For bare ett år siden fikk svenske artister og låtskrivere utbetalt til sammen 500 000 svenske kroner for avspillinger fra Spotify. Nå er beløpet åttedoblet.
I følge STIMs eget nyhetsmagasin har svenske låtskrivere fått utbetalt 4 millioner svenske kroner av de årlige avkastningene til Spotify. Hvor mye hver artist får utbetalt er derimot ukjent, i følge TheLocal.se.
Streaming-tjenesten har den siste tiden vært i hardt vær på grunn av labre utbetalinger per avspilling. Dagbladet kunne senest i forrige uke melde at det norske plateselskapet daWorks fikk utbetalinger på i gjennomsnitt 0,009 kroner per stream. daWorks truer nå med å trekke hele sitt repertoar fra Spotify.
I tillegg har den norske paraplyorganisasjonen FONO kommet med et krav til Spotify om at gratismodellen må gjøres valgfri. De ber sine medlemmer revurdere avtalen med Spotify på grunn av de lave utbetalingene.
Når Spotify nå er i kraftig vekst, endelig begynner å få reklame fra andre bedrifter enn plateselskaper og har tatt igjen de fleste kommersielle norske radiostasjoner, bør det være lurt å vise tålmodighet med en ennå ung bedrift. Selv om inntektene kanskje er lave ennå, er det sjelden lurt å kaste seg av en bølge som for tiden vokser kraftig.
Og hvorfor er det ingen som stiller spørsmålet om hvor mye artistene tjener per avspilling på CD-er?
Torsdag 20. mai holdt jeg, Lars Håkonsen fra Høgskolen i Trøndelag og Thomas Gramstad fra EFN innlegg for Kulturdepartementets referansegruppe for ulovlig fildeling.
Øystein Jakobsen fra FriBit
Thomas Gramstad fra EFN
Lars Håkonsen fra HiT
En skyttergravskrig
Opphavsrettsdebatten har lenge vært en skyttergravskrig. På den ene siden står underholdningsbransjen med sitt syn på kopiering som tyveri, og med vilje til å bruke ekstreme virkemidler for å stoppe kopiering, mens på den andre siden har flere krevet fri flyt av informasjon uten begrensinger. FriBit forsøker å være en løsningsorientert stemme i denne debatten, med et fokus på nye forretningsmodeller og teknologier, kunnskapsøkonomien, personvern og nettnøytralitet.
Under Krev Svar-kampanjen kom det frem at en revurdering av åndsverksloven er under utarbeidelse. Det var stor spenning knyttet til hvordan Kulturdepartementet kom til å gå frem, og deres valgte metode var ikke uten kontrovers. De valgte et mandat som gikk utelukkende ut på å bekjempe fildeling, og de valgte en referansegruppe med et flertall av bransjeinteresser. Dagbladet kalte det en fildelingsdebatt uten takhøyde og etterlyste både FriBit og EFN som deltakere. Dagens Næringsliv publiserte en dobbeltside med intervju av FriBit, og Digi.no skrev en artikkel som ble mye diskutert.
FriBit og EFNs innspill
Selv om vi ikke ble invitert til å sitte i selve gruppen, ble både FriBit og EFN forespurt av Kulturdepartementet om å holde hvert sitt 15 minutters innlegg for referansegruppen. Det var ikke mye tid til disposisjon, men vi bestemte oss for å gjøre det beste ut av det.
PiratPartiet fikk i kveld 7.1% av stemmene i det svenske EU-parlamentsvalget. Dette holdt til ett mandat i parlamentet. Om man fulgte SVTs valgvake kunne man se at partiets velgere for det meste befant seg i gruppen mellom 18 og 30 år, og at det var en stor overvekt av mannlige velgere.
