Oppdatering: Vi har nå vært i kontakt med Dagens Næringsliv og fått bekreftet at ordbruken i artikkelen kommer av en misforståelse. Anniken Huitfelt og Kulturdepartementet har ikke uttalt at de ser på FriBit og EFN som “pirater”. Bruken av ordet “pirat” ser ut til å ha kommet med i tittelen og i noen uheldige formuleringer da artikkelen ble redigert av desken hos Dagens Næringsliv.

–

Fredag 26. februar kunne man i Dagens Næringsliv lese om “Referansegruppen om ulovlig fildeling”, som Kulturdepartementet har oppnevnt. Bakgrunnen er at Kulturdepartementet skal arbeide med en revisjon av åndsverksloven. Den oppnevnte gruppen skal fungere som referanse for departementet, og blandt annet ta stilling til hva man kan gjøre for å begrense ulovlig fildeling og stimulere til økt bruk av lovlige tjenester.

Vi i FriBit mente selv at vi ville passet godt i en slik gruppe. Vi jobber med ideer om nye forretningsmodeller tilpasset digital distribusjon, og vi har engasjert oss for både personvern og rettssikkerhet. At vi også representerer både skapere og forbrukere av digitalt innhold ville i en slik gruppe gitt et nødvendig mangfold og hjelpe til med å skape dialoger som kunne ført frem til et godt resultat. Ulike journalister hadde allerede skrevet om hvor skjevt sammensatt gruppen var før de to siste plassene ble oppnevnt. Både FriBit og EFN ble nevnt som mulige kandidater for å skape motvekt.

Artikkelen var vinklet rundt det faktum at vi i FriBit ikke kom med, samt at EFN fikk avslag på lik linje med oss . Både Svenn-Arne fra FriBit og Thomas Gramstad fra EFN ble intervjuet og kom med viktige innspill og kommentarer. Deretter var vinklingen dessverre en annen.

Om det er kulturministeren eller journalisten som har brukt ordet “nettpirater” og dratt diskusjonen over på legalisering av piratkopiering er usikkert. Allikevel trengs det et tilsvar:

FriBits kandidatur var aldri ment å brukes for å føre en legaliseringsdebatt – vi har aldri sagt at vi er for piratkopiering. Å bli stemplet som nettpirater er derfor ikke bare uriktig, det er også merkelig. Vi håper og tror at kulturministeren har satt seg bedre inn vårt virke enn det som kommer frem i artikkelen, ellers lover det dårlig for den kommende lovrevisjonen.

Det er også skremmende at en debatt om hvem som passer i en slik gruppe blir presset rett ned i de samme gamle skyttergravene. Med så lite skjønn, om det kommer fra kulturministreren eller er en glipp fra journalistens side, blir det vanskelig å komme noen vei overhodet.

Følgende personer og organisasjoner er oppnevnt til gruppen:

1. Statssekretær Roger Solheim, Kulturdepartementet (leder)
2. Forlagsdirektør Kari J. Spjeldnæs, Aschehoug forlag
3. Underdirektør Anne Beate Saga Hammerstad, Forbrukerrådet
4. Direktør Marte Thorsby, IFPI Norge
5. Prosjektleder Torgeir Waterhouse, IKT-Norge
6. Regulatorisk direktør Siri Kalager, Telenor
7. Administrerende direktør Cato Strøm, TONO
8. Universitetslektor Gisle Hannemyr, Universitetet i Oslo
9. Musiker og kunstner Per Platou, selvstendig næringsdrivende

Flere bedrifter og organisasjoner i den norske underholdningsbransjen gikk til sak mot Telenor fordi de nektet å blokkere tilgangen til The Pirate Bay for sine kunder. De tapte først saken i Asker- og Bærum tingrett, men saken ble anket. I dag ble anken forkastet av Lagmannsretten.

Lagmannsretten har i dag forkastet anken i Pirate Bay-saken i Norge. En koalisjon av 23 bedrifter og organisasjoner saksøkte Telenor for at Telenor skulle blokkere tilgangen til nettstedet.

Anken ble avvist fordi lagmannsretten ikke fant grunnlag i norsk lov for å stille Telenor ansvarlig for medvirkning til brudd på opphavsretten.

