Simon Valvik på førpremieren på Urospredere. Foto: Jørgen Kittelsen

For noen dager siden skrev Gisle Hannemyr et innlegg på Delte meninger om Tonos vederlagsordning. Han trakk inn filmen Urospredere som eksempel på at Tono ikke er helt forberedt på verken ny teknologi eller å etterleve egne medlemmers ønsker. Noen dager senere kommenterte Tono-direktør, Cato Strøm, på det samme innlegget. Strøm tok Tono i forsvar og forklarte at det ikke har vært et problem mellom Tono og Urospredere.

Nå har også prosjektleder Simon Valvik fra Urospredere kommet med sin versjon av historien, og Gisle Hannemyr trekker på skuldrene og peker tilbake på FriBit som kilde til hans informasjon. Da er det på tide at vi forklarer situasjonen vi også.

Først kan det være greit å poengtere et par faktafeil i de siste dagers innlegg. Gisle Hannemyr skriver:

Siden Valvik også er medlem i FriBit og at det var FriBit som sto som vertskap når filmen ble presentert på Kampen bydelshus regnet jeg et oppslag skrevet av et styremedlem lagt ut på organisasjonens egen side som en førstehåndskilde – og fant det derfor ikke nødvendig å kontakte organisasjonen for å få den verifisert.

Valvik verken var eller er medlem av FriBit. Vi har hatt et inngående og godt samarbeid, men teknisk sett har han ikke vært annet enn en registrert bruker på våre nettsider¹. Likevel stemmer det at vi har hatt et så tett samarbeid at det å velge oss som førstehåndskilde i denne saken ikke bør være noe problem.

Det kan samtidig være verdt å påpeke at Urospredere ikke er et underprosjekt av FriBit. Vi har vært så heldige å få lov til å samarbeide med teamet bak filmen, men vår organisasjon var ikke en gang lansert da de første opptakene til filmen ble gjort.

Da kommer kanskje det Hannemyr skriver tydeligere frem:

Den ideelle organisasjonen FriBit ønsket at det skulle være mulig å spre filmen Urospredere vha. fildeling . Dette satte Tono en stopper for, under henvisning til at musikksporet inneholder musikk fra Gatas parlament og Klovner i kamp, og denne musikken er det Tono som forvalter rettighetene til.

Som presisert er dette altså ikke vårt prosjekt. Når dette leses er det derfor viktig å huske på at vi ikke har hatt noe direkte med Tono å gjøre i denne saken. Vi har aldri tatt kontakt med Tono for å høre hva de har tenkt om dette, eller bedt dem gjøre noe med saken. Vi har observert det som har skjedd, hatt løpende kontakt med Valvik og jeg kommenterte dette ut fra vårt ståsted i denne artikkelen.

Videre skriver Cato Strøm i sin kommentar følgende:

Når det gjaldt spørsmålet om selve fildelingen ba vi kort om å få bekreftet at de aktuelle låtskriverne til musikken hadde godkjent at filmen skulle distribueres for nedlasting via bit-torrent uten avregning. Vi hadde dermed funnet en grei løsning på dette og skulle holde kontakten over påske.

Dette er en veldig pen omskrivning av problematikken. Det er helt riktig at Valvik har fått beskjed om å få bekreftelse fra låtskriverene om at filmen kan distribueres fritt, og at Tono og Valvik skulle komme frem til «en løsning». Det som derimot ikke har kommet frem, og som heller ikke kommer frem i det Cato Strøm her skriver, er at denne «løsningen» ikke nødvendigvis åpnet for fri og vederlagsfri fildeling av filmen. Det har alltid vært snakk om et vederlag, uansett om artistene har gitt uttrykk for noe annet.

