Solen går ned over Oracles hovedkvarter. Foto: Kevin Krejci. CC-by

På torsdag i forrige uke kunngjorde Oracle at de saksøker Google på grunn av en rekke Java-baserte teknologier i Googles mobile operativsystem, Android. Søksmålet ser nå ut til å skape en isfront mellom de to selskapene, og kan ødelegge Javas status som en åpen og fri plattform. Dersom søksmålet vinner gjennom vil det kunne skade hele det åpne Java-økosystemet.

Teknologien det er snakk om ligger i Dalvik, den virtuelle maskinen som Googles Android bruker til å kjøre Java-kode. Dalvik skiller seg fra Javas egen virtuelle maskin for mobile plattformer, Java ME, ved at den ifølge Google er utviklet fra bunnen av og ikke baserer seg på kode fra den offisielle Java-plattformen.

Dette er Oracle uenige i, og de mener at Google umulig kan ha bygget Dalvik uten å ha basert seg på kode fra Java ME. Dette betyr i så fall at Google bryter med patenter som Oracle overtok da de kjøpte opp Sun Microsystems i april.

Oracle kan være på trygg grunn

Teknologinettstedet Ars Technica har undersøkt forholdene rundt patenter og Java. De har kommet frem til at Oracle kan ha et godt grunnlag til å gjennomføre et søksmål mot Google.

Java er i utgangspunktet lisensiert fritt under GNU GPL og ble lisensiert med et unntak som tillater tredjeparter å lage programvare lenket mot Java uten å betale lisensrettigheter til Sun. Dette unntaket ble derimot aldri laget for Java ME.

I tillegg er det gitt fritak fra patentkrav i forbindelse med å lage egne virtuelle maskiner for Java, men disse er eksplisitt gitt for standardiserte varianter av virtuelle maskiner. Med andre ord gjelder fritaket kun for implementasjoner for fullverdige Java-platformer, noe Dalvik ikke er.

Dalvik skiller seg nemlig i så stor grad fra den opprinnelige Java-implementasjonen at programmer skrevet for Android og Dalvik ikke lar seg kjøre i standard Java og vice versa.

En dolk i ryggen

For bare kort tid siden var Oracle representert på den årlige Linux-konferansen LinuxCon der de snakket varmt om åpen kildekode og miljøet som eksisterer rundt dette. Det virket nok betryggende på mange som tidligere har vært skeptiske til Oracles forhold til åpen kildekode etter at de også tok over MySQL som en del av sitt oppkjøp av Sun. MySQL er databaseløsningen som tidligere var ansett som en av Oracles største åpne konkurrenter, og mange er fortsatt spente på MySQLs fremtid etter Oracles oppkjøp.

Til tross for varme og positive ord under konferansen har Oracle nå skapt en isfront mot det åpne programvaremiljøet. At Oracle saksøker Google, en av de største brukerne av Java-basert teknologi, skaper mistro til selskapet og vil for mange gjøre det mer utrygt å benytte seg av teknologi basert på Java og Android. Dette er synd, for det kan komme til å bremse utviklingen for samtlige i økosystemet, noe både Oracle og Google taper på, selv om Oracle kanskje stikker av med noen milliarder dollar i en eventuell rettssak.

Som Ars Technica skriver vil dette kanskje styrke alternativer som det helt åpne, mobile operativsystemet MeeGo som baseres på Linux og Qt, men på sikt taper likevel alle dersom søksmålet fører til mindre konkurranse mellom mobile operativsystemer og mer kniving mellom parter i det åpne programvaremiljøet.

The IFLA congress in Gøteborg

IFLA holds the libraries annual world congress, which in 2010 is held in Gothenburg, Sweden. It is a huge event with more than 3.000 participants from all over the world where library lovers meet. The theme for this years conference is “Open access to knowledge”, a topic very relevant to FriBit.

The FriBit members Øystein Jakobsen and Pål Lykkja submitted a proposal for a paper, which was accepted by IFLA and is being presented on thursday 12.08 in the Audiovisual and Multimedia section. The paper with the title “Genero – a way out of the Copyright dilemma” was submitted in english, and has been translated to chinese, french and spanish.

It is extremely rewarding that the Genero project not only was awarded €18.000 in funding by the norwegian ministry of technology, but is now published by IFLA. We hope the libraries will be interested in the project and decide to actively participate. As we create a new internet of content, it is imperative that the public libraries assume a large role, and not leave this important position to non-profits and for-profit organizations.

