Faksimilie fra Dagens IT 20.08.2011

I Dagens IT kan du lese artikkelen «Mener Google svikter rettstaten». Artikkelen omhandler om hvorvidt det var rett av Google å selv kontakte Politiet for å tilby tilgang til e-posten til Anders Bering Breivik etter attentatet 22. juli.

Uttalelsene i saken er gjengitt som på vegne av FriBit, men vi ønsker å presisere at uttalelsene er daglig leder, Øystein Jakobsens, personlige meninger. Saken ble ikke diskutert internt i FriBit før den kom på trykk og flere medlemmer har gitt uttrykk for at de mener det var riktig av Google å varsle politiet. Vi håper på forståelse for at enkelte saker kan havne i fokus uten at de representerer organisasjonens meninger som helhet.

FriBit som organisasjon er opptatt av personvern og at individet skal ha kontroll over egen informasjon og kommuniasjon. Retten til privatliv må alltid balanseres mot utøvende myndigheters behov for den informasjonen som er nødvendig i etterforsknings øyemed. Denne saken havner i en slik balansegang, og det er derfor ikke overraskende ulike meninger om denne saken også i FriBit.

Demonstrasjonene vil holdes i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Ålesund, Skien og Kristiansand. Du finner mer informasjon om sted og program på StoppDLDs hjemmesider.

Arrangørene skriver følgende om demonstrasjonene:

Alle ungdomspartier sier klart nei til datalagringsdirektivet. Onsdag 30. mars samles vi på Eidsvolls plass for å fortelle våre moderparti i stortingssalen at vi ikke vil leve i et Norge der staten erklærer kollektiv mistillit til sine egne borgere. Vi vil leve i et Norge fritt for overvåkning. Vi vil leve i et Norge fritt for datalagringsdirektivet.

Til tross for historisk sterk motstand, ser datalagringsdirektivet ut til å bli presset gjennom Stortinget med knappest mulig flertall. Dette er et svik mot fremtidige generasjoner, et svik vi som er unge idag ikke kan akseptere. Derfor går Sosialistisk Ungdom, AUF, Senterungdommen, Kristelig Folkepartis Ungdom, Unge Venstre, Unge Høyre og Fremskrittspartiets Ungdom sammen i en historisk bred allianse for å sende et klart signal til våre moderpartier på Stortinget.

Vi oppfordrer unge, gamle, partipolitikere og andre til å møte opp for et siste krafttak for personvernet. Stopp datalagringsdirektivet!

Oxcars er en Spansk festival for fri kultur som er arrangert i samarbeid mellom Exgae og Free Culture Forum. Hele festivalen streames live her. Foreløpig er streamen kun tilgjengelig på Spansk, men dette vil bli oversatt snarlig.

Undertegnede er på festivalen nå, og har aldri opplevd noe lignende tidligere! Dette anbefales for alle i FriBit!

Hadopi er navnet på loven som skal kaste franskmennene av nettet etter tredje advarsel om opphavsrettsbrudd.

«Gradert respons» har blitt det norske tilnavnet på den nye fildelingsloven HADOPI i Frankrike. Loven er utformet slik at man først får en advarsel fra sin egen nettleverandør dersom noen anklager deg for å ha drevet ulovlig piratkopiering. Deretter vil du få enda en advarsel, og ved tredje og siste advarsel sendes du til en dommer som bestemmer om du skal utestenges fra Internett. Dersom dette skjer, vil du ikke lenger ha tilgang til nettbank, lånekasse, telefonkatalog, sosiale medier, e-post eller noe annet som har med nettet å gjøre. I hvert fall ikke hjemmefra.

Loven er nå iverksatt og i følge Ars Technica sendes 25 000 advarsler ut daglig. Antallet skal visstnok økes til 150 000 i løpet av et par uker.

For et par uker siden fikk loven kritikk fra noe uventet hold. På en sikkerhetskonferanse i Frankrike, med deltakere fra statlige sikkerhetstjenester i ulike land, skal visstnok en rekke personer fra amerikanske NSA ha skjelt ut franske kolleger for å ha latt loven innføres i Frankrike. Årsaken er at NSA frykter en kraftig økning i bruk av kryptografi og andre hjelpemidler for å skjule fildelingstrafikk. Dette mener de vil gjøre det vanskeligere å peke ut kriminelle med langt mer alvorlige planer.

Allerede nå er visstnok teknologi for å unngå HADOPI blitt svært utbredt i Frankrike.