Hvis det er slik at dette er feil, og at Tono har ment hele veien at filmen skulle kunne distribueres fritt og gratis over fildelingsnettverk er dette selvfølgelig bare positivt. Da vil jeg i så fall beklage at vi har fremstilt saken annerledes, men vil likevel anbefale Tono å uttrykkelig gi beskjed om dette neste gang. For det har aldri etter hva jeg er bekjent kommet noen beskjed til Valvik om at dette ville la seg løse uten betaling av vederlag.

Derimot fremstår det hele litt merkelig når Tono i følge Valvik ikke har gitt utrykk for at filmen skulle deles gratis, men samtidig ber artistene om å frasi seg retten til vederlag i denne sammenheng. Betyr det da at vederlaget skulle tilfalle Tono alene?

Valvik har skrevet at det er prisen på en avtale om fri fildeling av filmen som er diskutert med Tono. Dette er bra, og jeg er glad for å se at Tono kan tilpasse seg i enkeltsaker. Problemet er likevel at filmen ikke kan distribueres fritt uten vederlag. Poenget er ikke at prisen er for høy, men at det er en pris i seg selv – når artistene ikke ønsker betaling.

Det er veldig positivt å se at Tono faktisk er villige til å tilpasse seg fildelingsteknologi, men vi må ikke glemme at Urospredere er et nullprofittsprosjekt. Rettere sagt er det et prosjekt med større utgifter enn inntekter. Det er ikke en selvfølge at alle ønsker at egen musikk skal brukes gratis bare fordi et prosjekt ikke har profitt, men når det er slik som i dette tilfellet, hvor Gatas Parlament, Hank & Mari og Klovner i Kamp² har sagt at de ikke ønsker vederlag, burde det være mulig å oppfylle dette. Da blir det likevel rart å snakke om å komme frem til en løsning med vederlag.

For å oppsummere er det to problemer i denne saken. Det ene er å finne gode vederlagsordninger for innhold som skal distribueres i fildelingsnettverk, og her er det positivt at Tono åpner for dialog. Det andre er å gi artistene råderett over sine egne verk, slik at man selv kan bestemme om en bestemt bruk skal unntas vederlag. Her ser det ikke ut til å være like lett å nå frem hos Tono.

Vederlagsordninger kan være svært nyttige og forenkler hverdagen til artister, låtskrivere og musikkbrukere betraktelig. Det er mye enklere for artister og radiostasjoner at man har en felles organisasjon som organiserer vederlagene, enn at man skulle hatt individuelle avtaler mellom hver enkelt radiostasjon og artist. Likevel er det ikke gitt at selv om tanken er god, så fungerer det i praksis. Det er også et stort problem at Tono er den eneste instansen i Norge med tillatelse til å drive vederlagsordninger ovenfor blant annet TV og radio på musikkområdet.

Ofte høres argumentet om at «det er valgfritt å være med i Tono», og det er teknisk sett sant, men om du har lyst på penger fra radio og TV-bruk av din musikk er du nødt til å være med i Tono. Alternativet er nemlig ingen annen organisasjon, for Tono har et monopol på sine vederlagsordninger. Alternativet er at du selv ringer rundt til hver eneste radio- og TV-stasjon i Norge, spør om de spiller din musikk, og håper på at de er ærlige nok til å betale deg for det.

Da er vi enten nødt til å åpne for at andre har mulighet til å komme opp med et alternativ til Tono, slik at artistene selv kan velge den organisasjonen som forvalter deres rettigheter best, eller så er Tono nødt til å tilpasse seg sine egne artisters ønsker.

1. Det står i våre vedtekter at vi regner to typer medlemmer. Betalende og kun registrerte. Sistnevnte registrering finnes foreløpig ikke og vi regner ikke brukerregistrering i forum eller bloggen som medlemskap. [↩]
2. Klovner i Kamp ønsker nå å revurdere sitt standpunkt etter at dette har blitt en større sak, men var i utgangspunktet positive til at musikken kunne brukes gratis. [↩]

Kategori: Forretningsmodeller | 1 Kommentar » RSS 2.0 strøm over kommentarer