten musikken – teknologien er åpen for hvem som helst.
søndag 22. august 2010, kl. 10:33
Hvis “venture-kapitalistene” tjener penger på tjenesten betyr vel det at det er penger å hente i den reklamefinansierte modellen? I så fall er det vel heller noe galt med fordelingen av overskuddet, og ikke tjenesten som inntektsbringer.
Om det er så mye overskudd er jeg foreløpig usikker på. At Spotify er verdt 1,8 milliarder betyr etter det jeg forstår ikke at de nødvendigvis har 1,8 milliarder på bok eller at de har hatt en fortjeneste gjennom årene på 1,8 milliarder, men at verdien av aksjene eller den antatte salgsverdien av bedriften er 1.8 milliarder. Twitter var antatt en verdi på noen titalls milliarder for en stund tilbake siden, men tjenesten gikk fortsatt med underskudd. Facebook hadde heller ikke noe overskudd før i 2008, selv om bedriften var “verdt” mange, mange milliarder kroner før det.
Det er mulig jeg har misforstått noe her, så om noen økonomer leser dette må dere gjerne rette på meg, men jeg er i hvert fall ganske sikker på at de 1.8 milliarder kronene som Spotify er verdt ikke er penger noen har tatt ut som fortjeneste.
Uansett er jeg enig med deg i at aksjeeierene ikke bør stikke av med fortjenesten før opphavspersonene har fått sin fortjente del av kaka. Selv om jeg mistenker at investorene har inngått kontrakter som sikrer dem tidlige utbytter. Det er minuset med slike tjenester – få investorer vil bruke penger på det med mindre de tjener mye på suksessen, og det går da ut over artistene og låtskrivernes andeler.
Derfor hadde det i utgangspunktet vært bedre om Spotify var en åpen platform bygget av i fellesskap mellom opphavspersoner, brukere og distributører der man hadde delt på investeringene og inntektene.
søndag 22. august 2010, kl. 15:20
Hei Svenn-Arne,
ja, poenget er nettopp at Spotify pr. i dag likner mistenkelig på tidligere internett-bobler. Altså at verdien beregnes ut fra antall brukere – og ikke de reelle reklameinntektene, eller realistiske forventninger til fremtidige inntekter. Dette er trolig bakgrunnen for Spotify-investorenes motvilje mot å gå over til en betalingsmodell. For da ville man trolig måtte operere med langt lavere inntektsprojeksjoner, og da er det ikke sikkert aksjeverdien ville vært så høy som den er nå.
Computer Sweden skriver følgende om dette: “Det nordiske investeringsfondet Northzone, med norske finansnavn som Tellef Thorleifsson og Bjørn Stray i spissen, investerte 75 millioner svenske kroner i Spotify i god tid før tjenesten ble lansert. Innsatsen er i dag verdt 225 millioner. Beregningen er basert på den prisen Napstergrunderen Sean Parker betalte da han tidlig i år gikk inn i selskapet.”
Dette er altså bakteppet for hvorfor mange artister, opphavsmenn og rettighetshavere forlanger at Spotify skal gjøre det valgfritt om man vil tilgjengeliggjøre musikken gratis, eller forbeholde den for abonnementsdelen (Spotify Premium).
Kort oppsummert er begrunnelsen som følger:
1) Den reklamefinansierte modellen lærer brukeren opp til at musikk er gratis, noe musikk (og film og andre kulturprodukter) ikke er, eller kan være – fordi opphavsmenn skal ha lønn og produksjonene må finansieres (fra Avatar til hundrevis av millioner til en indie-plate med budsjett på 75.000).
2) Den reklamefinansierte modellen genererer altfor små inntekter til innholdsprodusentene (musikere, artister, opphavsmenn, rettighetshavere). Dette gir både for dårlige inntekter (mildt sagt, tallene har ganske festlig mange nuller foran seg), og det rammer også muligheten til å finansiere nye produksjoner.
3) Det eneste leddet som tjener på den reklamefinansierte modellen (når volumet blir stort nok, altså når mer eller mindre hele verdensreportoaret av musikk er tilgjengelig hos Spotify) er distributørleddet – Spotify og nettleverandøren – noe som naturligvis er grunnleggende urettferdig.
Så motstanden er ikke mot Spotify som teknisk løsning (det er en glimrende tjeneste!), men mot gratismodellen, siden historien har bevist med all tydelighet at rent reklamebaserte tjenester på nettet ikke genererer nok inntekter – og nå viser Spotifys reklamemodell det igjen.
Spørsmålet om hvor mye abonnementet skal koste, om det eventuelt skal graderes etter hvor mye man bruker det, og om for eksempel nettleverandøren kan inkludere abonnementet i nettleien (og eventuelt bidra delvis selv, siden ISPene tjener gode penger på brukernes tørst etter musikk) kan selvsagt diskuteres, og må justeres etter hva som er naturlig.
mandag 30. august 2010, kl. 02:45
Greit nok at det ikke skal være gratis, en kan spør seg om betaling for hver avspilling har gått ut på dato. Da spesielt i sammenheng med filmer og tvserier, hvor de innvolverte kan bli betalt for innvolverte timer ved å samle inn penger på forhånd. Og nei, jeg mener ikke via tradisjonelle investorer eller selskaper. Pioneer One er en serie der ute som samler inn donasjoner på forhånd. Første episode kostet dem selv, og sist jeg var innom å sjekket så hadde dem allerede samlet inn nok til 3 nye (på litt over en uke, faktisk). Når kostnadene for massekopiering ligger så tett til null at kun en perfeksjonistisk bokfører hadde orket å skrive noe annet den null så virker det heller håpløst å forsøke å hente inn produksjonskostnadene for originalen via salg av kopier. Kopieringsmaskiner av alle former blir både mindre, billigere og kraftigere for hver dag som går. Lykke til med å flytte elva ved å sende rundt vaskebøtter.
tirsdag 31. august 2010, kl. 18:38
Jeg har faktisk ikke sett Pioneer One, men takk for påminnelsen. Det er forsåvidt noe vi bør skrive om også. Det er veldig spennende å følge med på utviklingen rundt det prosjektet.