FADs Nettskap 2.0

2010 er det store året for frislipp av offentlige data. Åpne data-bevegelsen har kjempet for dette lenge – også i Norge, og nå skjer det ting! I USA har de opprettet data.gov og i England er det opprettet data.gov.uk. Parallelt med frislipp av offentlig data ser vi også en økning i brukerskapte tjenester som kombinerer datakilder for å skape noe nytt, og offentlige data er ofte populære innslag i disse tjenestene. Et eksempel på en flott tjeneste er britiske They Work For You, som knytter video og transkripsjoner fra parlamentet opp mot talen. For å stimulere til nye tjenester har man eksempelvis i Nederland organisasjonen Digitale Pioniers, som støtter og finansierer nyskapere med gode idéer som kan utvikles for lav kost. Denne typen stimulering blir mer populær og nå har det norske Fornyingsdepartementet utlyst sin egen Nettskap 2.0, men selv om data.norge.no er lansert, er det en lang vei å gå for at data skal bli frigjort som veldokumenterte API-er med en fri lisens.

Konkurransen Nettskap 2.0 skal dele ut 2,5 millioner kroner til personer og bedrifter med gode idéer rundt verdiskaping, fornying og demokratisk deltagelse. Utlysningsteksten sier:

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) ønsker å legge til rette for at vi på best mulig måte utnytter de muligheter utvikling av tjenester og teknologi gir. Dette er avgjørende for å kunne nå de IKT-politiske målene om økt verdiskaping, fornying og demokratisk deltakelse. Derfor lyser vi nå ut prosjektmidler som skal bidra til å synliggjøre hvilket potensial som er knyttet til tjenesteutvikling og forretningsmodeller basert på såkalt web 2.0-teknologi – brukergenerert innhold. Vi har valgt å kalle utlysningen Nettskap 2.0.

Nederlandske Digitale Pioniers

Selv om konkurransen er et flott initiativ, håper vi at dette ikke bare blir et blaff. Vinklingen til nederlandske Digitale Pioniers er at det er en organisasjon som fortløpende vurderer idéer, og tilbyr kompetanse, prosjektstøtte og erfaring for å få prosjektene til å lykkes. Det bør etableres en tilsvarende rolle hos en norsk organisasjon, som har anledning å utvikle et samfunn og en kultur rundt demokratisk og brukerstyrt nyskapning. Med fri programvare, frie data og mye fri kunnskap er det kort vei fra idé til resultat.

Fristen gikk ut 9. mai, og konkurransen har fått fantastiske 135 søkere som ber om tilsammen 28 millioner kroner. Både initiativet og deltagelsen er imponerende. Minst to søknader er levert inn av FriBit-medlemmer. Vi ønsker dem naturligvis lykke til!

Norsk Journalistlags mediepolitiske utvalg lanserte en rekke forslag, som fikk bred støtte da landsstyret behandlet saken torsdag:

• Fritaket for moms bør også omfatte nettaviser, ikke bare papiraviser som i dag.
• De offentlige støtteordningene bør økes og utvides.
• Nrk.no bør ikke selge annonser.
• NJ mener at Mediestøtteutvalget bør utrede muligheten for å lisensfinansiere mediestøtte til de elektroniske massemediene

Med unntak av at Nrk.no ikke bør selge annonser (hvilket er et krav vi i FriBit støtter), er disse tiltakene i bunn og grunn subsidiering av en eller annen form. Man kan alltids vurdere forskjellige subsidieordninger, å innføre dem som bompenger på internett-tilgang er ikke en god måte å gjøre det på. Det ville da åpne opp for at alle bransjer som ikke evner å omstille seg forretningsmodeller på nett også skal kunne ilegge bredbåndsavgifter. Tilgang på internett er nå en absolutt nødvendighet i dagens demokratiske samfunn, og bør gjøres billigere – ikke dyrere.

