FriBit og Elektronisk Forpost Norge har tatt til orde for å få svar fra politikerne på spørsmål om Internetts fremtid. Dette er et resultat av en kollektiv misnøye på nett med partienes stillhet rundt viktige prinsippspørsmål om sensur, overvåkning, opphavsrett og personvern.

Nå har vi fått svar.

Samtlige stortingspartier har nå svart på spørsmålene, med unntak av Høyre som ga beskjed om at de ikke hadde anledning. I tillegg har det kommet svar fra Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Norges Kommunistiske Parti. På noen områder er det tverrpolitisk enighet, på andre områder varierer svarene veldig.

Svarene finner dere her.

Nylig fulgte en rekke kulturarbeiderorganisasjoner opp med kampanjen «Dele – Ikke stjele». Dette er en kampanje hvor initiativtakerne «krever at de politiske partiene tydelig flagger sitt syn på piratkopiering og tar avstand fra tyveri av åndsverk» i følge Aftenposten. Kampanjen har kjøpt annonseplass i de store norske avisene, det har blitt skrevet kronikker og
kommentarer, i tillegg til at det skal arrangeres en paneldebatt.

Copyleft og Copyright

Selv om både «Krev svar» og «Dele – ikke stjele» vil ha svar fra politikerne er det likevel en fundamental forskjell mellom bevegelsene. Det kan tydeligst beskrives som et skille mellom copyright og copyleft.

«Dele – ikke stjele» står her for copyright, mens organisasjonene FriBit og EFN som står bak «Krev svar» jobber for å styrke copyleft. Og her er det viktig ikke å snuble i meningen bak ordene.

Copyleft er ikke en direkte motsetning til copyright og opphavsrett, men snarere en protest mot opphavsrettens effekter. Bevegelsen rundt copyleft jobber faktisk på mange områder for å styrke opphavsretten. Spesielt retten til å erkjennes for egne verk.

Derimot skiller copyleft seg ut når det gjelder holdingen til delingskultur. Å dele åndsverk under frie lisenser, for eksempel Creative Commons, er å ta del i copyleft- bevegelsen. Med en fri lisens gir man typisk fra seg retten til å saksøke privatpersoner som følge av at de deler ett av dine verk med andre privatpersoner. Dette er en holdning som tar innover seg at nettet gir nye muligheter og utfordringer, samtidig som man viser hvordan en ønsker å møte disse.

Copyleft betyr på ingen måte at man gir fra seg muligheten til å tjene penger på egne verk. Det er i arbeidet med å finne gode forretningsmodeller for copyleft at fokuset til EFN og FriBit nå ligger. Vi jobber med å utforme løsninger som skal skape en positiv økonomi rundt fri kultur og fri kunnskap, slik at man både kan dele verkene fritt samtidig som man tjener penger
på dem. FriBits «Genero» er et prosjekt med dette som målsetting.

Det finnes både store og små eksempler på at copyleft er verdifullt både for skaperen og samfunnet. De meste kjente er nok prosjekter som Wikipedia, Linux, OpenOffice.org og Firefox, mens det også vokser frem kulturprosjekter som Jamendo og ccMixter.

(mer…)

Oppdatering: Videoen fra pubmøtet er nå lagt ut på nett.

FriBit arrangerer positivt pubmøte på Gloria Flames lørdag 5. september kl. 1800. Møtet blir en diskusjon om prinsipper og er inndelt i to deler: Den første delen skal omhandle spørsmålsstillingene tatt opp i «Krev Svar»-kampanjen rundt overvåkning, sensur og borgerrettigheter. Her vil det åpnes for spørsmål fra publikum som ikke ble besvart i kampanjen.

I den andre delen fjernes alt av partilinjer. Vi vil skissere en fremtid vi er stolte av å gi til neste generasjon, og forsøker å avdekke de prinsippene som kan lede vei. Her fører vi praten inn på gode, fremtidige løsninger, i en ideell verden. Deretter spisses debatten inn på hvordan disse kan realiseres fra utgangspunktet vi har nå.

Følgende debattanter stiller:

Jørund Leknes, politisk rådgiver, Sosialistisk Venstreparti
Hanna Marcussen, 1. kandidat i Oslo, Miljøpartiet De Grønne
Christoffer Torris Olsen, nestleder, Unge Venstre
Mimir Kristjansson, kulturpolitisk talsmann, Rødt
Margaret Eide Hillestad, 1. kandidat Oslo, Senterpartiet
Glenn Simon Nerdal, Trainee for Stortingsgruppa, Fremskrittspartiet
Andreas Halse, bystyrerepresentant, Oslo Arbeiderparti

Elektronisk Forpost Norge (EFN) og FriBit utfordrer partiene til å svare på spørsmål om hvordan vår digitale fremtid vil se ut om de kommer til makten.