Den franske presidenten, Nikolas Sarkozy, var tidlig en stor forkjemper for HADOPI-loven. I en uttalelse han rettet til Vatikanet og Paven nylig, har han tatt til orde for at Frankrike bør få enda større kontroll over Internett. Etter de store streikene i Frankrike kan det nå bli spennende å se hvordan reaksjonene mot den allerede upopulære presidenten blir når de første brukerne stenges ute fra Internett.

I selve notatet er følgende fire overordnede tiltak satt i fokus:

1. Det må sikres en rettslig adgang til å innsamle, registre og lagre trafikkopplysninger slik som IP-adresser,
2. Det må sikres en praktikabel ordning for å få informasjon om identiteten bak IP-adressen (abonnenten). Uten denne informasjonen kan opphavsretten ikke håndheves av rettighetshaverne ved sivilrettslige tiltak.
3. Det må etableres en varslingsordning overfor fildelere, som ved gjentatte krenkelser skal sanksjoneres med ytterligere tiltak,
4. Det må innføres en klar og utvetydig hjemmel for å kunne sperre (blokkere) tilgangen til nettsteder som formidler ulovlige filer. Et slikt pålegg må kunne rettes mot internetttilbyderen (ISP).

FriBit tar avstand fra forslagene i notatet og håper Kulturdepartementet forstår konsekvensene av slike tiltak – både for ytringsfrihetens og for personvernets del.

Premisset som ligger til grunn for notatet er at den ulovlige fildelingen fører til store økonomiske tap for underholdningsbransjen og at ulovlig fildeling er et stort hinder for nyskaping. I en fersk masteroppgave fra BI blir det sådd sterk tvil i om disse påstandene er riktige. Masteroppgaven viser tvert imot at den gjennomsnittlige inntekten for norske musikere har steget betydelig de siste ti årene.

Du kan lese EFNs pressemelding her og laste ned notatet fra rettighetshaverne her.

EU's Digital Agenda. Foto: ec.europa.eu

De forskjellige temaene som den digitale agendaen tar for seg er:

• A vibrant digital single market
• Interoperability and standards
• Trust and security
• Fast and ultra fast internet access
• Research and innovation
• Enhancing digital literacy, skills and inclusion
• ICT-enabled benefits for EU society
• International aspects of the Digital Agenda

Her er det mange interessante prosjekter som kan foreslås, spesielt innen fri kultur og programvare. Med fokus på de konkurransefremmende egenskapene til frie lisenser bør det være mulig å få igjennom flere interessante tiltak. FriBit har foreslått både Genero og Informed Individual som idéer til den digitale agendaen.

Solen går ned over Oracles hovedkvarter. Foto: Kevin Krejci. CC-by

På torsdag i forrige uke kunngjorde Oracle at de saksøker Google på grunn av en rekke Java-baserte teknologier i Googles mobile operativsystem, Android. Søksmålet ser nå ut til å skape en isfront mellom de to selskapene, og kan ødelegge Javas status som en åpen og fri plattform. Dersom søksmålet vinner gjennom vil det kunne skade hele det åpne Java-økosystemet.

Teknologien det er snakk om ligger i Dalvik, den virtuelle maskinen som Googles Android bruker til å kjøre Java-kode. Dalvik skiller seg fra Javas egen virtuelle maskin for mobile plattformer, Java ME, ved at den ifølge Google er utviklet fra bunnen av og ikke baserer seg på kode fra den offisielle Java-plattformen.

Dette er Oracle uenige i, og de mener at Google umulig kan ha bygget Dalvik uten å ha basert seg på kode fra Java ME. Dette betyr i så fall at Google bryter med patenter som Oracle overtok da de kjøpte opp Sun Microsystems i april.

Oracle kan være på trygg grunn

Teknologinettstedet Ars Technica har undersøkt forholdene rundt patenter og Java. De har kommet frem til at Oracle kan ha et godt grunnlag til å gjennomføre et søksmål mot Google.

Java er i utgangspunktet lisensiert fritt under GNU GPL og ble lisensiert med et unntak som tillater tredjeparter å lage programvare lenket mot Java uten å betale lisensrettigheter til Sun. Dette unntaket ble derimot aldri laget for Java ME.

I tillegg er det gitt fritak fra patentkrav i forbindelse med å lage egne virtuelle maskiner for Java, men disse er eksplisitt gitt for standardiserte varianter av virtuelle maskiner. Med andre ord gjelder fritaket kun for implementasjoner for fullverdige Java-platformer, noe Dalvik ikke er.

Dalvik skiller seg nemlig i så stor grad fra den opprinnelige Java-implementasjonen at programmer skrevet for Android og Dalvik ikke lar seg kjøre i standard Java og vice versa.