Spørsmål om subsidiering kan vi alltids ta, men man må ikke hoppe til konklusjoner. Den 4. statsmakt utøver en svært viktig funksjon i det Norske samfunn, og vi kan ikke forvente at kun reklame skal finansiere det. Det vil påvirke hva vi får ut av den 4. statsmakt også, siden den da vil være avhengige av markedsmidler som kanskje ikke liker å bli kritisert.

Vi har offentlig finansiering av NRK, vi har pressestøtte til papiraviser. Vi kan godt vurdere pressestøtte til nettaviser, men en slik vurdering må gjøres gjennom en solid, vitenskapelig og uavhengig prosess.

Man må:

• Ha en definisjon på hva målet skal være – hvilken type journalistikk som er ønskelig
• Etablere Målbare parametre som sier noe om måloppnåelse
• Skape en fullverdig oversikt over alternative virkemidler
• Formulere teori på hvilke virkemidler som gi best måloppnåelse (ref målbare parametre, eller KPI’er)
• Sette teori i praksis
• Måle
• Evaluere og gjenta prosessen.

En slik prosess vil ta hensyn til bloggere, gravende journalistikk, lokaljournalistikk osv – den vil vurdere virkemidler som pressestøtte, konkurranseutsetting, tekniske hjelpemidler, nye lisensordninger og lovendringer – den vil vurdere hvor mye journalistikk og av hvilken art trenger vi, hvor mye får vi i dag i forhold til ønsket nivå osv. Med en økning i scope ville en slik evaluering falle fint inn under mandatet til det åpne forskerprosjektet InWeave:Intellectual Wealth and Value.

Dette er en komplisert problemstilling og må håndteres deretter. Skal man lage skattepolitikk så spør man ikke Røkke og Gjeldsten – man spør anerkjente økonomer. Det samme gjelder her, de som må lede an er ikke bransjens egne utvalg, men media- og samfunnsforskere!

Det er kun medlemmer som har betalt kontingent som har stemmerett.

Til dere som ikke vet hvor kontoret er:
Adresse: Pløens gate 4, 3. etg. over Café Mono
Evt møt opp på Youngstorget og ring en av kontaktpersonene.

Kontaktperrsoner:
Daniel: 94 81 03 65
Svenn-Arne: 97 75 28 93

TorrentFreak melder at hjemmesiden til det svenske IFPI i går ble hacket . IFPI representerer brorparten av platebransjen både i Sverige og internasjonalt. Sammen med filmindustrien representert av advokatfirmaet Maqs, leder de denne uke rettssaken mot The Pirate Bay.

Etter angrepet skal en beskjed på hjemmesiden ha oppfordret til boikott av underholdningsindustrien og andre som står bak anti-piratarbeidet. Siden er nå tilsynelatende oppe og går igjen.

- Som flere av dere har sett går rettssaken ganske bra. Med tanke på dette føles det vondt at folk hacker hjemmesider og muligens setter oss i et verre lys enn vi trenger å være i, sier han til TorrentFreak.

Videre ber han de som står bak angrepet om å stoppe.

- Vi trenger ikke denne typen støtte.

Det kan nå se ut til at han har blitt hørt. Den internasjonale hjemmesiden til IFPI var også utilgjengelig i en periode, men alt virker som normalt i skrivende stund.

Beklager for hva enn dette måtte medføre.

Svenn-Arne Dragly snakker om Internett, fildeling og FriBit. Foto: Joakim Spilhaug Torkildsen

Nesten en måned senere har vi endelig fått ferdig referatet fra allmøtet vi hadde i Kampen bydelshus. Det er bare å beklage at det har kommet så sent, og selv om ingen unnskyldning er god nok får vi unnskylde oss med eksamen, arbeid med Genero og hektiske juletider. Vi vurderte også å skylde på finanskrisen, men lar det være for denne gang.

Her er i hvert fall referatet, med en nesten fullstendig innføring i alt som ble sagt:

Referat

Allmøtet på Kampen Bydelshus den 20.november ble velykket. Det var et oppmøte på rundt 25 personer der alle ble med i en aktiv diskusjon. Da møtet var over hadde vi problemer med å få avsluttet diskusjonen. FriBit dro derfor av gårde etter møtet og fortsatte debatten på en restaurant på Grünerløkka.

