Ungdomspartiene arrangerer demonstrasjoner mot datalagringsdirektivet i dag, onsdag 30. mars, kl. 18.

Demonstrasjonene vil holdes i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Ålesund, Skien og Kristiansand. Du finner mer informasjon om sted og program på StoppDLDs hjemmesider.

Arrangørene skriver følgende om demonstrasjonene:

Alle ungdomspartier sier klart nei til datalagringsdirektivet. Onsdag 30. mars samles vi på Eidsvolls plass for å fortelle våre moderparti i stortingssalen at vi ikke vil leve i et Norge der staten erklærer kollektiv mistillit til sine egne borgere. Vi vil leve i et Norge fritt for overvåkning. Vi vil leve i et Norge fritt for datalagringsdirektivet.

Til tross for historisk sterk motstand, ser datalagringsdirektivet ut til å bli presset gjennom Stortinget med knappest mulig flertall. Dette er et svik mot fremtidige generasjoner, et svik vi som er unge idag ikke kan akseptere. Derfor går Sosialistisk Ungdom, AUF, Senterungdommen, Kristelig Folkepartis Ungdom, Unge Venstre, Unge Høyre og Fremskrittspartiets Ungdom sammen i en historisk bred allianse for å sende et klart signal til våre moderpartier på Stortinget.

Vi oppfordrer unge, gamle, partipolitikere og andre til å møte opp for et siste krafttak for personvernet. Stopp datalagringsdirektivet!

Organisasjonen Stopp DLD har annonsert en høringsuttalelse som alle kan skrive under på.

Nå kan du signere folkets høringsuttalelse om datalagringsdirektivet hos Stopp DLD. Organisasjonen annonserte i går at en høringsuttalelse er formulert og at alle som vil kan signere denne:

«Fra nå og frem til 11.april 2010 – dagen før høringsfristen går ut – kan alle som vil signere “folkets høringsuttalelse mot datalagringsdirektivet”. Målet er å sende inn en høringsuttalelse som ikke bare får frem argumentene, men også hvor brei den folkelige motstanden mot datalagringsdirektivet er.»

Du kan signere høringsuttalelsen her, og lese mer om direktivet her.

Datalagringsdirektivet kan omfatte fildelingssaker

Forleden dag skrev advokat Jon Wessel-Aas at direktivet kan komme til å omfatte langt flere lovbrudd enn de som har en strafferamme på tre år. Håvard Espeland i FriBit påpekte internt at dette kan bety at informasjon samlet inn gjennom datalagringsdirektivet kan bli utlevert i fildelingssaker:

«Vi har tidligere diskutert i FriBit hvorfor rettighetshaverne (IFPI, mv.) støtter DLD, selv om kravet for å få utlevert informasjon er strafferamme på minimum tre år (som ikke gjelder opphavsrettsbrudd). Min antagelse har vært at rettighetshaverne ønsket først å få innført direktivet, for så å utvide det til å gjelde opphavsrettsbrudd som
unntak. Det viste seg å være feil, og Jon Wessel Aas publiserte en artikkel i dag som argumenterer for at DLD slik den foreligger i dag allerede kan brukes i sivile saker!»

FriBit skal i løpet av påsken formulere et eget høringssvar.