En dolk i ryggen

For bare kort tid siden var Oracle representert på den årlige Linux-konferansen LinuxCon der de snakket varmt om åpen kildekode og miljøet som eksisterer rundt dette. Det virket nok betryggende på mange som tidligere har vært skeptiske til Oracles forhold til åpen kildekode etter at de også tok over MySQL som en del av sitt oppkjøp av Sun. MySQL er databaseløsningen som tidligere var ansett som en av Oracles største åpne konkurrenter, og mange er fortsatt spente på MySQLs fremtid etter Oracles oppkjøp.

Til tross for varme og positive ord under konferansen har Oracle nå skapt en isfront mot det åpne programvaremiljøet. At Oracle saksøker Google, en av de største brukerne av Java-basert teknologi, skaper mistro til selskapet og vil for mange gjøre det mer utrygt å benytte seg av teknologi basert på Java og Android. Dette er synd, for det kan komme til å bremse utviklingen for samtlige i økosystemet, noe både Oracle og Google taper på, selv om Oracle kanskje stikker av med noen milliarder dollar i en eventuell rettssak.

Som Ars Technica skriver vil dette kanskje styrke alternativer som det helt åpne, mobile operativsystemet MeeGo som baseres på Linux og Qt, men på sikt taper likevel alle dersom søksmålet fører til mindre konkurranse mellom mobile operativsystemer og mer kniving mellom parter i det åpne programvaremiljøet.

For bare ett år siden fikk svenske artister og låtskrivere utbetalt til sammen 500 000 svenske kroner for avspillinger fra Spotify. Nå er beløpet åttedoblet.

I følge STIMs eget nyhetsmagasin har svenske låtskrivere fått utbetalt 4 millioner svenske kroner av de årlige avkastningene til Spotify. Hvor mye hver artist får utbetalt er derimot ukjent, i følge TheLocal.se.

Streaming-tjenesten har den siste tiden vært i hardt vær på grunn av labre utbetalinger per avspilling. Dagbladet kunne senest i forrige uke melde at det norske plateselskapet daWorks fikk utbetalinger på i gjennomsnitt 0,009 kroner per stream. daWorks truer nå med å trekke hele sitt repertoar fra Spotify.

I tillegg har den norske paraplyorganisasjonen FONO kommet med et krav til Spotify om at gratismodellen må gjøres valgfri. De ber sine medlemmer revurdere avtalen med Spotify på grunn av de lave utbetalingene.

Når Spotify nå er i kraftig vekst, endelig begynner å få reklame fra andre bedrifter enn plateselskaper og har tatt igjen de fleste kommersielle norske radiostasjoner, bør det være lurt å vise tålmodighet med en ennå ung bedrift. Selv om inntektene kanskje er lave ennå, er det sjelden lurt å kaste seg av en bølge som for tiden vokser kraftig.

Og hvorfor er det ingen som stiller spørsmålet om hvor mye artistene tjener per avspilling på CD-er?

ASCAP går til kamp mot fri kultur ved å oppfordre egne medlemmer til å donere penger til organisasjonen.

ASCAP (American Society of Composers, Authors and Publishers) er en amerikansk rettighetsorganisasjon tilsvarende norske TONO. De har lenge kjempet for strengere lovverk rundt opphavsrett, men har nå tatt et noe uventet skritt for å vinne terreng.

Nå ber de nemlig alle sine medlemmer om å donere penger i kampen mot organisasjoner som Creative Commons, Electronic Frontier Foundation og Public Knowledge. De begrunner dette med at disse organisasjonene underminerer Copyright ved å arbeide for Copyleft. ASCAP skriver:

They say they are advocates of consumer rights, but the truth in these groups simply do not want to pay for the use of our music. Their mission is to spread the word that our music should be free.

Public Knowledge har svart på tiltale og Creative Commons kom også med et tilsvar kort tid etter. Blant annet uttalte Public Knowledge følgende:

Public Knowledge advocates for balanced copyright and an open Internet that empowers creators and the public.  What we oppose are overreaching policies proposed by large corporate copyright holders that punish lawful users of technology and copyrighted works.

I likhet med TONO i Norge representerer ASCAP en rekke artister og tekstforfattere i USA. Det at de nå går ut mot de ovennevnte organisasjonene kan virke en smule absurd, da disse organisasjonene jobber hardt for å gi artister et frivillig alternativ til tradisjonell opphavsrett. Det er med andre ord artisten selv som bestemmer om han eller hun ønsker å bruke for eksempel en Creative Commons-lisens på sine verk.  Når ASCAP nå ber om penger for å motarbeide disse organisasjonene ber de samtidig om penger til å svekke deres egne medlemmers valgfrihet. Det er likevel ikke så rart, med tanke på at frie lisenser ofte flytter kontrollen bort fra de store rettighetsorganisasjonene som ASCAP og over til forbrukerne og artistene.