Møtet hadde følgende program:

- Presentasjon av FriBit
- Problemstillinger vi står ovenfor i dag
- Hvilke behov det er for en organisasjon som FriBit
- Eksempler på alternative løsninger

- Pause.

- Presentasjon av Urospredere
- Bakgrunn for filmen
- Foreløpig status
- Erfaringer fram til nå
- Visning av videoklipp

FriBits pressetalsmann, Svenn-Arne Dragly, åpnet møtet med å fortelle om hvordan situasjonen har endret seg fra tiden før Internett til i dag.

- Den største endringen med digitale filer er at distribusjonsprisen går mot null. Man bruker i dag penger på i hovedsak å produsere et verk, mens distribusjonen kan gjøres tilnærmet gratis over Internett.

- Samtidig har det blitt mer vanlig med selvdistribusjon. Ved hjelp av fildelingsteknologi kan man overlate distribusjonen til forbrukerne. Er innholdet bra nok, vil det spre seg selv.

DRM er en kontroll over bruk, og ikke bare kopiering. Foto: Joakim Spilhaug Torkildsen

Copyright

- Problemet for selvdistribusjonen er copyright. Det ligger i navnet. Kopiretten gjør at man har enerett på å kopiere innholdet, og at ingen andre kan kopiere det uten ditt samtykke. I denne sammenhengen er det viktig å nevne én ting. Nemlig at enhver bruk av digitale filer er en kopi.

- At enhver bruk er en kopi, gjør at kopiretten i praksis utvides til brukskontroll. Med enerett til kopiering, har en også rett til brukskontroll av innholdet. Hvilket har gjort at kopibeskyttelse i større grad kontrollerer bruk i tillegg til kopiering. Dette er en kontroll vi kjenner fra DRM.

“Code is law”

Sitatet i overskriften er hentet fra Lawrence Lessigs bok Free Culture. Dette utsagnet utdypet Dragly videre.

- DRM er en kontroll utenom loven. Den kontrollerer ikke bare mer enn loven, men langt strengere enn loven. Der loven straffer, begrenser DRM. Det betyr at du ikke bare forbys å gjøre bestemte ting med innhold du kjøper, du blir holdt igjen på forhånd i stedet for å straffes i ettertid.

- Et stort problem med DRM er at det er så godt beskyttet av loven at den er forbudt å omgå. Det betyr at ting som du i utgangspunktet har lov til å gjøre, slik som å kopiere en sang til mp3-spilleren din, kan forbys av Apple. I stedet for at våre folkevalgte bestemmer lovene, er det nå leverandørene av innhold som til slutt sitter med makten. Om vi vil det eller ei.

Ett eksempel

Som pressetalsmann for en ambisiøs, nyoppstartet rettighetsorganisasjon og med et snev av fritidsproblemer så Dragly sin plikt til å sette seg inn i iTunes “vilkår for bruk”.

- Så jeg klasket paragrafbunken på skrivepulten og skummet mellom linjene i håp om å finne svar på hva DRMen til iTunes faktisk innebar.

- Til min store glede fant jeg at de fleste begrensningene faktisk ikke gjaldt iTunes “Plus” låter. Det vil si låter som har fått den ære å spares for DRM. Men gleden skulle ikke vare lenge. Ikke lenger enn til punkt “9b viii”, hvilket lyder som følger: “Du kan ikke bruke Produktene som ringetone i forbindelse med telefonoppringninger.” Og dette gjelder alle produktene til iTunes.

- Jeg forsøkte nøysommelig å finne ut av hvorfor de fant på en slik regel. Selvfølgelig uten å finne et godt svar. Så jeg slo det fra meg og grublet i stedet på hvorfor i alle verden de har mulighet til å sette denne typen begrensninger. Hvorfor skal de plutselig få bestemme denne typen ting nå?