For bare ett år siden fikk svenske artister og låtskrivere utbetalt til sammen 500 000 svenske kroner for avspillinger fra Spotify. Nå er beløpet åttedoblet.

I følge STIMs eget nyhetsmagasin har svenske låtskrivere fått utbetalt 4 millioner svenske kroner av de årlige avkastningene til Spotify. Hvor mye hver artist får utbetalt er derimot ukjent, i følge TheLocal.se.

Streaming-tjenesten har den siste tiden vært i hardt vær på grunn av labre utbetalinger per avspilling. Dagbladet kunne senest i forrige uke melde at det norske plateselskapet daWorks fikk utbetalinger på i gjennomsnitt 0,009 kroner per stream. daWorks truer nå med å trekke hele sitt repertoar fra Spotify.

I tillegg har den norske paraplyorganisasjonen FONO kommet med et krav til Spotify om at gratismodellen må gjøres valgfri. De ber sine medlemmer revurdere avtalen med Spotify på grunn av de lave utbetalingene.

Når Spotify nå er i kraftig vekst, endelig begynner å få reklame fra andre bedrifter enn plateselskaper og har tatt igjen de fleste kommersielle norske radiostasjoner, bør det være lurt å vise tålmodighet med en ennå ung bedrift. Selv om inntektene kanskje er lave ennå, er det sjelden lurt å kaste seg av en bølge som for tiden vokser kraftig.

Og hvorfor er det ingen som stiller spørsmålet om hvor mye artistene tjener per avspilling på CD-er?

ASCAP går til kamp mot fri kultur ved å oppfordre egne medlemmer til å donere penger til organisasjonen.

ASCAP (American Society of Composers, Authors and Publishers) er en amerikansk rettighetsorganisasjon tilsvarende norske TONO. De har lenge kjempet for strengere lovverk rundt opphavsrett, men har nå tatt et noe uventet skritt for å vinne terreng.

Nå ber de nemlig alle sine medlemmer om å donere penger i kampen mot organisasjoner som Creative Commons, Electronic Frontier Foundation og Public Knowledge. De begrunner dette med at disse organisasjonene underminerer Copyright ved å arbeide for Copyleft. ASCAP skriver:

They say they are advocates of consumer rights, but the truth in these groups simply do not want to pay for the use of our music. Their mission is to spread the word that our music should be free.

Public Knowledge har svart på tiltale og Creative Commons kom også med et tilsvar kort tid etter. Blant annet uttalte Public Knowledge følgende:

Public Knowledge advocates for balanced copyright and an open Internet that empowers creators and the public.  What we oppose are overreaching policies proposed by large corporate copyright holders that punish lawful users of technology and copyrighted works.

I likhet med TONO i Norge representerer ASCAP en rekke artister og tekstforfattere i USA. Det at de nå går ut mot de ovennevnte organisasjonene kan virke en smule absurd, da disse organisasjonene jobber hardt for å gi artister et frivillig alternativ til tradisjonell opphavsrett. Det er med andre ord artisten selv som bestemmer om han eller hun ønsker å bruke for eksempel en Creative Commons-lisens på sine verk.  Når ASCAP nå ber om penger for å motarbeide disse organisasjonene ber de samtidig om penger til å svekke deres egne medlemmers valgfrihet. Det er likevel ikke så rart, med tanke på at frie lisenser ofte flytter kontrollen bort fra de store rettighetsorganisasjonene som ASCAP og over til forbrukerne og artistene.

Dette er ikke første gang ASCAP havner i kontrovers, da de har blant annet truet speiderjenter med søksmål for piratvirksomhet for å synge “Row row your boat” rundt leirbålene uten å betale lisensavgift.

ASCAPs kamp mot fri kultur blir også støttet av NMPA (National Music Publishers Association). NMPA er et av de syv medlemmene i lobbyorganisasjonen IIPA  (International Intellectual Property Alliance) som tidligere i år gikk ut og erklærte at Indonesia måtte regnes som en piratnasjon fordi de næret ideer om økt bruk av fri programvare i det offentlige.