Vi i FriBit er enige i avvisningen av den grunn at det ikke kan være nettleverandørenes oppgave å ta stilling til hvorvidt et nettsted opererer ulovlig eller ikke.

Prinsippet er viktig, spesielt fordi Internett strekker seg over mange landegrenser. Selv om et nettsted opptrer ulovlig etter norsk lov, betyr ikke det nødvendigvis at det bryter loven i landet der serveren står. Og om det skulle bryte med opphavslandets lov, bør det være opp til det landets myndigheter og rettssystem å løse en eventuell konflikt. Slik som den andre rettssaken mot The Pirate Bay allerede gjør i Sverige, der den nå er anket etter at The Pirate Bay tapte i første rettsinstans.

Dersom nettleverandørene må ta stilling til om et nettsted opererer lovlig etter norsk lov eller ikke, vil vi risikere at for eksempel også Google vil måtte sperres, fordi deres retningslinjer for personvern kanskje bryter med norsk lov. Da er det bedre om man i stedet jobber for at lovgivningen og retningslinjene endres i USA, enn at hele nettstedet stenges fra Norge.

Australia er et eksempel på et land der et liknende ansvar ble pålagt nettleverandørene, og en stor sensurliste ble laget for å sperre tilgangen til nettsider som var ulovlige etter australsk lov. Innføringen av filteret gikk allerede fra første stund veldig galt da det ble oppdaget at de blokkerte sider om aktiv dødshjelp og nettsteder for religiøse organisasjoner.

I stedet for å legge fokuset på hvordan man kan sperre mest mulig tilgang, hvilket har vært vanlig for en bransje med over 100.000 søksmål på verdensbasis, håper vi at man i fremtiden kan får se et større fokus på hvordan man effektivisere markedet. Vi tror at flere alternative forretningsmodeller og større konkurranse ville løst mange av problemene som innholdsproduksjon og distribusjon står ovenfor idag.

Du kan lese mer om saken hos Dagbladet, VG og Aftenposten.

I HTML5-standarden innføres <video>- og <audio>-taggene, som gjør det mulig å spille video og lyd direkte i nettleseren, på samme måte som at man kan se bilder direkte i nettleseren uten å legge inn et eget program.

Frem til nå er det først og fremst Adobe Flash som fremstår som vinner i krigen, men det populære medieformatet har flere problemer knyttet til seg. Det er aldri bra med defacto-standarder som eies av enkeltselskaper, og man kan ikke fremvise videofilen på andre måter enn slik den fremstår. Brukeren kan ikke hente filen og redigere den slik han har lov til, og kontrollene og ytelsen er prisgitt formater. Thomas Hansen advarer sterkt mot proprietære formater som f.eks. Microsofts Silverlight i sitt leserinnlegg Nei til innelåsing på weben.

Per idag på NRKs nettsider kan brukeren velge mellom Windows Media-formatet og Silverlight. Ingen av disse fungerer som de skal i Linux, og bare Silverlight fungerer på Mac. Dette er en lite heldig løsning, som eksluderer mange brukere og binder brukeren til bestemte nettlesere og patenterte formater.

NRK Beta er ofte hyggelig lesning, spesielt når vi ser i artikkelen Litt om HTML5 at “Vi i NRK ser på mulighetene for enklere integrering av lyd, video og greotagging som spesielt interessant.”

Vi ønsker dette velkommen, og håper at nrk.no vil erstatte proprietære teknologier til fordel for åpne standarder så snart som mulig. Det eneste NRK da må passe på, er å ikke gå fra ett proprietært format til et annet. Hvis man velger H.264-formatet er man like langt, velger man OGG Theora og OGG Vorbis som format vil NRK ha tatt et stort skritt mot å bli en reell allmennkringkaster, også på nett!

Foto: bfishadow (CC by)

Googles kontorer i Kina kan nå komme til å stenges etter at Google motsetter seg kinesisk sensur.

Det har lenge vært en torn i øyet for Google at de har vært nødt til å sensurere sine søk i Kina. Dette for å holde seg innenfor kinesisk propagandalovgivning. Kina er kjent for sitt strenge sensurregime, og nettet er intet unntak. Derfor har Google tilsynelatende ikke hatt annet valg enn å sensurere bort innhold som er forbudt etter kinesisk lov.