Hadde Universal Records på midten av 90-tallet uttalt at kassettene deres “ikke kan brukes i bilstereo i forbindelse med forbikjøringer” ville ingen tatt dem seriøst. Det ville heller aldri vært mulig å håndheve et så absurd forslag. Men i dag er det plutselig både legitimt og akseptert at slike begrensninger kan settes. Av den grunn at det kan kontrolleres med datakode.

Copyright = Teit?

- Dette er for meg ganske enkelt “teit”. Og dette er kanskje ett av de største problemene vi har i dag. Nemlig at denne følelsen smitter over på kilden. Nemlig copyright.

- Copyright har også mange positive og viktige sider. Noe jeg tror de fleste er enige i – både pirater og artister. Copyright sikrer deg eneretten til å tjene penger på egne verk og at ingen andre kan ta ditt verk og si at det er deres eget. Når copyright generelt blir ansett som noe “teit”, vil også disse tingene bli rammet, og det er svært uheldig.

- Vi er nødt til å beskytte deler av Åndsverksloven, og passe på at den ikke blir uglesett. Det er deler av den som er uhyre viktige, mens andre deler virker mot sin hensikt.

Betalingsvillighet

- Vi ser at det er ekstremt mye betalingsvillighet der ute. Det er fortsatt mange som er villige til å betale dyrt for ringetoner, merchandise, å stemme på Idol-artister og mye mer.

- Det tyder på at folk er villige å betale for kultur, bare de får det på en måte de selv er fornøyd med. Vi må stille oss spørsmålet om hvorvidt tilbudet dekker etterspørselen når så mange laster ned ulovlig som i dag.

Hvorfor FriBit?

- Dette bringer oss til spørsmålet om hvorfor vi er her i dag. Hvorfor har vi startet FriBit?

- FriBits hovedmål er å finne gode løsninger på fildelingsproblematikken for artister og forbrukere. Å være et talerør for forbrukerne og artistene ved å legge frem begge parters behov og mulige løsninger som kan dekke disse. Det har i den siste tiden vokst fram en ekstremisme på begge sider i debatten, og vi ønsker å være et nøytralt forum som får endene til å møtes.

Remix

Det ble også snakk om delingskultur som i dag begynner å bli en stor del av Internett.

- YouTube, Flickr og tilsvarende tjenester er tegn på mange er villige til å dele egne ting uten å tenke på egen opphavsrett. Det som preger mye av denne delingskulturen er at den baserer seg på å lage nye versjoner av det andre har laget. Det som kalles en remix.

- I den anledning er det viktig at vi husker at alt faktisk i bunn og grunn baserer seg på andres tanker og verk. Teknisk sett er alt vi lager, en remix av alt vi har sett, hørt, opplevd og tatt til oss i løpet av livet. Når vi har dette i bakhodet er det lett å se at en større kulturdeling vil føre til økt tilgang på kultur og dermed mer kultur som skapes.

- Deling av kultur fører med andre ord til en kulturell innovasjon og vi ønsker å legge vekt på å fremme lovlig deling i vårt arbeid.

3 alternative løsninger

Likevel må vi ikke glemme at økonomi også er med på skape ny kultur. Derfor er det viktig å legge til rette for at man kan tjene penger på det man lager, samtidig som man deler eget materiale. Avslutningsvis ble tre alternative løsninger til dagens situasjon presentert.

- Dette er absolutt ikke 3 definitive løsninger. Ikke nødvendigvis de beste heller, men det er tre alternativer for å gi noen tanker.

Abonnement

- Et ofte nevnt alternativ er en abonnementsmodell. Fordelene med abonnement på underholdning er at man skaper en fast inntekt til opphavspersonen, samtidig som forbrukerne får tilgang til langt mer kultur.

- Det viktigste steget i en slik løsning er at slike abonnement må være langt bedre enn det som er gratis. Man må fokusere på å gjøre løsningen så bra at forbrukere ikke lenger føler at det som er ulovlig og gratis er tilstrekkelig.

