Fri kultur eller proprietær kultur: Hva er bibliotek-sektorens rolle i tilrettelegging av fri kultur? Av Thomas Gramstad, thomas@efn.no og Øystein [...]
På torsdag i forrige uke kunngjorde Oracle at de saksøker Google på grunn av en rekke Java-baserte teknologier i Googles mobile operativsystem, Android. Søksmålet ser nå ut til å skape en isfront mellom de to selskapene, og kan ødelegge Javas status som en åpen og fri plattform. Dersom søksmålet vinner gjennom vil det kunne skade hele det åpne Java-økosystemet.
Teknologien det er snakk om ligger i Dalvik, den virtuelle maskinen som Googles Android bruker til å kjøre Java-kode. Dalvik skiller seg fra Javas egen virtuelle maskin for mobile plattformer, Java ME, ved at den ifølge Google er utviklet fra bunnen av og ikke baserer seg på kode fra den offisielle Java-plattformen.
Dette er Oracle uenige i, og de mener at Google umulig kan ha bygget Dalvik uten å ha basert seg på kode fra Java ME. Dette betyr i så fall at Google bryter med patenter som Oracle overtok da de kjøpte opp Sun Microsystems i april.
Teknologinettstedet Ars Technica har undersøkt forholdene rundt patenter og Java. De har kommet frem til at Oracle kan ha et godt grunnlag til å gjennomføre et søksmål mot Google.
Java er i utgangspunktet lisensiert fritt under GNU GPL og ble lisensiert med et unntak som tillater tredjeparter å lage programvare lenket mot Java uten å betale lisensrettigheter til Sun. Dette unntaket ble derimot aldri laget for Java ME.
I tillegg er det gitt fritak fra patentkrav i forbindelse med å lage egne virtuelle maskiner for Java, men disse er eksplisitt gitt for standardiserte varianter av virtuelle maskiner. Med andre ord gjelder fritaket kun for implementasjoner for fullverdige Java-platformer, noe Dalvik ikke er.
Dalvik skiller seg nemlig i så stor grad fra den opprinnelige Java-implementasjonen at programmer skrevet for Android og Dalvik ikke lar seg kjøre i standard Java og vice versa.
For bare kort tid siden var Oracle representert på den årlige Linux-konferansen LinuxCon der de snakket varmt om åpen kildekode og miljøet som eksisterer rundt dette. Det virket nok betryggende på mange som tidligere har vært skeptiske til Oracles forhold til åpen kildekode etter at de også tok over MySQL som en del av sitt oppkjøp av Sun. MySQL er databaseløsningen som tidligere var ansett som en av Oracles største åpne konkurrenter, og mange er fortsatt spente på MySQLs fremtid etter Oracles oppkjøp.
Til tross for varme og positive ord under konferansen har Oracle nå skapt en isfront mot det åpne programvaremiljøet. At Oracle saksøker Google, en av de største brukerne av Java-basert teknologi, skaper mistro til selskapet og vil for mange gjøre det mer utrygt å benytte seg av teknologi basert på Java og Android. Dette er synd, for det kan komme til å bremse utviklingen for samtlige i økosystemet, noe både Oracle og Google taper på, selv om Oracle kanskje stikker av med noen milliarder dollar i en eventuell rettssak.
Som Ars Technica skriver vil dette kanskje styrke alternativer som det helt åpne, mobile operativsystemet MeeGo som baseres på Linux og Qt, men på sikt taper likevel alle dersom søksmålet fører til mindre konkurranse mellom mobile operativsystemer og mer kniving mellom parter i det åpne programvaremiljøet.
For noen dager siden publiserte vi artikkelen Uavhengige spillutviklere med fantastisk tilbud. Fem spillutviklere har slått seg sammen og lansert en fantastisk spillpakke, hvor
På fredag skrev vi at pakken hadde samlet inn 2.5 millioner kroner. Nå har pakken vakt så mye oppmerksomhet at den i skrivende stund har samlet inn over 7 millioner kroner!
Humble Indie Bundle - nå som open source!
Som takk for responsen la utviklerne til det prisvinnende spillet Samarost 2 til pakken, samt at EFF ga Pioneer medlemskap som inkluderer «top shelf swag» til de første 30 som donerte over $100. Som om ikke det var nok, har 4 av 5 utviklere nå besluttet å slippe spillene som fri programvare. De påpeker også at spillene kommer til å bli free as in speech, not as in beer.
Dette er nok et eksempel på at dersom man behandler kunder, fans og brukere på en hyggelig måte, blir responsen deretter. Vi håper dette er et eksempel til etterfølgelse også for norske spillutviklere, filmskapere og musikere. Tidligere har vi påpekt at det ikke er uautorisert kopiering som er fienden i en verden som flommer over av spill og musikk, men obskuritet – det å forsvinne i mengden. Wolfire Games har fått skrevet navnet sitt i historiebøkene, uten å bruke en krone på markedsføring.
