Faksimilie fra Dagens IT 20.08.2011

I Dagens IT kan du lese artikkelen «Mener Google svikter rettstaten». Artikkelen omhandler om hvorvidt det var rett av Google å selv kontakte Politiet for å tilby tilgang til e-posten til Anders Bering Breivik etter attentatet 22. juli.

Uttalelsene i saken er gjengitt som på vegne av FriBit, men vi ønsker å presisere at uttalelsene er daglig leder, Øystein Jakobsens, personlige meninger. Saken ble ikke diskutert internt i FriBit før den kom på trykk og flere medlemmer har gitt uttrykk for at de mener det var riktig av Google å varsle politiet. Vi håper på forståelse for at enkelte saker kan havne i fokus uten at de representerer organisasjonens meninger som helhet.

FriBit som organisasjon er opptatt av personvern og at individet skal ha kontroll over egen informasjon og kommuniasjon. Retten til privatliv må alltid balanseres mot utøvende myndigheters behov for den informasjonen som er nødvendig i etterforsknings øyemed. Denne saken havner i en slik balansegang, og det er derfor ikke overraskende ulike meninger om denne saken også i FriBit.

Ungdomspartiene arrangerer demonstrasjoner mot datalagringsdirektivet i dag, onsdag 30. mars, kl. 18.

Demonstrasjonene vil holdes i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Ålesund, Skien og Kristiansand. Du finner mer informasjon om sted og program på StoppDLDs hjemmesider.

Arrangørene skriver følgende om demonstrasjonene:

Alle ungdomspartier sier klart nei til datalagringsdirektivet. Onsdag 30. mars samles vi på Eidsvolls plass for å fortelle våre moderparti i stortingssalen at vi ikke vil leve i et Norge der staten erklærer kollektiv mistillit til sine egne borgere. Vi vil leve i et Norge fritt for overvåkning. Vi vil leve i et Norge fritt for datalagringsdirektivet.

Til tross for historisk sterk motstand, ser datalagringsdirektivet ut til å bli presset gjennom Stortinget med knappest mulig flertall. Dette er et svik mot fremtidige generasjoner, et svik vi som er unge idag ikke kan akseptere. Derfor går Sosialistisk Ungdom, AUF, Senterungdommen, Kristelig Folkepartis Ungdom, Unge Venstre, Unge Høyre og Fremskrittspartiets Ungdom sammen i en historisk bred allianse for å sende et klart signal til våre moderpartier på Stortinget.

Vi oppfordrer unge, gamle, partipolitikere og andre til å møte opp for et siste krafttak for personvernet. Stopp datalagringsdirektivet!

Oxcars er en Spansk festival for fri kultur som er arrangert i samarbeid mellom Exgae og Free Culture Forum. Hele festivalen streames live her. Foreløpig er streamen kun tilgjengelig på Spansk, men dette vil bli oversatt snarlig.

Undertegnede er på festivalen nå, og har aldri opplevd noe lignende tidligere! Dette anbefales for alle i FriBit!

Hadopi er navnet på loven som skal kaste franskmennene av nettet etter tredje advarsel om opphavsrettsbrudd.

«Gradert respons» har blitt det norske tilnavnet på den nye fildelingsloven HADOPI i Frankrike. Loven er utformet slik at man først får en advarsel fra sin egen nettleverandør dersom noen anklager deg for å ha drevet ulovlig piratkopiering. Deretter vil du få enda en advarsel, og ved tredje og siste advarsel sendes du til en dommer som bestemmer om du skal utestenges fra Internett. Dersom dette skjer, vil du ikke lenger ha tilgang til nettbank, lånekasse, telefonkatalog, sosiale medier, e-post eller noe annet som har med nettet å gjøre. I hvert fall ikke hjemmefra.

Loven er nå iverksatt og i følge Ars Technica sendes 25 000 advarsler ut daglig. Antallet skal visstnok økes til 150 000 i løpet av et par uker.