- Dessuten er det uansett for sent å gå tilbake. Det ser ikke ut til at fildelerne er villige til å gå tilbake til å kjøpe CDer. Da er vi nødt til å skape løsninger som er bedre enn det ulovlige tilbudet. I stedet for å gjøre dem dårligere med DRM og andre bremser. Det er uansett verdt å prøve.

Støtteordninger

En annen gjenganger er støtteordningsmodellen. “Gjør all fildeling lovlig og betal rettighetshaverne gjennom offentlige støtteordninger”.

- Problemet med ordninger som kunstnerlønn er at de avliver en stor del av konkurransen i markedet. Det er vanskelig å bestemme hvem som skal ha rett på kunstnerlønn og hvor mye disse skal ha. Fordelingen er riktignok enklere med dagens teknologi, men det er uansett et problem å bestemme hvor mye en artist skal tjene per låt.

- En løsning som derimot er mer aktuell, dersom man skal gi offentlig støtte, er en ordning der man åpner for at offentlige midler skal gå til utstyr og ikke lønn.

- At man i stedet har utlån av studioer og øvingslokaler med fast utstyr er kanskje en mer fornuftig vei å gå enn å betale artister direkte. Det bidrar i hvert fall til en mer felles kulturbygging.

Andre måter å tjene penger på

Det tredje alternativet handler om å se på helt nye modeller for inntjening på kultur.

- Hvis man innstiller seg på at kopien er verdiløs, slik jeg snakket om tidligere, må man se til andre områder å tjene på innhold.

- For eksempel kan man tjene på øyeblikkelighet. Det er mange som betaler dyrt for å være de første til å høre det nyeste albumet, spille et spill eller se en kinopremiere. Man kan tjene penger på personalisering - lage en versjon spesielt tilpasset deg selv eller anlegget du har i stua. Autensitet - du vet at det faktisk er fra artisten selv det kommer, og i den kvaliteten artisten skapte det i. Tilgang – uten tvil er det mange som vil betale for å få enkel tilgang til underholdning der de er og i det øyeblikk de vil ha det. Innpakning – det å få med andre ting på kjøpet. Samlerutgaver selger fortsatt godt av både musikk, bøker, film og spill. Donasjoner – at forbrukere ønsker å støtte egne artister er undervurdert. Det ligger et enormt potensiale i å gi forbrukerne mulighet til å betale direkte til de som har laget et verk.

- Dette er bare noen av tingene man kan tjene på. Mulighetene er mange. Det er nå vi har anledning til å skape en langt mer åpen kultur enn noen gang tidligere.

- Det kan vise seg å være en lang vei å gå for å endre lover og regler slik at de tvinger frem mer åpen kulturdeling. Det som derimot er langt enklere, og det FriBit satser på, er å skape de alternativene som gjør at man selv kan ta valget i retning av å dele friere. Vi jobber med å sette opp en database over fri kultur som skal gjøre det enkelt å dele fritt samtidig som man gjør det enklere å få igjen noe for det man skaper.

Med disse avsluttende ordene gikk møtet over i dagens første og siste pause. Det ble kaffe og kaker, og teamet fra Urospredere fikk dermed endelig en pust i bakken.

Pause

Etter pausen begynte Simon Eriksen Valvik, prosjektleder i Urospredere med sin presentasjon. Han fortalte hvordan det hele startet.

- Bakgrunnen for dokumentaren er den økende interessen for ulovlig fildeling i Norge. Vi har sett at det har vært, og er, mye fokus i media. Advokater har varslet at flere fildelere skal tas. Nettpiratene selv har ikke gitt mye lyd fra seg. Piratgruppen Norge er borte, og ingen av dem som driver med ulovlig nedlasting ønsker å stå frem i mediene med fult navn. Musikk- og filmbransjen fortviler over dårlig salg, og de legger mye av skylden på piratkopieringen, åpnet Valvik.