Det er tydelig at flere organisasjoner som jobber for en sterkere opphavsrett nå mobiliserer kraftig for å slå ned på alt som kan minne om et alternativ til deres eget herredømme, om det så er lovlige alternativer eller ikke. Kampen om hvorvidt kunnskapen skal være fri eller ikke begynner å tilspisse seg, noe som også er beskrevet av blant annet William Patry i boken Moral Panics and the Copyright Wars og av ukebladet Ny Tid.

FriBit vil aktivt arbeide for at bruk av frie lisenser skal øke i popularitet og at vi får på plass nye forretningsmodeller rundt disse slik at forholdene blir bedre for både artister, brukere og befolkningen forøvrig.

Det er totalt 17 prosjekter som får utdelt støtte, og ikke mindre enn to av disse prosjektene stammer fra FriBit. Genero får 137 000 kroner i støtte, mens Informed Individual får 150 000 kroner. Midlene skal brukes til å få på plass pilotløsninger i begge prosjektene.

Fornyingsdepartementet hjelper frie lisenser

Øystein Jakobsen mottok Nettskap-diplomet for Genero. Foto: Krister Brandser.

Genero er FriBits mest ambisiøse prosjekt som tar sikte på å lage et åpent distribusjonssystem av fri kultur og kunnskap. Målet er å gi fri kultur og kunnskap en sterk økonomisk plattform, samtidig som fortrinnet man har over proprietær kultur i form av deling og spredning ivaretas.

Essensen i Genero er at det er et åpent og fritt register som innehar både informasjon om selve verkene i tillegg til hvilken lisens det har og til hvilken pris de kan videreformidles. Et samlet og åpent register gjør at artister som bruker frie lisenser når ut til langt flere enn ellers, og med langt færre mellomledd.

Det er kanskje vanskelig å tro at man kan tjene penger på noe som er gratis og fritt, men det finnes mangfoldige eksempler på at det likevel er mulig. Artisten Brad Sucks tjente nok på at folk kjøpte de første sangene hans til å lage sitt første album. Også for store band har det vært penger å tjene på ting som er fritt tilgjengelig. Nine Inch Nails solgte for over $750 000 på to dager da de slapp sitt album med en Creative Commons lisens. Og i spillbransjen har man nå fått øynene opp for alternative forretningsmodeller etter at Humble Indie Bundle samlet inn over 1,25 millioner dollar ved å selge spill man kunne få gratis.

Det er med andre ord mye penger som ligger i denne typen forretningsmodeller, men det er ennå få etablerte systemer for salg og distribusjon. Det er her Genero kommer inn med et salgs- og distribusjonssystem som skal forkorte veien mellom produsent og forbruker av fri kultur og kunnskap.

Med stor glede ser vi at Fornyingsdepartementet velger å støtte vårt prosjekt og dermed gir rettighetshavere som velger frie lisenser bedre levekår.

Forbrukervalg i fokus

Rune Forberg mottok Nettskap-diplomet for Informed Individual

Informed Individual er et prosjekt som skal gi forbrukerne informasjon om produkter og bedrifter rett i fanget der man trenger det. I praksis kan det realiseres ved skanning av strekkoder med mobiltelefon eller med en plugin i nettleseren. Informasjonen skal organiseres slik at man lettere kan få informasjon kun fra de man stoler på, i motsetning til andre systemer for anmeldelser som ofte kan “kuppes” ved å lage mange brukere som mener det samme. I tillegg skal prosjektet samle data fra ulike kilder for å bedre gi et bilde av forholdet mellom ulike bedrifter og organisasjoner – informasjon som kan være nyttig når man skal gjøre seg opp en mening om et produkt er bra eller ikke.

Informed Individual er et selvstendig prosjekt, men drives i stor grad av personer i FriBit og støttes av et tett samarbeid med FriBit som organisasjon. Det er derfor veldig gledelig for oss å se at prosjektet nå får midler til å sette hjulene i sving.

Årsmøtet blir onsdag 16. juni kl. 17 i Lille auditorium i Informatikkbygningen, Gaustadalléen 23 i Oslo. Kart finner dere her.

Fra den omstridte episoden "200" med bamsedrakten som egentlig inneholder Julenissen og ikke Muhammed.

Dagbladet meldte for et par uker siden at MTV nekter å videreselge rettighetene til å vise South Parks dobbeltepisode om Muhammed og ytringsfrihet. I South Parks episode nummer 200 forsøker de å fornærme så mange som mulig, der de lar samtlige kjendiser som tidligere har blitt parodiert dukke opp på ny. I episoden truer kjendisene, inkludert Tom Cruise, Oprah og Barbara Streisand (nok en gang som «Mecha Streisand») med injuriesøksmål hvis de ikke overleverer Profeten Muhammed. Formålet er å stjele Muhammeds unike beskyttelse mot fornærmelse slik at ingen av kjendisene kan bli gjort narr av igjen.

