Privat rettshåndhevelse og personvern på Internett
onsdag 24. juni 2009, kl. 15:14 av Haavard OstermannI en ikke helt nøytral artikkel i Aftenposten mandag 22. juni får vi vite at Datatilsynet beslutter å ikke fornye [...]
I en ikke helt nøytral artikkel i Aftenposten mandag 22. juni får vi vite at Datatilsynet beslutter å ikke fornye [...]
PiratPartiet fikk i kveld 7.1% av stemmene i det svenske EU-parlamentsvalget. Dette holdt til ett mandat i parlamentet. Om man fulgte SVTs valgvake kunne man se at partiets velgere for det meste befant seg i gruppen mellom 18 og 30 år, og at det var en stor overvekt av mannlige velgere.
Partiet ble utpekt som valgets store vinnere, og suksessen må nok ses i kjølvannet av alt som har hendt rundt integritet, personvern, menneskelige rettigheter og rettssikkerhet i debatter og lovforslag i Sverige det siste året. FRA-loven, IPRED-loven og datalagringsdirektivet, bare for å nevne noen. De fleste av disse lovforslagene har utgangspunkt i EU-direktiver, og partiet satset derfor hardt på å komme inn for å tilføre EU noe de anser som svært viktig kompetanse om Internett i sin helhet. Det skal bli spennende å se om de lykkes, og om vi fremover får mer borgervennlige direktiver som følge av dette.
Mer informasjon finner du på dn.se
I forbindelse med saken om konsesjonen til Advokatfirma Simonsen sendte EFN (Elektronisk Forpost Norge) i går ut en pressemelding. Vi i FriBit stiller oss bak denne pressemeldingen og gjengir den derfor i sin helhet her.
Pressemelding fra EFN (Elektronisk Forpost Norge)
Oslo, torsdag 4. juni 2009
Siden 2006 har advokatfirmaet Simonsen hatt en midlertidig konsesjon til å drive overvåkning og lagring av IP-adresser i fildelingsnettverk. Formålet har vært å samle og lagre bevis mot IP-adresser som ser ut til å drive med ulovlig fildeling, for å eventuelt bruke disse i straffesaker eller private søksmål ved senere anledninger.
Nå skal konsesjonen fornyes igjen, Datatilsynet skal ha et møte om saken fredag 5. juni, og i denne forbindelse sier Datatilsynets Ove Skaara følgende i et intervju[1]: “Som konsesjonshaver har Simonsen opptrådt veldig ryddig. Hvilken konklusjon vi kommer til å lande på i forhold til en eventuell fornyet konsesjon har jeg ikke grunnlag for å si noe om”, sier Skaara.
EFN er sterkt uenig, og vil gi to eksempler på det motsatte. I 2007 sendte advokatfirmaet ut krav til nett-tilbyderne om å få identiteten bak IP-en til flere Internettleverandører[2]. Ideen var å skremme fram tilståelser ved å sende følgende brev til kunder de hadde IP-ene til. Vanlige nettbrukere har ingen måter for å finne ut om de allerede befinner seg i Simonsens register, eller hva som eventuelt er lagret der. For Internettleverandørene å gå med på Simonsens krav ville ha vært i strid med taushetsbestemmelsene i Ekomloven. Advokatfirmaet krevde altså at Internettleverandørene skulle bryte loven.
I Stavanger ble domsavsigelsen i Max Manus-saken hemmeligholdt på advokatfirmaet Simonsens forespørsel[3,4,5,6]. “Dette er i seg selv merkelig og mistenkelig, og i strid med rettsstatens og demokratiets prinsipper”, sier Thomas Gramstad, leder i EFN. “Disse to eksemplene viser at advokatfirmaet Simonsen slett ikke opptrer ryddig, men ønsker å kunne opptre i strid med rettsstatens prinsipper når det passer dem. Selvtekt fra rike aktører og hemmelige rettssaker og dommer er noe vi kjenner fra land med styresett vi ikke ønsker å sammenligne oss med”, konstaterer Gramstad.[7]
Det har kommet mange tanker om effekten av IPRED-loven den siste tiden. Blant annet skrev Olav Torvund om det i [...]