De neste fire årene vil være avgjørende for hvordan vår digitale hverdag vil se ut i fremtiden. I løpet av denne stortingsperioden vil vi forme vårt forhold til digital opphavsrett, Internett som samfunnsarena og personvern på nettet. Derfor lanserer vi kampanjen «Krev svar», som bygger videre på bølgen av oppmerksomhet rundt Datalagringsdirektivet, fildelingsdebatten og «Max Manus-saken».

Spørsmålene ble i går sendt ut til de politiske partiene og vi har bedt om svar innen 28. august.

Høyaktuelle tema

Med Datalagringsdirektivet på trappene og lovverk som HADOPI og LOPPSI i intens debatt internt i EU, er det nødvendig at våre politikere tar et standpunkt og forteller velgerne hvordan de vil gå frem om de kommer til makten.

Utviklingen har vært ekstrem på denne fronten de siste årene. Det må ikke bli en årsak til at politikerne avstår fra å røre ved disse spørsmålene. I stedet må det være en god grunn til å ta disse sakene på alvor og gi velgerne svar på hvordan de vil handle.

Denne sommeren har det blitt arrangert en bloggstafett over hele landet mot Datalagringsdirektivet. Til nå har over 130 bloggere deltatt og debatten pågår fremdeles.

#krevsvar

Vi har tatt inspirasjon fra #krevsvar-kampanjen som startet opp i forbindelse med den såkalte «Max Manus-saken». Dette var en bevegelse på nettsamfunnet Twitter med initiativ fra teknologikommentator Anders Brenna. Vi mener at spørsmålene som reiste seg rundt saken er viktige, men saken bør også settes inn i en større helhet. Derfor vil vi kreve svar av alle politiske partier og sørge for at det blir gitt oppmerksomhet til disse sakene.

Flere politikere har gitt uttrykk for at disse spørsmålene ikke vil bli valgkampsmateriale. Internett er en sterkt voksende samfunnsarena. Da er det viktig at vi tvinger politikerne til å ta stilling til hvordan vi skal forholde oss til denne arenaen.

Krev Svar er en kampanje som åpner for synspunkt og spørsmål fra alle parter, uavhengig av politisk ståsted og ideologi. Vi åpner for debatt med alle som har ulike meninger og holdninger til hva nettets fremtid skal innebære. Det vi har felles er at vi krever klare svar fra politikerne om deres posisjon i forkant av valget.

I forbindelse med saken om konsesjonen til Advokatfirma Simonsen sendte EFN (Elektronisk Forpost Norge) i går ut en pressemelding. Vi i FriBit stiller oss bak denne pressemeldingen og gjengir den derfor i sin helhet her.

Pressemelding fra EFN (Elektronisk Forpost Norge)
Oslo, torsdag 4. juni 2009

Datatilsynet må si nei til å fornye konsesjonen til Simonsen!

Siden 2006 har advokatfirmaet Simonsen hatt en midlertidig konsesjon til å drive overvåkning og lagring av IP-adresser i fildelingsnettverk. Formålet har vært å samle og lagre bevis mot IP-adresser som ser ut til å drive med ulovlig fildeling, for å eventuelt bruke disse i straffesaker eller private søksmål ved senere anledninger.

Nå skal konsesjonen fornyes igjen, Datatilsynet skal ha et møte om saken fredag 5. juni, og i denne forbindelse sier Datatilsynets Ove Skaara følgende i et intervju[1]: «Som konsesjonshaver har Simonsen opptrådt veldig ryddig. Hvilken konklusjon vi kommer til å lande på i forhold til en eventuell fornyet konsesjon har jeg ikke grunnlag for å si noe om», sier Skaara.

EFN er sterkt uenig, og vil gi to eksempler på det motsatte. I 2007 sendte advokatfirmaet ut krav til nett-tilbyderne om å få identiteten bak IP-en til flere Internettleverandører[2]. Ideen var å skremme fram tilståelser ved å sende følgende brev til kunder de hadde IP-ene til. Vanlige nettbrukere har ingen måter for å finne ut om de allerede befinner seg i Simonsens register, eller hva som eventuelt er lagret der. For Internettleverandørene å gå med på Simonsens krav ville ha vært i strid med taushetsbestemmelsene i Ekomloven. Advokatfirmaet krevde altså at Internettleverandørene skulle bryte loven.

I Stavanger ble domsavsigelsen i Max Manus-saken hemmeligholdt på advokatfirmaet Simonsens forespørsel[3,4,5,6]. «Dette er i seg selv merkelig og mistenkelig, og i strid med rettsstatens og demokratiets prinsipper», sier Thomas Gramstad, leder i EFN. «Disse to eksemplene viser at advokatfirmaet Simonsen slett ikke opptrer ryddig, men ønsker å kunne opptre i strid med rettsstatens prinsipper når det passer dem. Selvtekt fra rike aktører og hemmelige rettssaker og dommer er noe vi kjenner fra land med styresett vi ikke ønsker å sammenligne oss med», konstaterer Gramstad.[7]

(mer…)