Matt Stone og Trey Parker tegnet Muhammed, men figuren ble i ettertid sensurert ut av Comedy Central. I et intervju med Huffington Post sier de følgende:

«In the 14 years we’ve been doing South Park we have never done a show that we couldn’t stand behind. We delivered our version of the show to Comedy Central and they made a determination to alter the episode. It wasn’t some meta-joke on our part. Comedy Central added the bleeps. In fact, Kyle’s customary final speech was about intimidation and fear. It didn’t mention Muhammad at all but it got bleeped too. We’ll be back next week with a whole new show about something completely different and we’ll see what happens to it.»

Hele dobbeltepisoden handler om hvor redd folkene i South Park er for å vise Muhammed offentlig, noe som blir ganske ironisk da Comedy Central til og med sensurerer navnet «Muhammed» i del to av episoden. Da hele sluttalen til Kyle om hva de har lært i løpet av dagen også blir sensurert kan det virke som om Comedy Central vil fremstille sensuren som en del av episoden.

I et annet intervju som ligger tilgjengelig på YouTube uttrykker de videre misnøyen med sensuren.

Norge og sensur

I år er det 30 år siden Life of Brian ble sensurert i Norge på grunn av blasfemisk innhold. Monty Python benyttet humor og satire for å kritisere kirken, og filmen var svært kontroversiell.

Sensuren i Norge ble opphevet noen år senere, da med en forklaring om at Brian ikke er Jesus. Monthy Python fortsatte å kritisere kirken med filmen Meaning of Life, som hadde originalt undertittelen “It took God six days to create the Earth, and Monty Python just 1 hour and 48 minutes to screw it up”.

Når MTV nekter å videreselge internasjonale visningsrettigheter er det ikke lenger norsk lovgivning som står i veien, men opphavsretten. Det er ikke uvanlig at opphavsrett blir brukt som middel for å hindre videre visning av kontroversielle ytringer, til tross at dette ligger langt unna opphavsrettens formål. Den skal egentlig gi artister et insentiv til å skape, intensjonen var aldri at “uønskede” ytringer skulle finne sted. Det at vi finner usensurerte versjoner av episoden i flere fildelingsnettverk demonstrerer også den viktige rollen frie og usensurerte distribusjonskanaler har fått i dag – uansett om man mener at fildeling ødelegger for musikk og filmproduksjon.

Debatten rundt Muhammed-karikaturer har blitt en svært følelsesladet debatt, der man setter kjerneverdier opp mot hverandre. Respekt for ytringsfriheten settes opp mot respekt for religiøse personer. Det som er synd er at denne debatten har utviklet at ekstreme grupper tyr til trusler og vold. Dette gjør det vanskelig å føre en dialog om den egentlige konflikten mellom respekt for religion og ytringsfrihet.

FriBits formål er blant annet å styrke ytringsfriheten i Norge. Da kan det være på sin plass å presisere at ytringsfriheten ikke handler om å få si det man vil uten motsvar. Den handler like mye om at andre har rett til å kritisere deg for det du sier, på lik linje som din rett til å si det. Derfor er det åpenbart lov å kritisere, ja, du kan til og med hate, karikaturtegnere for å tegne Muhammed, men man har ingen rett til å true noen på livet av den grunn. At det er trusler og vold som havner i fokus er synd. Det virker ødeleggende for de som ønsker en debatt om temaet og det kan i verste fall kan legge en avskrekkende demper på debatten.

Phillip Pullmann oppsummerer dette veldig godt i en pressekonferanse der han omtaler boken sin “The Good Man Jesus and the Scoundrel Christ”;

«Ingen har rett til å gå igjennom livet uten å bli støtt. Du har rett til å overse boken min og du har rett til å klage til meg om den, men du ingen har rett til å hindre meg i å skrive den.»

