Et friere alternativ fra Nokia
søndag 20. desember 2009, kl. 09:21 av Svenn-Arne Dragly
Foto: mackarus (CC by)
Nokias nye N900 er noe tykkere enn en iPhone på grunn av tastaturet, men den er til gjengjeld en datamaskin med et fritt operativsystem også.
Nokias nye flaggskip bruker fri programvare og drar med seg en haug med velvillige Linux-utviklere på lasset.
Det er ganske ironisk at det som av mange omtales som kanskje den største rivalen til iPhone er en mobiltelefon med en helt motsatt ideologi bak seg. Der iPhone er en svært lukket mobiltelefon hvor Apple kontrollerer hvem som får utvikle og selge programvare til brukerne kjører N900 et helt annet løp. Med det åpne operativsystemet Maemo står utviklerne frie til å lage nye applikasjoner i tillegg til å endre på kjernefunksjonalitet i selve telefonen om de skulle ønske det.
Dette gjør at det allerede er en rekke programmer som begynner å dukke opp for mobilen til tross for at den kun har vært i butikkene i snaue to uker.
I tillegg er det en mengde applikasjoner som har funnet veien direkte fra andre Linux til Maemo, ettersom Maemo i seg selv baseres på Linux. Blant annet er spillet Wormux som baseres på klassikeren Worms, laget i en egen versjon for den mobile platformen.
Er ikke Googles Android også fri programvare?
Mange kaller sine operativsystemer for åpne, men de er sjelden helt frie – i hvert fall ikke av samme type frihet som de fire frihetene Maemos GPL-lisens bringer med seg. Android er også basert på Linux, men bruker flere proprietære lag mellom selve operativsystemet og programvaren.
Dette gjør at utviklerne er avhengige av at Google som står bak Android, gir tilgang til verktøyene som er nødvendige for utvikling. Kombinert med binding av telefoner til bestemte nettverk, slik som Verizon har gjort med Motorola Droid, og at HTC kun tillater signert firmware gjør dette at Android kun er semi-åpent. Android er på mange måter ikke friere enn Windows Mobile, og her ser Maemo ut til å bringe en frisk bris inn i et ellers lukket mobilmiljø.
Alt i alt kan vi likevel spå en lys fremtid for fri programvare på mobiltelefoner. Hvis man tar det beste fra Android, OpenMoko og Maemo, kombinert med virtualisering og frie rammeverk som QT ser det hele ganske lyst ut.
Likevel ikke helt fritt
Det er dessverre ikke slik at N900 er en fullstendig fri mobiltelefon. Blant annet er det enkelte av driverne Maemo bruker til for eksempel Bluetooth-enheten som ikke kan slippes med frie lisenser som følge av patentkonflikter. Dette kunne Maemos representant, Jeremiah C. Foster, fortelle på FSCONS i november, men han fortalte også gladelig at Nokia var villige til å gjøre sitt for å frigjøre så mye som mulig.
- Og det hjelper betraktelig om brukere og utviklere legger press på at Nokia skal presse markedet til å frigjøre dette, la han til under presentasjonen av Maemo.
Wimp og Spotify til Maemo?
De fleste kjenner nok allerede til Spotify – den svenske streamingtjenesten som lar deg høre på så mye musikk du bare vil for 100 kroner måneden. Ikke like mange kjenner til norske Wimp, som er et resultat av et samarbeid mellom Aspiro, Telenor og Platekompaniet. Sistnevnte nærmer seg lanseringsdato etter å ha vært i lukket beta en god stund nå, og tilbyr i prinsippet akkurat det samme som Spotify, bare med et litt annet utseende.
Det har ikke vært offentlige uttalelser om at hverken Wimp eller Spotify skal komme med versjoner for Maemo, men takket være den åpne platformen er det nå allerede utviklere som jobber med å lage applikasjoner for begge tjenestene. Gruppen #hack.se har laget det de kaller despotify, som er en rekke verktøy som lar utviklere lage programmer som benytter seg av musikkbiblioteket til Spotify. Dette har videre ført til at en av Nokias egne utviklere har laget et eget program kalt QtSpotify som kan kjøre på en N900.
Til Wimp ble det nylig annonsert av noen utviklere i Maemos forum at de var i ferd med å slippe en applikasjon kalt Womp. Om disse har noen offisiell tilknytning til Wimp vet vi ikke.
Det vi derimot vet er at Spotify ikke tillater andre å lage egne applikasjoner for å benytte seg av deres musikkbibliotek med for eksempel despotify. Likevel er nok sannsynligheten liten for at Spotify kommer til å slå ned på det så lenge de selv er de eneste som tjener penger på nye kunder. Det er nemlig verdt å nevne at alle brukere av despotify og Womp fortsatt må betale for abonnement hos enten Spotify eller Wimp. Noe som også er helt rimelig.