Partiet ble utpekt som valgets store vinnere, og suksessen må nok ses i kjølvannet av alt som har hendt rundt integritet, personvern, menneskelige rettigheter og rettssikkerhet i debatter og lovforslag i Sverige det siste året. FRA-loven, IPRED-loven og datalagringsdirektivet, bare for å nevne noen. De fleste av disse lovforslagene har utgangspunkt i EU-direktiver, og partiet satset derfor hardt på å komme inn for å tilføre EU noe de anser som svært viktig kompetanse om Internett i sin helhet. Det skal bli spennende å se om de lykkes, og om vi fremover får mer borgervennlige direktiver som følge av dette.
Dette innlegget ble opprinnelig publisert i Aftenposten i dag, men ble dessverre gjengitt med formaterings- og skrivefeil.
Vi har derfor valgt å publisere det her.
Erik Honoré har dratt i gang et opprop blant musikerne for å vise at musikerne står samlet mot piratkopiering. I forrige uke fulgte han opp med et innlegg i Aftenposten om ulike myter knyttet til temaet. Det er positivt at dette trekkes frem, for det gir en god mulighet til å oppklare og avkrefte en del tanker ulike parter har gjort seg opp om temaet.
Derfor henger vi i FriBit oss på og presenterer våre tanker om de samme mytene:
1. Det er vanskelig å få tak i musikken på lovlig vis.
Ting har endret seg, og det er ikke så vanskelig lenger å få tak i musikken på lovlig vis, men det er fortsatt mye som kunne vært bedre med Spotify og iTunes.
Spotify skal riktignok være unnskyldt da de ennå er i beta. Likevel har de allerede en veldig god tjeneste, så lenge man har tilgang og klarer seg med å ha musikken tilgjengelig via streaming.
iTunes er et stort og tungt program og oppfører seg langt fra slik mange ønsker. Man må også faktisk ha iTunes installert for å få tak i musikken, noe som for mange ikke er lettvint. En bedre lovlig tjeneste er 7digital, der man kan laste ned rene mp3-filer. Til gjengjeld er musikkbiblioteket mindre der.
Det er heller ikke til å kimse av at Linux ikke er støttet fullt ut av iTunes og foreløpig heller ikke Spotify. Mange i fildelingsmiljøer kjører verken Mac eller Windows og er dermed overlatt til andre løsninger. Spotify ga 8. april ut libspotify for tredjepartsutviklere, som muliggjør versjoner av Spotify for Linux. Hvilke muligheter som åpner seg her vil bli spennende å se.
Når det gjelder film er det fortsatt håpløst å få tak i det meste uten DRM og i et format som kan brukes både til PC og TV. Her leverer piratene fortsatt bedre. En god del handler også om å få det man vil ha raskt og effektivt – gjerne samme kveld, da man ofte laster ned en film bare for å ha noe å se på der og da. (mer…)
Rickard Falckvinge og Peter Sunde under rettssaken i Sverige. Foto: texplorer(CC by)
På et vis har The Pirate Bay blitt stående som den ultimate fiende for platebransjen i media. Gjennom flere år har man pekt til det svenske fildelingsnettverket som et slags senter for all piratkopiering på nettet. Og fokuset har ikke bare kommet fra underholdningsbransjen, men fra media, forbrukere og en rekke andre.
I dag falt dommen mot The Pirate Bay. De fire tiltalte ble funnet skyldig i medvirkning til brudd på opphavsretten og fikk en straff på ett års fengsel og 30 millioner kroner i bot.
Dommen mot The Pirate Bay får trolig ingen effekt for brukerne. Datamaskinene som driver nettverket er plassert rundt om i ulike land, og de tiltalte sier selv at de ikke vet hvor alle serverene står. Selv om nettstedet er dømt ulovlig i Sverige vil fortsatt nettverket være oppe og gå som før.
Dette er likevel ikke noe jeg vil gjøre et stort poeng ut av. La oss heller glemme dommen mot The Pirate Bay et øyeblikk for å ta oss tid til å se tilbake – og litt fremover.