Øystein Jakobsen fra FriBit

Thomas Gramstad fra EFN

Lars Håkonsen fra HiT

En skyttergravskrig

Opphavsrettsdebatten har lenge vært en skyttergravskrig. På den ene siden står underholdningsbransjen med sitt syn på kopiering som tyveri, og med vilje til å bruke ekstreme virkemidler for å stoppe kopiering, mens på den andre siden har flere krevet fri flyt av informasjon uten begrensinger. FriBit forsøker å være en løsningsorientert stemme i denne debatten, med et fokus på nye forretningsmodeller og teknologier, kunnskapsøkonomien, personvern og nettnøytralitet.

Under Krev Svar-kampanjen kom det frem at en revurdering av åndsverksloven er under utarbeidelse. Det var stor spenning knyttet til hvordan Kulturdepartementet kom til å gå frem, og deres valgte metode var ikke uten kontrovers. De valgte et mandat som gikk utelukkende ut på å bekjempe fildeling, og de valgte en referansegruppe med et flertall av bransjeinteresser. Dagbladet kalte det en fildelingsdebatt uten takhøyde og etterlyste både FriBit og EFN som deltakere. Dagens Næringsliv publiserte en dobbeltside med intervju av FriBit, og Digi.no skrev en artikkel som ble mye diskutert.

FriBit og EFNs innspill

Selv om vi ikke ble invitert til å sitte i selve gruppen, ble både FriBit og EFN forespurt av Kulturdepartementet om å holde hvert sitt 15 minutters innlegg for referansegruppen. Det var ikke mye tid til disposisjon, men vi bestemte oss for å gjøre det beste ut av det.

Som representant fra FriBit var jeg først ut, og begynte med å besvare gruppens spørsmål om hvordan man best bekjemper fildeling. Jeg mener  den beste løsningen er at underholdningsbransjen rett og slett tilbyr det publikum etterspør – gi folk det de vil ha. En undersøkelse FriBit har gjennomført, der nærmere 1000 fildelere har blitt spurt om hvorfor de benyttet fildelingstjenester, ga noen detaljerte svar på dette. Vi vil etterhvert legge ut hele kildematerialet, men har i mellomtiden laget en utskrift av resultatet:

Deretter påpekte jeg at temaet naturligvis er langt mer omfattende enn man klarer å rekke over i løpet av 15 minutter.  Alle i referansegruppa fikk derfor delt ut en minnepenn med anerkjente forskningsartikler, bøker og dokumentarfilmer som beskriver problemstillingen i større detalj. Innholdet til minnepennen er lagt ut for nedlastning.

Videre fulgte vi opp med å minne alle på om at formålet med åndsverksloven er å legge til rette for at samfunnet tilføres kunnskap og kultur, og at opphavsretten bare er et virkemiddel for å nå dette større målet – den er ikke et mål i seg selv. FriBit ønsker at uavhengig og kvalitetssikret forskning skal redegjøre for hva som gagner samfunnet som helhet, og at dette skal være retningsgivende for opphavsrettspolitikken. Ikke hva som gagner enkelte bransjeinteresser. Da referansegruppen ikke hadde noen samfunnsforskere med seg, hadde vi invitert  Lars Håkonsen, medforfatter av den prisvinnende artikkelen Ulovlig fildeling av musikk – hva bør gjøres når ny teknologi truer opphavsretten?.

Lars holdt videre et svært sterkt innlegg om kultur og samfunnsøkonomi, og trakk frem en rekke viktige hensyn å ta i en prosess for å utarbeide lovverk – deriblant at fildeling totalt sett er et samfunnsgode, ikke et onde :

Thomas Gramstad fra EFN fulgte deretter opp med sin presentasjon, hvor han blant annet fokuserte på tre punkter:

1. Frie lisenser – Grunnstein i den digitale økonomien
2. Nett-tilgang – En grunnleggende rettighet
3. CopyFraud – Et problem som må løses

En saklig debatt videre

Referansegruppen skal levere sin innstilling 1. juni, og det gjenstår å se hvor mange av våre standpunkter som blir tatt til følge. Det er verdt å merke seg at tonen i gruppen var seriøs, og heldigvis fri for de sedvanlige utspillene om at “kopiering er tyveri” og “åndsverk er eiendom”. Det er nå håp for at man kan ha en saklig diskusjon fremover, og la anerkjente forskere ta en markant posisjon i denne viktige samfunnsdebatten.

Det som også er verdt å merke seg er at Kulturdepartementet arrangerer et åpent høringsmøte om ulovlig fildeling den 14. juni fra 0900-1500. Vi håper at alle som mener dette er et viktig tema tar seg tid og stiller opp.

