Fri kultur eller proprietær kultur: Hva er bibliotek-sektorens rolle i tilrettelegging av fri kultur? Av Thomas Gramstad, thomas@efn.no og Øystein [...]
Torsdag 20. mai holdt jeg, Lars Håkonsen fra Høgskolen i Trøndelag og Thomas Gramstad fra EFN innlegg for Kulturdepartementets referansegruppe for ulovlig fildeling.
Øystein Jakobsen fra FriBit
Thomas Gramstad fra EFN
Lars Håkonsen fra HiT
Opphavsrettsdebatten har lenge vært en skyttergravskrig. På den ene siden står underholdningsbransjen med sitt syn på kopiering som tyveri, og med vilje til å bruke ekstreme virkemidler for å stoppe kopiering, mens på den andre siden har flere krevet fri flyt av informasjon uten begrensinger. FriBit forsøker å være en løsningsorientert stemme i denne debatten, med et fokus på nye forretningsmodeller og teknologier, kunnskapsøkonomien, personvern og nettnøytralitet.
Under Krev Svar-kampanjen kom det frem at en revurdering av åndsverksloven er under utarbeidelse. Det var stor spenning knyttet til hvordan Kulturdepartementet kom til å gå frem, og deres valgte metode var ikke uten kontrovers. De valgte et mandat som gikk utelukkende ut på å bekjempe fildeling, og de valgte en referansegruppe med et flertall av bransjeinteresser. Dagbladet kalte det en fildelingsdebatt uten takhøyde og etterlyste både FriBit og EFN som deltakere. Dagens Næringsliv publiserte en dobbeltside med intervju av FriBit, og Digi.no skrev en artikkel som ble mye diskutert.
Selv om vi ikke ble invitert til å sitte i selve gruppen, ble både FriBit og EFN forespurt av Kulturdepartementet om å holde hvert sitt 15 minutters innlegg for referansegruppen. Det var ikke mye tid til disposisjon, men vi bestemte oss for å gjøre det beste ut av det.
Spillselskapet Wolfire har slått seg sammen med en håndfull uavhengige spillutviklere og lansert spillpakken Humble Indie Bundle. Den inneholder fem spill, inkludert det prisvinnende spillet World of Goo.
Det som er helt spesielt med denne pakken, er at skaperne viser åpenbar tillit til kundene sine. Pakken har et sett egenskaper som er sjeldent syn i underholdningsbransjen i disse dager:
Uansett hva man kan si om metoden, er det lite å si på resultatet. I skrivende stund, under 24 timer etter lansering og helt uten markedsføring, har pakken blitt lastet ned 55.000 ganger og omsatt for over 2,5 millioner kroner. Utviklerne legger opp til konkurranse mellom MAC-, Windows- og Linuxbrukere, ved å vise hvem av dem som betaler mest i gjennomsnitt per nedlastning, og de har også topplister for å vise hvem som har betalt mest.
Denne typen økonomi kalles gift economy eller patronage, og er hva enkelte mener er fremtiden for innholdsproduksjon. Kunden betaler fordi han vil, ikke fordi han blir tvunget til det. Med denne løsningen gjør Wolfire mye riktig. De kombinerer ønsket om å betale for opplevd verdi med donasjoner til veldedige organisasjoner, en overlegen distribusjonstjeneste med DRM-fri ettklikksinstallasjon og markedsføring via bl.a. sosiale nettverk og konkurranser.
Samtidig må man huske at dette ikke er storspill som er garantert salg; det er nisjeprodukter. For skaperne er glemsel en større trussel enn uautorisert kopiering, og de tar konsekvensen av det. De gir kundene en tjeneste de er villige til å betale for, og som mange lett kan anbefale til sine venner. Det er denne dynamikken innholdsbransjen må forstå hvis de håper på å vinne tilbake de kundene de har støtt fra seg i kampen mot kopieringen. Pakken til Wolfire har skapt overskrifter, og det skal bli spennende å se hva som skjer fremover.
(Dyktige spillutviklere – ja! Gode på forretningsmodeller? Helt klart. Dyktige rappere? nnn….)
Simon Valvik på førpremieren på Urospredere. Foto: Jørgen Kittelsen
For noen dager siden skrev Gisle Hannemyr et innlegg på Delte meninger om Tonos vederlagsordning. Han trakk inn filmen Urospredere som eksempel på at Tono ikke er helt forberedt på verken ny teknologi eller å etterleve egne medlemmers ønsker. Noen dager senere kommenterte Tono-direktør, Cato Strøm, på det samme innlegget. Strøm tok Tono i forsvar og forklarte at det ikke har vært et problem mellom Tono og Urospredere.
Nå har også prosjektleder Simon Valvik fra Urospredere kommet med sin versjon av historien, og Gisle Hannemyr trekker på skuldrene og peker tilbake på FriBit som kilde til hans informasjon. Da er det på tide at vi forklarer situasjonen vi også.
Først kan det være greit å poengtere et par faktafeil i de siste dagers innlegg. Gisle Hannemyr skriver:
Siden Valvik også er medlem i FriBit og at det var FriBit som sto som vertskap når filmen ble presentert på Kampen bydelshus regnet jeg et oppslag skrevet av et styremedlem lagt ut på organisasjonens egen side som en førstehåndskilde – og fant det derfor ikke nødvendig å kontakte organisasjonen for å få den verifisert.
Valvik verken var eller er medlem av FriBit. Vi har hatt et inngående og godt samarbeid, men teknisk sett har han ikke vært annet enn en registrert bruker på våre nettsider1. Likevel stemmer det at vi har hatt et så tett samarbeid at det å velge oss som førstehåndskilde i denne saken ikke bør være noe problem.
Det kan samtidig være verdt å påpeke at Urospredere ikke er et underprosjekt av FriBit. Vi har vært så heldige å få lov til å samarbeide med teamet bak filmen, men vår organisasjon var ikke en gang lansert da de første opptakene til filmen ble gjort.
Da kommer kanskje det Hannemyr skriver tydeligere frem: (mer…)
Og det er 695 igjen!
Dere finner invitasjonene ved å trykke på knappen «Hent invitasjon» i menyen til høyre.
Vi har nå begrenset antallet invitasjoner til én per IP-adresse. Det betyr i praksis én per husstand. Så ikke noe mer storspising på enkelte av dere 
Oppdatering: Vi er nå tomme for invitasjoner.
Spotify ble fort omtalt i hjemlandet da man hørte ryktene om lovlig og gratis musikk. Foto: Jon Åslund (CC-by)
OBS! Vi har dessverre ingen flere invitasjoner å dele ut. Vi gir beskjed på forsiden om vi får tak i flere.
Jan Kristian har samlet opp en bunke Spotify-invitasjoner og deler gladelig med de som måtte ønske seg å prøve denne nye hypen.
For å skaffe deg en invitasjon klikker du på «Hent invitasjon»-knappen i menyen til høyre.
Deretter skriver du invitasjonskoden inn på denne siden der du etterpå vil bli gitt mulighet til å laste ned Spotify.
Spotify er et streaming-program som lar deg høre på bestemte låter ved å gjennomføre et enkelt søk og spille av det du måtte ønske. Ved å inngå avtaler med artister og plateselskap har Spotify blitt et av de lovlige alternativene til ulovlig nedlasting av musikk. Her får du riktignok ikke muligheten til å laste ned musikken (ennå), men du kan høre på så mye du vil i mot at du også hører på litt reklame i ny og ne. For en hundrings i måneden slipper du også unna reklamen.