Nå ser det derimot ut til at søkegiganten snur på flisa og velger det andre alternativet. Nemlig å gi et ultimatum til kinesiske myndigheter; Googlesøk uten sensur, eller ikke noe kinesisk Google i det hele tatt.

I følge Aftenposten har ikke kinesiske myndigheter latt seg rikke på sensurspørsmålet og velger i stedet å la Google havne på den andre siden av den kinesiske nettmuren.

Årsaken til at Google nå velger å gjøre dette er at flere Gmail-kontoer og Googles infrastruktur forøvrig nylig ble forsøkt hacket. Google melder selv i sin blogg at dette samt den generelle utviklingen på nettfronten i Kina, gjør at de nå velger å risikere sine kontorer i landet i ytringsfrihetens navn.

Likevel vil nok ikke Google være et stort savn for flertallet av kinesere, da de visstnok ikke har mer enn rundt 20 prosents markedsandel på nettsøk i Kina.

Logoen som skulle få det til å gå kaldt nedover ryggen på de som bryter opphavsretten har nå selv brutt med fransk lovgivning. Er det noen i den franske regjeringen som tar hintet?

Den franske kulturministeren, Frédéric Mitterrand, presenterte i slutten av forrige uke den nye opphavsrettsbastionen «Hadopi». Med Marie-Françoise Marais som nyvalgt leder skal Hadopi være Frankrikes storstilte løsning på problemene rundt piratkopiering.

Når de rette lovforslagene trer i kraft i Frankrike i løpet av våren vil Hadopi nemlig være den statlige etaten som skal ha oversyn over det såkalte «Three Strikes»-systemet.

I tillegg til å fungere som en idébank for å utarbeide løsninger for lovlige distribusjonsmekanismer.

Three Strikes går ut på at en som blir anklaget og funnet skyldig i piratkopiering i første omgang vil motta en e-post med en advarsel, for deretter å motta et skriftlig brev og ved tredje og siste lovbrudd bli fratatt muligheten til å koble seg til nettet.

Brøt selv opphavsretten med ny logo

Da den franske kulturministeren i forrige uke presenterte Hadopi ble også logoen vist frem. Det ingen i Hadopi trolig hadde regnet med var at logoen skulle vise seg å bruke en skrifttype som brøt med opphavsretten.

Skrifttypen ble opprinnelig laget av Jean-François Porchez, en designer fra France Telecom. Skrifttypen er kun lisensiert til bruk internt i selskapet og kan derfor umulig ha blitt brukt lovlig i Hadopis logo, melder TorrentFreak. France Telecom har valgt ikke å gå til sak mot Hadopis designbyrå, men Porchez forhører seg visstnok med sin advokat om saken.

Det skjer mye i Sverige i november. Det begynner med Free Society Conference and Nordic Summit (FSCONS) i Göteborg, 13.-15. november. Konferansen fokuserer på fri programvare, fri kultur og hvordan vi kan bygge et fritt samfunn i en ny og digital verden. For tredje år på rad samles folk til en helg med foredrag, workshops og diskusjoner – i år arrangert av Föreningen fri kultur och programvara, Free Software Foundation Europe Fellowship, Serengeti, Wikimedia Sverige, Creative Commons Sverige og FriBit.

FSCONS forsøker å trekke fri programvare-tankegangen et skritt videre og kombinere den med den samfunnsutviklingen vi ser fri kultur er i ferd med skape rundt oss. Hvordan bør alle disse elementene syes sammen for å skape en best mulig framtid? I programmet finnes det mengder av temaer fra de svært tekniske til de politiske eller ideologiske. Ville Sundell skal forklare hvordan man skriver drivere for Linux og assistere de som ønsker å prøve seg, mens Smári McCarthy holder foredrag om hvordan vi kan forsøke å løse komplekse samfunnsproblemer, som for eksempel fattigdom, ved å trekke lærdom fra hvordan Internett fungerer. Vinklingene er svært mange, men har fellesnevnere i frihet, åpenhet, demokrati og fremtidsrettet tankegang.

Vår egen Øystein Jakobsen er også på plass, og skal presentere Genero for forsamlingen. Genero er i korthet vårt forsøk på å løse mange av de problemene vi står overfor når det gjelder kultur, kunnskap og opphavsrett, og alle er herved oppfordret til å ta turen til Göteborg for å få nærmere innsikt i prosjektet.