Godt og gammelt er ofte best
BitTorrent-teknologien, som The Pirate Bay baseres på, er en sårbar teknologi når det kommer til å forsvare seg. I hovedsak er den avhengig av at man har en sentral datamaskin som overvåker trafikken og forteller brukerne hvor filene er tilgjengelig. Det betyr at selv om overføringene er distribuert utover nettverket, holder det i stor grad å stenge denne maskinen (eller noen få) for å stagge driften. Slik man forsøker å gjøre i forbindelse med rettssaken.
På The Gathering så jeg Eirik Solheim fra NRKbeta vise en enkel presentasjon som beskriver hvordan BitTorrent fungerer. Her ser man enkelt at trackeren og maskinen som leverer torrent-filene er helt nødvendige for at systemet skal fungere:
(Takk til Eirik Solheim for å ha gjort presentasjonen fritt tilgjengelig)
Dette er et problem eldre fildelingsteknologier har løst for lenge siden. Teknologien bak det populære programmet LimeWire er basert på Gnutella-nettverket, som er helt uavhengig av en sentral server.
Så fort LimeWire lastes ned på din datamaskin, laster du også ned en liste over nettadressene til en rekke andre brukere av Gnutella. Disse er allerede i nettverket og kjenner til et minimum av andre brukere, som igjen har kontakt med flere andre. Søkene etter filer gjøres ved å “spørre” andre maskiner i nettverket om de har det du søker etter. Deretter kobler man seg opp og laster ned det man vil ha.
Selv om teknologien er ganske fiffig og innviklet er bruken langt enklere enn de fleste BitTorrent-program – selv om det selvfølgelig finnes unntak.
I tillegg er dette bare en av mange fildelingsteknologier som finnes der ute. Det finnes flere både sentraliserte, desentraliserte og semi-sentraliserte teknologier som på lang vei ikke vil ense dommen mot The Pirate Bay.
For ikke å glemme at også BitTorrent-teknologien utvikler seg og har nye tillegg som gjør teknologien mindre avhengig av en sentral datamaskin lik de The Pirate Bay gir tilgang til.
Fremtidens fildeling
Fire terabyte tar i dag mindre plass enn en brødboks. Foto: Afroswede(CC by)
Samtidig kan det være verdt å senke skuldrene og se fremover. Det er tross alt fremtiden vi står ovenfor, og fremtidens problemer underholdningsbransjen burde fokusere på, ikke dagens.
Vi er på full fart inn i en rivende teknologisk utvikling. Det finnes en lov som de fleste teknologer kjenner til som burde nevnes i denne sammenheng, nemlig Moore’s lov.
Denne sier i overført betydning at datakraften dobles hvert annet år. I løpet av årene har man også funnet tilsvarende utvikling blant harddisker som både blir mindre og får større kapasitet.
Dette viser seg spesielt når vi allerede har ganske rimelige minnebrikker på størrelse med en fingernegl med kapasitet på 16 gigabyte. Eller bærbare harddisker på én terabyte.
Terabyte-disker har kapasitet til rundt 7 500 timer med høykvalitets mp3. Eller 625 døgn med musikk i 12 timer hver dag – hvor du aldri hører på samme sang to ganger.
Fortsetter utviklingen like kjapt vil vi snart se harddisker som faktisk kan inneholde all verdens musikk som er innspilt.
Når det er sagt, kan man bare tenke seg hvor enkelt det blir å dele musikk med venner og kolleger. Det er ikke verre enn at naboen stikker innom – så har du oppdatert musikksamlingen til alt du kan drømme om.
Avklaringer er fine, men hva bruker vi tiden på?
I utganspunktet synes jeg det er positivt at vi har fått en domskjennelse i The Pirate Bay-saken – selv om vi kanskje må vente noen år før den virkelige dommen kommer opp i Høyesterett i Sverige. Årsaken er at det er på tide at vi slutter å krangle om det de driver med er ulovlig eller ikke. Uten å ha det avklart er det vanskelig å vite hvordan vi skal forholde oss til lovverket, ettersom lovverket ofte må prøves før man vet noe med sikkerhet. Slik som i denne saken.