• Du betaler det du selv vil
• Omsetningen deles mellom utviklerne og veldedighet
• Garantert ingen mellommenn
• Spillene er helt DRM-frie
• Spillene er tilgjengelig både til Windows, MAC og Linux
• Du kan kjøpe gavekoder du kan gi til venner

På fredag skrev vi at pakken hadde samlet inn 2.5 millioner kroner. Nå har pakken vakt så mye oppmerksomhet at den i skrivende stund har samlet inn over 7 millioner kroner!

Humble Indie Bundle - nå som open source!

Som takk for responsen la utviklerne til det prisvinnende spillet Samarost 2 til pakken, samt at EFF ga Pioneer medlemskap som inkluderer “top shelf swag” til de første 30 som donerte over $100. Som om ikke det var nok, har 4 av 5 utviklere nå besluttet å slippe spillene som fri programvare. De påpeker også at spillene kommer til å bli free as in speech, not as in beer.

Dette er nok et eksempel på at dersom man behandler kunder, fans og brukere på en hyggelig måte, blir responsen deretter. Vi håper dette er et eksempel til etterfølgelse også for norske spillutviklere, filmskapere og musikere. Tidligere har vi påpekt at det ikke er uautorisert kopiering som er fienden i en verden som flommer over av spill og musikk, men obskuritet – det å forsvinne i mengden. Wolfire Games har fått skrevet navnet sitt i historiebøkene, uten å bruke en krone på markedsføring.

I applaus har FriBit donert $100 til pakken, med en aldri så liten forespørsel om at siste spillet – World of Goo – også slippes som fri programvare.

FADs Nettskap 2.0

2010 er det store året for frislipp av offentlige data. Åpne data-bevegelsen har kjempet for dette lenge – også i Norge, og nå skjer det ting! I USA har de opprettet data.gov og i England er det opprettet data.gov.uk. Parallelt med frislipp av offentlig data ser vi også en økning i brukerskapte tjenester som kombinerer datakilder for å skape noe nytt, og offentlige data er ofte populære innslag i disse tjenestene. Et eksempel på en flott tjeneste er britiske They Work For You, som knytter video og transkripsjoner fra parlamentet opp mot talen. For å stimulere til nye tjenester har man eksempelvis i Nederland organisasjonen Digitale Pioniers, som støtter og finansierer nyskapere med gode idéer som kan utvikles for lav kost. Denne typen stimulering blir mer populær og nå har det norske Fornyingsdepartementet utlyst sin egen Nettskap 2.0, men selv om data.norge.no er lansert, er det en lang vei å gå for at data skal bli frigjort som veldokumenterte API-er med en fri lisens.

Konkurransen Nettskap 2.0 skal dele ut 2,5 millioner kroner til personer og bedrifter med gode idéer rundt verdiskaping, fornying og demokratisk deltagelse. Utlysningsteksten sier:

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) ønsker å legge til rette for at vi på best mulig måte utnytter de muligheter utvikling av tjenester og teknologi gir. Dette er avgjørende for å kunne nå de IKT-politiske målene om økt verdiskaping, fornying og demokratisk deltakelse. Derfor lyser vi nå ut prosjektmidler som skal bidra til å synliggjøre hvilket potensial som er knyttet til tjenesteutvikling og forretningsmodeller basert på såkalt web 2.0-teknologi – brukergenerert innhold. Vi har valgt å kalle utlysningen Nettskap 2.0.

Nederlandske Digitale Pioniers

Selv om konkurransen er et flott initiativ, håper vi at dette ikke bare blir et blaff. Vinklingen til nederlandske Digitale Pioniers er at det er en organisasjon som fortløpende vurderer idéer, og tilbyr kompetanse, prosjektstøtte og erfaring for å få prosjektene til å lykkes. Det bør etableres en tilsvarende rolle hos en norsk organisasjon, som har anledning å utvikle et samfunn og en kultur rundt demokratisk og brukerstyrt nyskapning. Med fri programvare, frie data og mye fri kunnskap er det kort vei fra idé til resultat.

Fristen gikk ut 9. mai, og konkurransen har fått fantastiske 135 søkere som ber om tilsammen 28 millioner kroner. Både initiativet og deltagelsen er imponerende. Minst to søknader er levert inn av FriBit-medlemmer. Vi ønsker dem naturligvis lykke til!