Hva mener dere? Burde Spotify og Wimp slippe til utviklere bak prosjekter som despotify og Womp?
søndag 20. desember 2009, kl. 14:44
Spørsmålet er vel heller om vi seriøst skal la Spotify og eierne deres, plateselskapene, bestemme suksessen til en åpen mobilplattform. Maemo har jo full Flash-støtte, jeg er mer interessert i å høre om Grooveshark kjører smertefritt på den. Eller hvorfor må man ha musikk fra de store plateselskapene – hva med en Jamendo-klient? Spotifykulten i Skandinavia har gjort folk forferdelig nærsynte for det faktum at det finnes mange andre, og mer åpne, aktører på markedet.
Rent bortsett fra det at dette først og fremst er en plattform for mobiltelefoner, ikke MP3-spillere… Den har vel viktigere bein å stå på enn hvor den kan streame musikk fra, håper jeg.
mandag 21. desember 2009, kl. 00:29
Jeg tror ikke Maemos fremtid står og faller på om Spotify kommer til N900 eller ikke. Og jeg er helt enig i at man heller burde fokusere på å få en klient til Jamendo for mobilen. Gjerne en med betalingsmuligheter integrert
Likevel er det artig å se at Spotify kan komme til Maemo uavhengig av om bransjen gir grønt lys for det eller ikke.
Jeg håper snart Spotify får til en avtale med Jamendo. Det er alt i alt en god tjeneste de leverer, og det ville være genialt om artister med CC-lisenser kunne vært med. Sannsynlig er det deriomt ikke. Det ser ikke akkurat ut som om de fire store vil omfavne delingskulturen med det første.
strengt tatt er det egentlig ikke nødvendig med en Jamendo klient for Maemo. Prøver man å spille av et album på Jamendo.com via nettleseren dukker automatisk mediespilleren opp og streamer albumet.
mandag 21. desember 2009, kl. 03:25
hei, vil bare opplyse om at womp ikke har noen offisiell tilknytning til wimp. jeg har ikke nevnt dette på prosjektsiden til womp, men vil gjøre det i løpet av dagen. womp er lagd i privat regi fordi jeg hadde lyst til å ha en wimpklient på tlfen.
apiet til wimp er åpent, men fortsatt under utvikling. jeg vil anta at man får vite mer om dette når wimp er offisielt lansert.
som artikkelen sier så har nokia lagt til rette for at man enkelt skal kunne programmere mot n900. det er ikke enkelt å konkurrere mot iphone/android, men nokia har gjort veldig mye riktig for å kunne klare å ta opp kampen.
- og som svenn-arne sa, jamendo fungerer veldig bra på n900 allerede.
onsdag 23. desember 2009, kl. 00:33
Takk for info Ståle. Og godt at du tar initiativet til å lage en Wimp-klient. Har du en lenke til det som er av API-dokumentasjon til Wimp så langt? Dette kunne vært artig å se.
onsdag 23. desember 2009, kl. 02:11
Fra Despotifys nettsider:
«Because there is money involved and because Spotify has connections to the music industry we won’t announce our identities at this time.»
Selvsagt har Spotify «connections to the music industry» — det er musikere og opphavsmenn som leverer 100 % av innholdet på Spotify, så det skulle bare mangle at disse ikke blir kompensert. Det er synd at når det endelig kommer et tilbud som har potensiale til å begrense piratkopieringen, så starter hærverket umiddelbart gjennom at man forsøker å omgå betalingsløsninger. Selv 99 kroner i måneden er altså for mye…
Et sitat til fra Despotify-siden:
«We strongly believe Spotify need to support people like us. People that have the time and energy to experiment with new ideas and to develop new tools and services. We don’t want to be held back by a company whose key priority is to make money.»
Kjære #Hack: «Held back»? Despotify ville ikke eksistert uten en original idé – Spotify -som utgangspunkt. Og hvis dere ikke har sansen for Spotify (eller musikerne og opphavsmennene som leverer innholdet), hvorfor bruker dere all denne tiden og energien på å arbeide med det, istedenfor å utvikle et eget konsept?
Hadde det ikke vært flott om folk som #hack benyttet all denne tiden foran maskinene til å skape noe selv, istedenfor å snylte på andres ideer og arbeid?
onsdag 23. desember 2009, kl. 02:25
En liten kommentar til Bodils innlegg. Du skriver:
«Eller hvorfor må man ha musikk fra de store plateselskapene – hva med en Jamendo-klient? Spotifykulten i Skandinavia har gjort folk forferdelig nærsynte for det faktum at det finnes mange andre, og mer åpne, aktører på markedet.»
Men har du sjekket ut Jamendo? For å bruke litteraturbransjen som sammenlikning: Jamendo er musikkens svar på de små «Publish On Demand»-forlagene der alle får gitt ut bok om de betaler for det — etter å ha blitt refusert av Gyldendal, Aschehoug, Oktober eller for den saks skyld kvalitetsbaserte små-forlag som Flamme. Dermed er kvaliteten ekstremt laber på Jamendo pga. «manglende redaksjonelt arbeid», og man finner ingen kjente artister der. Ikke akkurat noen vinner å ha på mobilen.
torsdag 24. desember 2009, kl. 03:44
Til Ambi Valente:
Som det står i innlegget over lar ikke despotify brukerne ta i bruk Spotify sine tjenester uten at man allerede betaler premium abonnement. Jeg mener å huske at de også har skrevet noe om at dette er nettopp fordi de mener brukerne burde betale for tjenesten. Etter min mening blir det feil å kalle det #hack.se gjør for hærverk. De legger bare til rette for at flere kan bruke Spotify uavhengig av mobil- eller pc-platform, på en måte som gjør at det går mer penger inn i kassa hos Spotify og musikerne. Til og med uten at #hack.se tar seg betalt for det.