For et par uker siden fikk loven kritikk fra noe uventet hold. På en sikkerhetskonferanse i Frankrike, med deltakere fra statlige sikkerhetstjenester i ulike land, skal visstnok en rekke personer fra amerikanske NSA ha skjelt ut franske kolleger for å ha latt loven innføres i Frankrike. Årsaken er at NSA frykter en kraftig økning i bruk av kryptografi og andre hjelpemidler for å skjule fildelingstrafikk. Dette mener de vil gjøre det vanskeligere å peke ut kriminelle med langt mer alvorlige planer.

Allerede nå er visstnok teknologi for å unngå HADOPI blitt svært utbredt i Frankrike.

Den franske presidenten, Nikolas Sarkozy, var tidlig en stor forkjemper for HADOPI-loven. I en uttalelse han rettet til Vatikanet og Paven nylig, har han tatt til orde for at Frankrike bør få enda større kontroll over Internett. Etter de store streikene i Frankrike kan det nå bli spennende å se hvordan reaksjonene mot den allerede upopulære presidenten blir når de første brukerne stenges ute fra Internett.

I et notat fra «Dele – ikke stjele»-kampanjen oppfordres Kulturdepartementet til å innføre strengere lovgivning og å gjøre en rekke unntak fra personvernshensyn i fildelingssaker. EFN refser notatet, og mener aksjonen representerer «krampaktige forsøk å bevare en gammel og døende forretningmodell». EFN kritiserer også at notatet ble oversendt Kulturdepartementet i all hemmelighet, noe Bjarne Buset fra Den Norske Forleggerforening har kommentert at ikke var meningen.

I selve notatet er følgende fire overordnede tiltak satt i fokus:

1. Det må sikres en rettslig adgang til å innsamle, registre og lagre trafikkopplysninger slik som IP-adresser,
2. Det må sikres en praktikabel ordning for å få informasjon om identiteten bak IP-adressen (abonnenten). Uten denne informasjonen kan opphavsretten ikke håndheves av rettighetshaverne ved sivilrettslige tiltak.
3. Det må etableres en varslingsordning overfor fildelere, som ved gjentatte krenkelser skal sanksjoneres med ytterligere tiltak,
4. Det må innføres en klar og utvetydig hjemmel for å kunne sperre (blokkere) tilgangen til nettsteder som formidler ulovlige filer. Et slikt pålegg må kunne rettes mot internetttilbyderen (ISP).

FriBit tar avstand fra forslagene i notatet og håper Kulturdepartementet forstår konsekvensene av slike tiltak – både for ytringsfrihetens og for personvernets del.

Premisset som ligger til grunn for notatet er at den ulovlige fildelingen fører til store økonomiske tap for underholdningsbransjen og at ulovlig fildeling er et stort hinder for nyskaping. I en fersk masteroppgave fra BI blir det sådd sterk tvil i om disse påstandene er riktige. Masteroppgaven viser tvert imot at den gjennomsnittlige inntekten for norske musikere har steget betydelig de siste ti årene.

Du kan lese EFNs pressemelding her og laste ned notatet fra rettighetshaverne her.

Europakommisjonens gruppe ved navn Information Society utformer nå en felles digital agenda for Europas fremtidige digitale økonomi. I den forbindelse arrangerer de Stakeholders Day hvor hvem som helst kan foreslå en idé for å fremme sin digitale agenda. De som har de beste ideene vil få muligheten til å presenteres sin idé ved konferansen, hvor det da er gode sjanser for å få både økonomisk og politisk støtte.