Dette er ikke første gang ASCAP havner i kontrovers, da de har blant annet truet speiderjenter med søksmål for piratvirksomhet for å synge «Row row your boat» rundt leirbålene uten å betale lisensavgift.

ASCAPs kamp mot fri kultur blir også støttet av NMPA (National Music Publishers Association). NMPA er et av de syv medlemmene i lobbyorganisasjonen IIPA  (International Intellectual Property Alliance) som tidligere i år gikk ut og erklærte at Indonesia måtte regnes som en piratnasjon fordi de næret ideer om økt bruk av fri programvare i det offentlige.

Det er tydelig at flere organisasjoner som jobber for en sterkere opphavsrett nå mobiliserer kraftig for å slå ned på alt som kan minne om et alternativ til deres eget herredømme, om det så er lovlige alternativer eller ikke. Kampen om hvorvidt kunnskapen skal være fri eller ikke begynner å tilspisse seg, noe som også er beskrevet av blant annet William Patry i boken Moral Panics and the Copyright Wars og av ukebladet Ny Tid.

FriBit vil aktivt arbeide for at bruk av frie lisenser skal øke i popularitet og at vi får på plass nye forretningsmodeller rundt disse slik at forholdene blir bedre for både artister, brukere og befolkningen forøvrig.

Det er totalt 17 prosjekter som får utdelt støtte, og ikke mindre enn to av disse prosjektene stammer fra FriBit. Genero får 137 000 kroner i støtte, mens Informed Individual får 150 000 kroner. Midlene skal brukes til å få på plass pilotløsninger i begge prosjektene.

Fornyingsdepartementet hjelper frie lisenser

Øystein Jakobsen mottok Nettskap-diplomet for Genero. Foto: Krister Brandser.

Genero er FriBits mest ambisiøse prosjekt som tar sikte på å lage et åpent distribusjonssystem av fri kultur og kunnskap. Målet er å gi fri kultur og kunnskap en sterk økonomisk plattform, samtidig som fortrinnet man har over proprietær kultur i form av deling og spredning ivaretas.

Essensen i Genero er at det er et åpent og fritt register som innehar både informasjon om selve verkene i tillegg til hvilken lisens det har og til hvilken pris de kan videreformidles. Et samlet og åpent register gjør at artister som bruker frie lisenser når ut til langt flere enn ellers, og med langt færre mellomledd.

Det er kanskje vanskelig å tro at man kan tjene penger på noe som er gratis og fritt, men det finnes mangfoldige eksempler på at det likevel er mulig. Artisten Brad Sucks tjente nok på at folk kjøpte de første sangene hans til å lage sitt første album. Også for store band har det vært penger å tjene på ting som er fritt tilgjengelig. Nine Inch Nails solgte for over $750 000 på to dager da de slapp sitt album med en Creative Commons lisens. Og i spillbransjen har man nå fått øynene opp for alternative forretningsmodeller etter at Humble Indie Bundle samlet inn over 1,25 millioner dollar ved å selge spill man kunne få gratis.

Det er med andre ord mye penger som ligger i denne typen forretningsmodeller, men det er ennå få etablerte systemer for salg og distribusjon. Det er her Genero kommer inn med et salgs- og distribusjonssystem som skal forkorte veien mellom produsent og forbruker av fri kultur og kunnskap.

Med stor glede ser vi at Fornyingsdepartementet velger å støtte vårt prosjekt og dermed gir rettighetshavere som velger frie lisenser bedre levekår.

Forbrukervalg i fokus

Rune Forberg mottok Nettskap-diplomet for Informed Individual

Informed Individual er et prosjekt som skal gi forbrukerne informasjon om produkter og bedrifter rett i fanget der man trenger det. I praksis kan det realiseres ved skanning av strekkoder med mobiltelefon eller med en plugin i nettleseren. Informasjonen skal organiseres slik at man lettere kan få informasjon kun fra de man stoler på, i motsetning til andre systemer for anmeldelser som ofte kan «kuppes» ved å lage mange brukere som mener det samme. I tillegg skal prosjektet samle data fra ulike kilder for å bedre gi et bilde av forholdet mellom ulike bedrifter og organisasjoner – informasjon som kan være nyttig når man skal gjøre seg opp en mening om et produkt er bra eller ikke.

Informed Individual er et selvstendig prosjekt, men drives i stor grad av personer i FriBit og støttes av et tett samarbeid med FriBit som organisasjon. Det er derfor veldig gledelig for oss å se at prosjektet nå får midler til å sette hjulene i sving.