I applaus har FriBit donert $100 til pakken, med en aldri så liten forespørsel om at siste spillet – World of Goo – også slippes som fri programvare.
Nokias nye N900 er noe tykkere enn en iPhone på grunn av tastaturet, men den er til gjengjeld en datamaskin med et fritt operativsystem også.
Nokias nye flaggskip bruker fri programvare og drar med seg en haug med velvillige Linux-utviklere på lasset.
Det er ganske ironisk at det som av mange omtales som kanskje den største rivalen til iPhone er en mobiltelefon med en helt motsatt ideologi bak seg. Der iPhone er en svært lukket mobiltelefon hvor Apple kontrollerer hvem som får utvikle og selge programvare til brukerne kjører N900 et helt annet løp. Med det åpne operativsystemet Maemo står utviklerne frie til å lage nye applikasjoner i tillegg til å endre på kjernefunksjonalitet i selve telefonen om de skulle ønske det.
Dette gjør at det allerede er en rekke programmer som begynner å dukke opp for mobilen til tross for at den kun har vært i butikkene i snaue to uker.
I tillegg er det en mengde applikasjoner som har funnet veien direkte fra andre Linux til Maemo, ettersom Maemo i seg selv baseres på Linux. Blant annet er spillet Wormux som baseres på klassikeren Worms, laget i en egen versjon for den mobile platformen.
Mange kaller sine operativsystemer for åpne, men de er sjelden helt frie – i hvert fall ikke av samme type frihet som de fire frihetene Maemos GPL-lisens bringer med seg. Android er også basert på Linux, men bruker flere proprietære lag mellom selve operativsystemet og programvaren.
Dette gjør at utviklerne er avhengige av at Google som står bak Android, gir tilgang til verktøyene som er nødvendige for utvikling. Kombinert med binding av telefoner til bestemte nettverk, slik som Verizon har gjort med Motorola Droid, og at HTC kun tillater signert firmware gjør dette at Android kun er semi-åpent. Android er på mange måter ikke friere enn Windows Mobile, og her ser Maemo ut til å bringe en frisk bris inn i et ellers lukket mobilmiljø.
Alt i alt kan vi likevel spå en lys fremtid for fri programvare på mobiltelefoner. Hvis man tar det beste fra Android, OpenMoko og Maemo, kombinert med virtualisering og frie rammeverk som QT ser det hele ganske lyst ut.
Det er dessverre ikke slik at N900 er en fullstendig fri mobiltelefon. Blant annet er det enkelte av driverne Maemo bruker til for eksempel Bluetooth-enheten som ikke kan slippes med frie lisenser som følge av patentkonflikter. Dette kunne Maemos representant, Jeremiah C. Foster, fortelle på FSCONS i november, men han fortalte også gladelig at Nokia var villige til å gjøre sitt for å frigjøre så mye som mulig.
- Og det hjelper betraktelig om brukere og utviklere legger press på at Nokia skal presse markedet til å frigjøre dette, la han til under presentasjonen av Maemo.
De fleste kjenner nok allerede til Spotify – den svenske streamingtjenesten som lar deg høre på så mye musikk du bare vil for 100 kroner måneden. Ikke like mange kjenner til norske Wimp, som er et resultat av et samarbeid mellom Aspiro, Telenor og Platekompaniet. Sistnevnte nærmer seg lanseringsdato etter å ha vært i lukket beta en god stund nå, og tilbyr i prinsippet akkurat det samme som Spotify, bare med et litt annet utseende.
Det har ikke vært offentlige uttalelser om at hverken Wimp eller Spotify skal komme med versjoner for Maemo, men takket være den åpne platformen er det nå allerede utviklere som jobber med å lage applikasjoner for begge tjenestene. Gruppen #hack.se har laget det de kaller despotify, som er en rekke verktøy som lar utviklere lage programmer som benytter seg av musikkbiblioteket til Spotify. Dette har videre ført til at en av Nokias egne utviklere har laget et eget program kalt QtSpotify som kan kjøre på en N900.
Til Wimp ble det nylig annonsert av noen utviklere i Maemos forum at de var i ferd med å slippe en applikasjon kalt Womp. Om disse har noen offisiell tilknytning til Wimp vet vi ikke.
Det vi derimot vet er at Spotify ikke tillater andre å lage egne applikasjoner for å benytte seg av deres musikkbibliotek med for eksempel despotify. Likevel er nok sannsynligheten liten for at Spotify kommer til å slå ned på det så lenge de selv er de eneste som tjener penger på nye kunder. Det er nemlig verdt å nevne at alle brukere av despotify og Womp fortsatt må betale for abonnement hos enten Spotify eller Wimp. Noe som også er helt rimelig.
Hva mener dere? Burde Spotify og Wimp slippe til utviklere bak prosjekter som despotify og Womp?