Det som derimot er uheldig, er at dette er vårt største fokus om dagen.
FriBit har mange meninger om årsakene til at platebransjens sviktende omsetning. Blant annet mener vi at man må se det i sammenheng med at film- og spillbransjen har vokst kraftig og at man kjøper singler i stedet for hele album. På samme tid er det langt flere musikere som kjemper om benet. Bare mellom 2005 og 2007 økte medlemstallet til TONO fra 14 000 til 16 000 medlemmer1. Dette kan igjen føre til at flere starter egne små selskap eller driver direktesalg og dermed havner utenfor IFPIs statistikker2.
Selv om vi mener dette, mener vi likevel at dagens løsninger er problematiske, tungvinne og ineffektive. Samtidig som en helt fri fildeling (både med og uten statlig støtte) i seg selv ikke er en fullgod løsning for hele problematikken.
Det er derfor på tide at man begynner å samarbeide om løsninger som er mer fremtidsrettet og forbereder seg på at fildeling faktisk ikke lar seg stoppe. Selv om nettet skulle stenges ned i kampen mot piratkopiering vil vi fortsatt ha tilgang på harddisker. Vil man virkelig ha noe gratis, kan man få det. For ikke å glemme at det er helt lovlig å kopiere musikksamlingen til bestevennen din – uansett om du bruker en harddisk, e-post eller BitTorrent for å overføre den.
Da er vi nødt til å skape nye tjenester som gir deg noe bedre enn det som er gratis.
hvor ikke alle nødvendigvis er låtskrivere, riktignok… [↩]
IFPI representerer kun noen få (og i hovedsak de største) av plateselskapene [↩]
Det er prisverdig at en regjeringspolitiker tar initiativ til å komme med løsninger i fildelingsdebatten. Forslaget kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell [...]
Rettssaken mot The Pirate Bay kom opp i Sverige i dag. Som den kanskje viktigste saken om piratkopiering i Norden vil den sette presedens for liknende fildelingssider i Sverige.
Skulle The Pirate Bay vinne rettssaken vil det tilsi at slike nettsider kan tolkes som lovlige i Sverige. Dette vil være den kanskje verst tenkelige situasjonen for plate- og underholdningsbransjen. Det ville bety at de i åresvis har kjempet mot noe som skulle vise seg å være lovlige tjenester.
Taper derimot The Pirate Bay rettssaken vil det likevel kunne bli et noe annerledes utfall enn bransjen hadde tenkt seg. Sannsynligheten er stor for at de vil ende opp som martyrer blant ungdom i Sverige og ellers i verden. Med en tilhengerskare som har vokst kraftig etter raidet i 2006 er det ikke umulig at flere kommer til å engasjere seg. Det vil fort kunne vise seg et nytt engasjement hvis en av verdens største trackere går ned.
Monique Wadsted jobber for advokatfirmaet Maqs som representerer Hollywoods filmselskap i Sverige. Hun er derimot uenig i at gutta bak The Pirate Bay kan ende opp som martyrer.
- Nej, några martyrer kommer de inte att bli. De har varit väldigt duktiga på att romantisera bilden av sig själva. De har en liten hängiven skara runt omkring sig, men utöver den är det väldigt få som vet eller ens bryr sig om vilka de är, sier hun til DN.se.
Samtidig har IFPI i Norge varslet Telenor om søksmål med mindre de blokkerer The Pirate Bay fra sine kunder. Liknende blokkader har blitt gjennomført i Danmark, der Telenors datterselskap Sonofon måtte blokkere den beryktede nettsiden i fjor.
Det blir spennende å se hvordan begge sakene utvikles. Vi kommer selvfølgelig til å følge begge deler i vår blogg. Selv om vi ikke har kapasitet til å følge sakene i detalj vil vi komme med oppsummeringer underveis.