Simon Valvik snakker om Urospredere. Foto: Joakim Spilhaug Torkildsen

- Vi i Urospredere mener at flertallet av de som foreslår å legalisere fildeling ikke har tenkt i gjennom konsekvensene. Det samme gjelder de som vil forby alt. Derfor vil vi gi de ulike partene muligheten til å stå frem å si sine meninger. Vi håper på å skape forståelse mellom dem. Fildelere skal forstå advokatene og bransjens arbeid, mens advokatene og bransjen skal få muligheten til å forstå fildelerne bedre også.

- Vi lager ikke filmen for å henge ut noen. Målet er å klare å være så nøytral som mulig. Da vi annonserte at vi var i gang var det mange som trodde at vi skulle kjempe fildelernes sak, og rakke ned på den andre siden. Fremdeles er det noen som tror dette, det stemmer altså ikke.

Historien bak filmen begynte en kveld da Valvik satt alene og tenkte på nye prosjekter det gikk an å starte. Han har lenge hatt en stor interesse for fildeling, og skrevet en rekke artikler om temaet. Samtidig har han kontakter i de ulike miljøene som ville gjøre det enkelt for ham å få tilgang på informasjonen han kunne trenge. Valvik synes det hørtes gøy ut å lage et produkt som informerte om fildelingssituasjonen i Norge.

Neste skritt ble å finne ut hvilket produkt som skulle lages. Han tenkte på websider, film, arrangere møter og lignende. En dokumentarfilm virket som en spennende utfordrende oppgave. Valvik sendte ut e-post til alle han trodde kunne ha lyst å være med. – Noen sa jeg var gal, og at dette aldri ville la seg gjennomføre, mens andre var mer positive. Valvik var avhengig av en redaksjon for å gjennomføre ideen, og han ringte Asbjørn Engedal som han kjente fra videregående. Han synes prosjektet virket veldig spennende, og slik startet vi planleggingen.

- Vi kom etter hvert i kontakt med Kristian Løkken fra Lillihammer som nå har ansvar for foto og redigering. Han var i utgangspunktet positiv og ba oss skrive ned noen ord om hva prosjektet gikk ut på. Etter å ha lest gjennom ideene våre takket han ja.

I dag har Urospredere 12 medarbeidere. Av disse er det fem personer som jobber så og så daglig med utviklingen.

Navnet Urospredere

- Urospredere har hvertfall tre betydninger. Vi har sett at for eksempel Espen Tøndel og Marte Thorsby går ut og lager uro i piratmiljøet ved å si at fildelerne må tas, samtidig lager piratene uro i musikk- og filmbransje ved å ta verkene deres uten å betale for det.

Den norske filmen Uro ble delt på fildelingsnettverk før den kom på kino, riktig nok i dårlig kvalitet, men det var fult mulig å se den. Dette skapte en storm rundt de norske fildelingsnettverkene, og mange ble redde da advokat Espen Tøndel gikk ut og sa at norske fildelere ikke lenger kunne føle seg trygge. Debatten om ulovlig fildeling startet igjen.

- En tredje betydning, som vi har fått høre mange ganger er at vi selv kan ses på som urospredere. Altså spredere av et budskap som ikke så mange ønsker å snakke for mye om.

- Vi har snakket med mange artister for å få dem med i filmen, men overraskende mange har ikke ønsket å stille opp, da aldri med grunnen at de ikke synes det er et viktig tema og ta opp, men fordi de ikke har tid. Etter flere slike samtaler sitter jeg med følelsen at tiden kanskje ikke var det største problemet likevel.

- Det er ikke bare artister, men advokater, skuespillere, filmbransjen, og ikke minst Kripos som har vært i tvil. Sistnevnte brukte fire måneder med å komme frem til at de ikke ønsket å gå ut med noen kommentar.