EU's Digital Agenda. Foto: ec.europa.eu

De forskjellige temaene som den digitale agendaen tar for seg er:

• A vibrant digital single market
• Interoperability and standards
• Trust and security
• Fast and ultra fast internet access
• Research and innovation
• Enhancing digital literacy, skills and inclusion
• ICT-enabled benefits for EU society
• International aspects of the Digital Agenda

Her er det mange interessante prosjekter som kan foreslås, spesielt innen fri kultur og programvare. Med fokus på de konkurransefremmende egenskapene til frie lisenser bør det være mulig å få igjennom flere interessante tiltak. FriBit har foreslått både Genero og Informed Individual som idéer til den digitale agendaen.

Solen går ned over Oracles hovedkvarter. Foto: Kevin Krejci. CC-by

På torsdag i forrige uke kunngjorde Oracle at de saksøker Google på grunn av en rekke Java-baserte teknologier i Googles mobile operativsystem, Android. Søksmålet ser nå ut til å skape en isfront mellom de to selskapene, og kan ødelegge Javas status som en åpen og fri plattform. Dersom søksmålet vinner gjennom vil det kunne skade hele det åpne Java-økosystemet.

Teknologien det er snakk om ligger i Dalvik, den virtuelle maskinen som Googles Android bruker til å kjøre Java-kode. Dalvik skiller seg fra Javas egen virtuelle maskin for mobile plattformer, Java ME, ved at den ifølge Google er utviklet fra bunnen av og ikke baserer seg på kode fra den offisielle Java-plattformen.

Dette er Oracle uenige i, og de mener at Google umulig kan ha bygget Dalvik uten å ha basert seg på kode fra Java ME. Dette betyr i så fall at Google bryter med patenter som Oracle overtok da de kjøpte opp Sun Microsystems i april.

Oracle kan være på trygg grunn

Teknologinettstedet Ars Technica har undersøkt forholdene rundt patenter og Java. De har kommet frem til at Oracle kan ha et godt grunnlag til å gjennomføre et søksmål mot Google.

Java er i utgangspunktet lisensiert fritt under GNU GPL og ble lisensiert med et unntak som tillater tredjeparter å lage programvare lenket mot Java uten å betale lisensrettigheter til Sun. Dette unntaket ble derimot aldri laget for Java ME.

I tillegg er det gitt fritak fra patentkrav i forbindelse med å lage egne virtuelle maskiner for Java, men disse er eksplisitt gitt for standardiserte varianter av virtuelle maskiner. Med andre ord gjelder fritaket kun for implementasjoner for fullverdige Java-platformer, noe Dalvik ikke er.

Dalvik skiller seg nemlig i så stor grad fra den opprinnelige Java-implementasjonen at programmer skrevet for Android og Dalvik ikke lar seg kjøre i standard Java og vice versa.

En dolk i ryggen

For bare kort tid siden var Oracle representert på den årlige Linux-konferansen LinuxCon der de snakket varmt om åpen kildekode og miljøet som eksisterer rundt dette. Det virket nok betryggende på mange som tidligere har vært skeptiske til Oracles forhold til åpen kildekode etter at de også tok over MySQL som en del av sitt oppkjøp av Sun. MySQL er databaseløsningen som tidligere var ansett som en av Oracles største åpne konkurrenter, og mange er fortsatt spente på MySQLs fremtid etter Oracles oppkjøp.

Til tross for varme og positive ord under konferansen har Oracle nå skapt en isfront mot det åpne programvaremiljøet. At Oracle saksøker Google, en av de største brukerne av Java-basert teknologi, skaper mistro til selskapet og vil for mange gjøre det mer utrygt å benytte seg av teknologi basert på Java og Android. Dette er synd, for det kan komme til å bremse utviklingen for samtlige i økosystemet, noe både Oracle og Google taper på, selv om Oracle kanskje stikker av med noen milliarder dollar i en eventuell rettssak.

Som Ars Technica skriver vil dette kanskje styrke alternativer som det helt åpne, mobile operativsystemet MeeGo som baseres på Linux og Qt, men på sikt taper likevel alle dersom søksmålet fører til mindre konkurranse mellom mobile operativsystemer og mer kniving mellom parter i det åpne programvaremiljøet.