Ifølge Journalisten.no så ønsker Norsk Journalistlag en bredbåndsavgift for å dekke for fallende inntekter i avisbransjen. De mener at forretningsmodellene på nett ikke er tilstrekkelig til å finansiere et tilstrekkelig nivå av innholdsproduksjon.

Norsk Journalistlags mediepolitiske utvalg lanserte en rekke forslag, som fikk bred støtte da landsstyret behandlet saken torsdag:

• Fritaket for moms bør også omfatte nettaviser, ikke bare papiraviser som i dag.
• De offentlige støtteordningene bør økes og utvides.
• Nrk.no bør ikke selge annonser.
• NJ mener at Mediestøtteutvalget bør utrede muligheten for å lisensfinansiere mediestøtte til de elektroniske massemediene

Med unntak av at Nrk.no ikke bør selge annonser (hvilket er et krav vi i FriBit støtter), er disse tiltakene i bunn og grunn subsidiering av en eller annen form. Man kan alltids vurdere forskjellige subsidieordninger, å innføre dem som bompenger på internett-tilgang er ikke en god måte å gjøre det på. Det ville da åpne opp for at alle bransjer som ikke evner å omstille seg forretningsmodeller på nett også skal kunne ilegge bredbåndsavgifter. Tilgang på internett er nå en absolutt nødvendighet i dagens demokratiske samfunn, og bør gjøres billigere – ikke dyrere.

Spørsmål om subsidiering kan vi alltids ta, men man må ikke hoppe til konklusjoner. Den 4. statsmakt utøver en svært viktig funksjon i det Norske samfunn, og vi kan ikke forvente at kun reklame skal finansiere det. Det vil påvirke hva vi får ut av den 4. statsmakt også, siden den da vil være avhengige av markedsmidler som kanskje ikke liker å bli kritisert.

Vi har offentlig finansiering av NRK, vi har pressestøtte til papiraviser. Vi kan godt vurdere pressestøtte til nettaviser, men en slik vurdering må gjøres gjennom en solid, vitenskapelig og uavhengig prosess.

Man må:

• Ha en definisjon på hva målet skal være – hvilken type journalistikk som er ønskelig
• Etablere Målbare parametre som sier noe om måloppnåelse
• Skape en fullverdig oversikt over alternative virkemidler
• Formulere teori på hvilke virkemidler som gi best måloppnåelse (ref målbare parametre, eller KPI’er)
• Sette teori i praksis
• Måle
• Evaluere og gjenta prosessen.

En slik prosess vil ta hensyn til bloggere, gravende journalistikk, lokaljournalistikk osv – den vil vurdere virkemidler som pressestøtte, konkurranseutsetting, tekniske hjelpemidler, nye lisensordninger og lovendringer – den vil vurdere hvor mye journalistikk og av hvilken art trenger vi, hvor mye får vi i dag i forhold til ønsket nivå osv. Med en økning i scope ville en slik evaluering falle fint inn under mandatet til det åpne forskerprosjektet InWeave:Intellectual Wealth and Value.

Dette er en komplisert problemstilling og må håndteres deretter. Skal man lage skattepolitikk så spør man ikke Røkke og Gjeldsten – man spør anerkjente økonomer. Det samme gjelder her, de som må lede an er ikke bransjens egne utvalg, men media- og samfunnsforskere!

Kategori: Ikke kategorisert | 1 Kommentar » RSS 2.0 strøm over kommentarer