Fri kultur eller proprietær kultur: Hva er bibliotek-sektorens rolle i tilrettelegging av fri kultur? Av Thomas Gramstad, thomas@efn.no og Øystein [...]
Denne kronikken ble først publisert i Dagbladet i dag, tirsdag 04.05.2010, på papir og nett. I JANUAR I FJOR la [...]
Organisasjonen Stopp DLD har annonsert en høringsuttalelse som alle kan skrive under på.
Nå kan du signere folkets høringsuttalelse om datalagringsdirektivet hos Stopp DLD. Organisasjonen annonserte i går at en høringsuttalelse er formulert og at alle som vil kan signere denne:
«Fra nå og frem til 11.april 2010 – dagen før høringsfristen går ut – kan alle som vil signere “folkets høringsuttalelse mot datalagringsdirektivet”. Målet er å sende inn en høringsuttalelse som ikke bare får frem argumentene, men også hvor brei den folkelige motstanden mot datalagringsdirektivet er.»
Du kan signere høringsuttalelsen her, og lese mer om direktivet her.
Forleden dag skrev advokat Jon Wessel-Aas at direktivet kan komme til å omfatte langt flere lovbrudd enn de som har en strafferamme på tre år. Håvard Espeland i FriBit påpekte internt at dette kan bety at informasjon samlet inn gjennom datalagringsdirektivet kan bli utlevert i fildelingssaker:
«Vi har tidligere diskutert i FriBit hvorfor rettighetshaverne (IFPI, mv.) støtter DLD, selv om kravet for å få utlevert informasjon er strafferamme på minimum tre år (som ikke gjelder opphavsrettsbrudd). Min antagelse har vært at rettighetshaverne ønsket først å få innført direktivet, for så å utvide det til å gjelde opphavsrettsbrudd som
unntak. Det viste seg å være feil, og Jon Wessel Aas publiserte en artikkel i dag som argumenterer for at DLD slik den foreligger i dag allerede kan brukes i sivile saker!»
FriBit skal i løpet av påsken formulere et eget høringssvar.
I en ikke helt nøytral artikkel i Aftenposten mandag 22. juni får vi vite at Datatilsynet beslutter å ikke fornye [...]
PiratPartiet fikk i kveld 7.1% av stemmene i det svenske EU-parlamentsvalget. Dette holdt til ett mandat i parlamentet. Om man fulgte SVTs valgvake kunne man se at partiets velgere for det meste befant seg i gruppen mellom 18 og 30 år, og at det var en stor overvekt av mannlige velgere.
Partiet ble utpekt som valgets store vinnere, og suksessen må nok ses i kjølvannet av alt som har hendt rundt integritet, personvern, menneskelige rettigheter og rettssikkerhet i debatter og lovforslag i Sverige det siste året. FRA-loven, IPRED-loven og datalagringsdirektivet, bare for å nevne noen. De fleste av disse lovforslagene har utgangspunkt i EU-direktiver, og partiet satset derfor hardt på å komme inn for å tilføre EU noe de anser som svært viktig kompetanse om Internett i sin helhet. Det skal bli spennende å se om de lykkes, og om vi fremover får mer borgervennlige direktiver som følge av dette.
Mer informasjon finner du på dn.se
I forbindelse med saken om konsesjonen til Advokatfirma Simonsen sendte EFN (Elektronisk Forpost Norge) i går ut en pressemelding. Vi i FriBit stiller oss bak denne pressemeldingen og gjengir den derfor i sin helhet her.
Pressemelding fra EFN (Elektronisk Forpost Norge)
Oslo, torsdag 4. juni 2009
Siden 2006 har advokatfirmaet Simonsen hatt en midlertidig konsesjon til å drive overvåkning og lagring av IP-adresser i fildelingsnettverk. Formålet har vært å samle og lagre bevis mot IP-adresser som ser ut til å drive med ulovlig fildeling, for å eventuelt bruke disse i straffesaker eller private søksmål ved senere anledninger.
Nå skal konsesjonen fornyes igjen, Datatilsynet skal ha et møte om saken fredag 5. juni, og i denne forbindelse sier Datatilsynets Ove Skaara følgende i et intervju[1]: “Som konsesjonshaver har Simonsen opptrådt veldig ryddig. Hvilken konklusjon vi kommer til å lande på i forhold til en eventuell fornyet konsesjon har jeg ikke grunnlag for å si noe om”, sier Skaara.
EFN er sterkt uenig, og vil gi to eksempler på det motsatte. I 2007 sendte advokatfirmaet ut krav til nett-tilbyderne om å få identiteten bak IP-en til flere Internettleverandører[2]. Ideen var å skremme fram tilståelser ved å sende følgende brev til kunder de hadde IP-ene til. Vanlige nettbrukere har ingen måter for å finne ut om de allerede befinner seg i Simonsens register, eller hva som eventuelt er lagret der. For Internettleverandørene å gå med på Simonsens krav ville ha vært i strid med taushetsbestemmelsene i Ekomloven. Advokatfirmaet krevde altså at Internettleverandørene skulle bryte loven.
I Stavanger ble domsavsigelsen i Max Manus-saken hemmeligholdt på advokatfirmaet Simonsens forespørsel[3,4,5,6]. “Dette er i seg selv merkelig og mistenkelig, og i strid med rettsstatens og demokratiets prinsipper”, sier Thomas Gramstad, leder i EFN. “Disse to eksemplene viser at advokatfirmaet Simonsen slett ikke opptrer ryddig, men ønsker å kunne opptre i strid med rettsstatens prinsipper når det passer dem. Selvtekt fra rike aktører og hemmelige rettssaker og dommer er noe vi kjenner fra land med styresett vi ikke ønsker å sammenligne oss med”, konstaterer Gramstad.[7]
Det har kommet mange tanker om effekten av IPRED-loven den siste tiden. Blant annet skrev Olav Torvund om det i [...]