En stor gruppe norske artister har nå undertegnet oppropet «Dele - ikke stjele» for å sette fokus på fildelingsdebatten.

1600 artister og 35 artistorganisasjoner undertegner nå oppropet Dele – ikke stjele «for å få politikerne til å ta avstand fra tyveri av åndsverk», melder Aftenposten.

Det er positivt at det blir lagt press på at politikerne skal ta stilling til opphavsrettsspørsmål i fremtiden. Det samme gjør vi i vår Krev svar-kampanje. Samtidig er det godt å se at flere artister nå står frem og sier sin mening om dette temaet.

En negativ trend som dessverre gjenspeiles i kampanjen er likestillingen av et åndsverk med konvensjonell eiendom, og ulovlig fildeling med tyveri. Ulovlig fildeling er opphavsrettsbrudd og et åndsverk er ikke eiendom, men nettopp et åndsverk. Denne problemstillingen var hovedfokuset til John Perry Barlow da han kom til Norge og snakket om fremtiden til internett.

Årsaken til at ordene «stjeling» og «tyveri» blir brukt er antakelig fordi disse appellerer til folk flest i langt større grad enn ordet «opphavsrettsbrudd». Og det er ikke første gang man har jobbet med å vinkle begrepsbruken over mot tyveri. Kampanjen Piracy Kills Creativity og den berømte videoen Piracy is a crime har lenge presset på for at ulovlig fildeling skal likestilles med tyveri. Det finnes heldigvis flere bøker og filmer som problematiserer nettopp denne differansen, inkludert boken Free Culture av Lawrence Lessig og filmen RIP! A Remix Manifesto av Open Source Cinema.

Samtidig ser det fortsatt ut til at det er misforståelser rundt utsagnene til Venstre og SV om fri fildeling. SV har foreslått en utredning om kompensasjon for fri fildeling, men har ikke konkludert med noe fast. Venstre har på sin side sagt at de også vil vurdere vederlagsmodeller i form av «bredbåndsavgift, abonnement eller lignende modeller for å finansiere fri fildeling.» Igjen, uten å peke på en bestemt modell. Likevel ser partienes forslag ut til å bli tolket som direkte angrep mot artistene. Det er heller ikke tegn til at de anses for å være det minste konstruktive og dette er synd, for her kunne det være en mulighet til å diskutere frem gode alternativer heller enn å gå til angrep på hverandre.

Rødt har kommet med et konkret forslag om lovlig fildeling til 50 kroner måneden gjennom en bredbåndsavgift. Dette forslaget er enklere å diskutere, samtidig som det er lett å forstå at prisen virker lav. Likevel er det synd at det tilsynelatende blir øyeblikkelig avfeid. For med til eksempel én million brukere ville det faktisk vært 600 millioner kroner å fordele per år, hvilket tilsvarer verdien på salget av fysiske musikkprodukter i 2008. Til sammenligning er det ca. 1,4 millioner unike bredbåndsabonnement i Norge.

Etter vår mening er likevel ikke en bredbåndsavgift den langsiktige løsningen. Ideelt burde vi finne forretningsmodeller som passer inn i en delingskultur, slik at det er mer lønnsomt å bruke frie, ikke-ekslusive lisenser enn tradisjonelle kontrakter. Det vil kunne skape rom for nye økonomiske modeller som til nå ikke har fått se dagens lys. Derimot kan det være på sin plass å vurdere en bredbåndsavgift som et sikkerhetsnett frem til markedet har stabilisert seg, men skulle dette bli realisert er det likevel strengt nødvendig med en skikkelig utredning, for det er mange uavklarte spørsmål i forhold til pris, overvåking og ikke minst fordeling.

En omveltning av kunnskap og kultur

– Norsk kultur er inne i en skjebnetid. Dette er vår tids viktigste kulturkamp, sier Kari Bremnes til Aftenposten.

Dette kunne ikke vært mer treffende. Fildelingsdebatten er i aller høyeste grad blitt en kamp mellom tilhengere av en sterk opphavsrett og tilhengere av fullstendig fri fildeling. Og vis-à-vis denne kampen har en voksende copyleft-bevegelse slått rot, hvilket FriBit er en del av. Vi er klart midt oppe i vår tids største omveltning ikke bare kulturfronten, men også på kunnskapsfronten. Spørsmålet er nå hvor denne omveltningen ender.

Vi håper det kommer opp noen konkrete forslag i forbindelse med denne kampanjen. Å be politikerne ta grep om problematikken hjelper lite på de problemstillingene som fortsatt finnes mellom hensyn til opphavsrett, personvern og nettnøytralitet. Det burde heller være fokus på å diskutere konkrete løsninger – det være seg forretningsmodeller, økte bevilgninger til Politiet eller lovendringer.

Uansett er det godt å se at engasjementet for debatten øker også i Norge.

Manglende kampanjeside

Interessant nok har kampanjen plassert et ©-merke i logoen sin. Det kunne virke som om de ikke vil at noen skal kopiere logoen, men det ville jo være lite hensiktsmessig for å promotere kampanjen. Det er vel mer sannsynlig at dette er et lite ordspill fra kampanjens side, ettersom de har plassert det der ® vanligvis er plassert for varemerker. Hvis ikke håper jeg noen gir oss beskjed snarest, så vi kan fjerne logoen fra dette innlegget.

I følge Aftenposten skal også nettsiden for kampanjen ha blitt lansert, men foreløpig ser det ut til at Dele – ikke stjele ikke er oppe og gå. Der blir vi møtt av en melding som sier:

Protected: Opprop

This post is password protected. To view it please enter your password below:

Men dette er vel antakelig fordi kampanjen ble lansert tidligere enn planlagt.

Det blir i hvert fall spennende å se hvilke reaksjoner kampanjen vekker.

Kategori: Nyheter | 7 Kommentarer » RSS 2.0 strøm over kommentarer