Innlegg merket med ‘datalagringsdirektivet’

Demonstrasjoner mot datalagringsdirektivet

onsdag 30. mars 2011, kl. 12:36 av

Ungdomspartiene arrangerer demonstrasjoner mot datalagringsdirektivet i dag, onsdag 30. mars, kl. 18.

Demonstrasjonene vil holdes i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Ålesund, Skien og Kristiansand. Du finner mer informasjon om sted og program på StoppDLDs hjemmesider.

Arrangørene skriver følgende om demonstrasjonene:

Alle ungdomspartier sier klart nei til datalagringsdirektivet. Onsdag 30. mars samles vi på Eidsvolls plass for å fortelle våre moderparti i stortingssalen at vi ikke vil leve i et Norge der staten erklærer kollektiv mistillit til sine egne borgere. Vi vil leve i et Norge fritt for overvåkning. Vi vil leve i et Norge fritt for datalagringsdirektivet.

Til tross for historisk sterk motstand, ser datalagringsdirektivet ut til å bli presset gjennom Stortinget med knappest mulig flertall. Dette er et svik mot fremtidige generasjoner, et svik vi som er unge idag ikke kan akseptere. Derfor går Sosialistisk Ungdom, AUF, Senterungdommen, Kristelig Folkepartis Ungdom, Unge Venstre, Unge Høyre og Fremskrittspartiets Ungdom sammen i en historisk bred allianse for å sende et klart signal til våre moderpartier på Stortinget.

Vi oppfordrer unge, gamle, partipolitikere og andre til å møte opp for et siste krafttak for personvernet. Stopp datalagringsdirektivet!

Tekna og datalagring

søndag 28. mars 2010, kl. 20:31 av

Tekna snakker varmt om datalagringsdirektivet i deres høringsuttalelse.

I likhet med mange andre teknologer i Norge er jeg medlem av Tekna. Tekna er fagforeningen for de med masterutdanning innen teknologi og naturvitenskap og har over 53000 medlemmer. Med så mange medlemmer kan man anta at medlemmenes syn på viktige politiske saker ikke alltid er samstemt. Derfor overrasket det meg stort at jeg fant en høringsuttalelse med merknad fra Tekna på samferdselsdepartementets høringsside.

Uttalelsen fremholder krav om sterk kontroll med  bruk og oppbevaring av data som er viktige poenger uavhengig av om direktivet innføres. Uttalelsen avsluttes med et avsnitt som er såpass misforstått at jeg velger å gjengi det i sin helhet (min utheving):

Den totale mengde av elektroniske spor og muligheter for overvåkning er i dag slik at det nesten ikke er rom igjen som det enkelte menneske har full og selvstendig kontroll over. Personvernet bør derfor rettes inn mot at uvedkommende ikke får mulighet til å misbruke opplysninger. Under forutsetning av at myndighetene styrker kontroll- og sikkerhetsrutinene rundt bruk, lagring og oppbevaring av data, herunder at Stortinget oppretter et kontrollorgan eller kommisjon som er uavhengig i sin virksomhet, støtter Tekna innføring/implementering av DLD.

Det retoriske grepet «så lenge uvedkommende ikke får mulighet til å misbruke opplysninger» er i denne sammenhengen mindre relevant i forhold til hvordan direktivet påvirker personvernet. Det er faktisk langt mer interessant hvem som kan bruke opplysningene. Nylig har det kommet frem at opplysningene kan (og sannsynligvis vil) bli brukt utover de tilfeller med alvorlig kriminalitet. Jon Wessel Ås’ forklarer dette godt i sitt innlegg om bruk av direktivets database i sivilrettslige saker. Samtidig har politiet, ved hjelp av blant annet Aftenposten, drevet en kampanje til støtte for direktivet med trusler om at Norge blir en kriminell frihavn uten direktivet. Dette har også blitt grundig tilbakevist av blant annet Knut Johannessen, som i dette blogginnlegget forklarer hvorfor ikke dette stemmer.

Som medlem av Tekna har jeg ikke på noe tidspunkt blitt informert om, blitt invitert til debatt, blitt forespurt eller på noe som helst måte fått inntrykk av at Tekna er en forening som støtter dette enorme overtrampet av individuelle rettigheter. Sågar har Teknas eget medlemsblad publisert en kommentar om hvor farlig innføring av direktivet kan være. Tilbake i 2008 diskuterte etisk råd i Tekna direktivet. Det var på det tidspunktet ikke tatt noe standpunkt, og vi som medlemmer hørte ikke noe siden. Likevel ble et vedtak tydeligvis tatt, og Tekna som organisasjon og dermed tilsynelatende deres medlemmer støtter nå samlet direktivet i et uttalelse til departementet.

Personlig kan jeg ikke være medlem av en organisasjon som sterkt undergraver mine prinsipper. Tekna er en fagforening som representerer medlemmene, og jeg mener derfor det er helt galt av Tekna å avgi en høringsuttalelse som ikke representerer konsensus i foreningen.

Jeg sendte derfor et brev til Tekna hvor jeg anmodnet om å trekke uttalelsen. Velger Tekna å stå på dette standpunktet ser jeg dessverre det som nødvendig å finne en ny fagforening. Teknas generalsekretær velger å tilegne egne meninger om kontroversielle politiske saker som ikke hører hjemme under Teknas formål til Teknas medlemmer.

Jeg oppfordrer derfor alle Tekna-medlemmer til å sende et brev hvor man anmodner om at Tekna trekker uttalelsen tilbake. Høringsfristen går ut 12. april, så det er bare å skynde seg.

Signer folkets høringsuttalelse om datalagringsdirektivet

onsdag 24. mars 2010, kl. 14:49 av

Organisasjonen Stopp DLD har annonsert en høringsuttalelse som alle kan skrive under på.

Nå kan du signere folkets høringsuttalelse om datalagringsdirektivet hos Stopp DLD. Organisasjonen annonserte i går at en høringsuttalelse er formulert og at alle som vil kan signere denne:

«Fra nå og frem til 11.april 2010 – dagen før høringsfristen går ut – kan alle som vil signere “folkets høringsuttalelse mot datalagringsdirektivet”. Målet er å sende inn en høringsuttalelse som ikke bare får frem argumentene, men også hvor brei den folkelige motstanden mot datalagringsdirektivet er.»

Du kan signere høringsuttalelsen her, og lese mer om direktivet her.

Datalagringsdirektivet kan omfatte fildelingssaker

Forleden dag skrev advokat Jon Wessel-Aas at direktivet kan komme til å omfatte langt flere lovbrudd enn de som har en strafferamme på tre år. Håvard Espeland i FriBit påpekte internt at dette kan bety at informasjon samlet inn gjennom datalagringsdirektivet kan bli utlevert i fildelingssaker:

«Vi har tidligere diskutert i FriBit hvorfor rettighetshaverne (IFPI, mv.) støtter DLD, selv om kravet for å få utlevert informasjon er strafferamme på minimum tre år (som ikke gjelder opphavsrettsbrudd). Min antagelse har vært at rettighetshaverne ønsket først å få innført direktivet, for så å utvide det til å gjelde opphavsrettsbrudd som
unntak. Det viste seg å være feil, og Jon Wessel Aas publiserte en artikkel i dag som argumenterer for at DLD slik den foreligger i dag allerede kan brukes i sivile saker!»

FriBit skal i løpet av påsken formulere et eget høringssvar.