Morsomt minne

- En person tok i mot oss med åpne armer, uten å tenke seg om, nemlig Peter Sunde. Sunde var det første intervjuet vi gjorde. Vi kommer til Malmö rundt klokken ni på morgenen. Vi drar rett til Peter, intervjuer han, og blir ferdig syv timer før bussen til Oslo går. Peter synes nok litt synd på oss, og inviterer oss til å spise lunsj sammen med Magnus Eriksson i Piratbyrän. Vi takker ja, og får dermed et intervju med han også. Etterpå fikk vi omvisning i Malmö. Drakk kaffe på stranda, og koste oss.

Fremtidsplan

- Filmen skal være ferdig i slutten av mars, og vi skal ha en premiere på Cinematektet i Oslo. På premieren skal vi ha en paneldebatt hvor de ulike meningene skal få slippe løs. Så og si alle som har stilt opp i filmen har sagt at de ønsker å være til stede under premieren, så det kan bli spennende. Antagelig blir noen av dem å finne i paneldebatten.

Til The Gathering

Urospredere vil bli vist på datasamlingen The Gathering. Dette er en en stor mulighet for oss til å få ut budsakpet vårt, og en mulighet for deltakerne til å se filmen.

I likhet med FriBit ønsker vi å delta på møter hvor fildeling er tema. Hvis noen av dere skal arrangere et slik møte, eller vil at vi skal komme å snakke om fildeling der du bor, er det bare å si i fra. Vi stiller mer enn gjerne opp!

The Pirate Bay feirer sine 5 år om dagen

Aktiviteten er for tiden stor rundt spørsmål om opphavsrett og fildeling. Derfor så jeg ingen annen mulighet enn å oppdatere bloggen med noen hendelser fra uka som har vært.

The Pirate Bay stenges ute i deler av Danmark

Mens vi venter i spenning på rettsaken mot bakmennene til The Pirate Bay i Sverige, har nå Sonofon blitt dømt til å stenge ute den omstridte nettsiden fra sine kunder. Bare to dager etter at The Pirate Bay feiret sin 5-års dag.

IFPI representerer en rekke av de største plateselskapene verden og har vært tidlig ute med å uttale at de ser på dette som en “viktig avgjørelse som setter presidens for flere andre land.” (Billboard.biz)

Ennå har ikke slike blokkeringer forekommet i Norge.

EU takket nei til det franske lovforslaget

Frankrike har jobbet hardt for å innføre sin piratlov i EU. Dette ville innebære å stenge brukere som blir tatt 3 ganger for ulovlig nedlasting ute fra Internett . Dette kunne også fått innvirkninger i Norge gjennom EØS-avtalen. EU har nå satt foten ned mot dette og oppfordrer i stedet medlemslandene til å komme fram til løsninger som legger vekt på grunnleggende menneskerettigheter som tilgang på informasjon, beskyttelse av personlige data og beskyttelse av åndsrett. (Teknofil)

Klarer du 35 dager uten DRM?

35 dager mot kopisperrer

DefectiveByDesign presenterer i dag sin 35 dagers boikott av DRM. De ber forbrukere unngå alt som inneholder kopisperrer (DRM) i juletida og svartelister iTunes gavekort, Blu-Ray disker og e-bøker. Jeg anbefaler på det sterkeste at dere henger dere på og skal se om vi rekker å lansere noen kampanjer med flyers også her i Norge. Boikott er uten tvil et av de kraftigste virkemidlene vi som forbrukere har til å påvirke produksjonen av produkter med DRM.

De følger opp kampanjen med et nytt produkt hver eneste dag som kritisereres for sin bruk av DRM. Først ut er MacBook Pro med sin nye hardware-DRM. Den nye hardwaren skal sikre at man ikke kan koble bestemte typer displayenheter til MacBooken i håp om å tette “det analoge hullet”.

Så hold dere unna produkter med kopisperrer i juleshoppingen. Hvorfor? Fordi det begrenser deg og dine venners lovlige bruk av produkter dere betaler for.

µTorrent lansert for Mac

Til slutt en liten teknisk nyhet til de av dere som likevel foretrekker de hvite boksene. Den populære torrent-klienten µTorrent meldes nå lansert i betaversjon for Mac, om enn litt sent. (Teknofil)