I tillegg til alt dette deles den nordiske fri programvare-prisen, Nordic Free Software Award, ut under FSCONS, og det er duket for stor spenning rundt hvem som i år vil stikke av med den gjeve prisen. Det første året prisen ble utdelt gikk norske Skolelinux seirende ut, mens den i fjor ble vunnet av svensken Mats Östling for hans langvarige arbeid med fremming av fri programvare i den offentlige sektoren.

Helgen etter FSCONS arrangeres så Malmö 09 – the popular European e-government conference. Konferansen er den første i sitt slag, og arrangeres samtidig med den femte offisielle europeiske konferansen i samme by, 18.-20. november. Konferansen ønsker å samle rettighets- og forbrukerorganisasjoner samt enkeltmennesker som brenner for relaterte temaer innen både politikk, akademia, kunst og design. EU-ministerne vil møtes i Malmö, men den offisielle konferansen er naturlig nok kun for inviterte.

Arrangørene av den folkelige sidekonferansen ønsker derfor å skape en konstruktiv platform hvor andre kan møtes for å dele innsikt, tanker og idéer i samarbeid med det offisielle arrangementet i regi av EU. Blant arrangørene står organisasjoner som Mydex, Open Rights Group, Social Innovation eXchange, mySociety, Ctrl-Shift og FarmSubsidy.org.

Stopp Datalagringsdirektivet skal spre informasjon om datalagringsdirektivets og hindre at direktivet blir tatt inn i norsk lov.

Nå stiftes et eget selvstendig initiativ for å stanse innføringen av datalagringsdirektivet i Norge. Du kan følge initativet på twitter.com/StoppDLD og på datalagringsdirektivet.no hvor du også kan slutte deg til initiativet.

Kampanjen er politisk uavhengig og ledes av enkeltpersoner som engasjerer seg i kampen mot direktivet.

Neste tirsdag blir det et møte i Fritt Ords lokaler i Oslo for alle som ønsker å støtte kampanjen. Nedenfor er pressemeldingen som ble sendt ut i dag.

Tirsdag 3.november 2009 vil Stopp Datalagringsdirektivet bli stiftet. Stopp Datalagringsdirektivet er en tverrpolitisk uavhengig kampanjeorganisasjon som skal arbeide for å spre informasjon om datalagringsdirektivets negative konsekvenser for personvernet, og hindre at direktivet blir tatt inn i norsk lov.

Stiftelsesmøtet er åpent for alle og vil avholdes fra kl. 18:00 – 20:00 i Fritt Ords lokaler i Oslo. Det blir innledninger fra blant andre Jon Wessel-Aas (advokat og styremedlem i Den internasjonale juristkommisjons norske avdeling ), Bård Vegard Solhjell (SV), Michael Tetzschner (Høyre), Per Sandberg (FrP), Knut Arild Hareide (KrF) og Trine Skei Grande (Venstre).

Følgende personer har allerede sluttet seg til Stopp Datalagringsdirektivet:

Ida Jackson – Virrvarr, blogger
Kristin Clemet, leder i Civita
Aslak Sira Myhre, leder i Litteraturhuset
Erlend Sand, leder av Europeisk Ungdom
Heming Olaussen, leder av Nei til EU
Torgeir Waterhouse, prosjektleder i IKT-Norge
Anine Kierulf, advokat og stipendiat ved juridisk fakultet ved UIO
Svenn-Arne Dragly, leder av FriBit
Mali Steiro Tronsmoen, leder av SU
Ove Vanebo, leder av FpU

+ Lederne av Senterungdommen, Unge Venstre, Unge Høyre og KrFU

Utfyllende program om stiftelsesmøte og oppdatert liste over tilsluttede personer finner man på kampanjesiden http://datalagringsdirektivet.no/

Pressen inviteres til å overvære møte.

For ytterligere informasjon:

Lars-Henrik Paarup Michelsen, initiativtaker, mobil: 98033301

Andre initiativtakere er:
Knut Johannessen
Carl-Christian Grøndahl
Hallstein Bjercke
Per Aage Pleym Christensen
Torgeir Waterhouse
Svenn-Arne Dragly