De har skapt noe selv ved å bygge videre på det Spotify er i utgangspunktet. Og i samme slengen skapt merverdi både for brukerne og rettighetshaverne.
Hva angår Jamendo vil jeg si at kvalitet er svært subjektivt. Jeg har funnet mye jeg synes holder høy kvalitet der, men det gjør jeg også blant proprietær musikk. At musikk har en fri lisens eller ikke henger liksom ikke helt sammen med hvor bra den er.
God jul
torsdag 24. desember 2009, kl. 13:57
Hei Svenn-Arne: Når det gjelder Jamendo og andre nettsteder der artister «selger seg selv», så er det to vesentlige ting som mangler: Skikkelig finansiering av prosjektene og et redaksjonelt mellomledd som kan skille klinten fra hveten og deretter få det beste ut av artisten. Dette er nettopp den jobben plateselskap gjør; både de snille (rune gram, smalltown supersound) og de forhatte (warner etc). Når man fjerner både finansiering og «redaksjon» får man logisk nok dette havet av middelmådighet som fins på f.eks. Jamendo.
torsdag 24. desember 2009, kl. 15:15
Til Ambi Valente og Svenn-Arne: Nederst kommer svaret på spørsmålet stilt i artikkelen: «Burde Spotify og Wimp slippe til utviklere bak prosjekter som despotify og Womp?» Argumentene først:
Selv om Ambi Valente velger et litt (for?) konfronterende språk, så har han/hun selvsagt rett i mye. For å ta det systematisk: Forholdet mellom kulturprodusenter og kulturkonsumenter har egentlig ikke endret seg prinsipielt pga. overgangen til digital distribusjon – det er mellomleddene som er endret. Musikere, komponister, filmskapere, spillutviklere, forfattere etc. (la oss for enkelhets skyld kalle dem «kulturprodusentene») er fremdeles skaperne av det innholdet som konsumentene ønsker. Og kulturkonsumentene, om det er de «lovlydige» eller piratene, ønsker fremdeles det samme innholdet: Flertallet ønsker de store, kostbare film- og musikkproduksjonene (fra «2012″ til Michael Jackson og Dan Brown-lydbøker, for å si det enkelt). Det kan enklest dokumenteres ved å henvise til Pirate Bays Topp 100-liste; den er en blåkopi av «legale» hitlister hva gjelder innhold. Og så er det selvsagt mange som ønsker «nisjeprodukter», men da kommer Ambi Valentes argumernt inn: Man ønsker kvalitet, og kvalitet betinges av finansiering og «redaksjonelt arbeid».
Det som har endret seg, er mellomleddene: «redaksjonsleddet», samt distribusjons- og salgsleddet. Der hvor the bad guys innen den multinasjonale platebransjen (husk: det fins/fantes goods guys der også, sort/hvitt er sjelden sant!) var de som utnyttet artister og opphavsmenn, har instanser som Pirate Bay kommet i steden: mellomledd som fasiliterer gratis kopiering av materialet, fratar artister, filmskapere og forfattere inntekter og midler til nyproduksjon, og som beviselig tjener millionsummer på reklameinntektene.
Grooveshark ligger i et slags mellomsjikt mellom good guys og bad guys, de er på overflaten en slags «webradio-Spotify», men det er vanskelig å finne ut hvor mye av reklameinntektene deres som går tilbake til kulturprodusentene.
Det er også typisk for disse mellomleddene mellom kulturprodusent og -konsument at de er svært opptatt av sine egne rettigheter og inntekter, selv om de ønsker tillatelse til å formidle kulturprodusentenes materiale uten vederlag- Et eksempel: I kontrakten man skriver under når man registrerer seg på Grooveshark står det: «EMG (firmaet bak Grooveshark) is the owner of all intellectual property rights, including all copyrights, patents, trademarks associated with the Service, including all associated software, logos, text, and graphics, but excluding User Content (defined below). You agree not to display or use any EMG intellectual property without EMG’s prior permission.»
«Follow the money» – den gamle klisjeen om hva man bør gjøre når man ønsker å finne ut av noens egentlige motiver, fungerer også her. Let etter de økonomiske motivene, så finner du svarene. Piratene er enklest å «avsløre», de ønsker innhold som er kostbart å produsere – men de vil ha det gratis. De store, reklamefinansierte mellomleddene som Pirate Bay har sine soleklare økonomiske motiver. ISP-tilbyderne har økonomiske motiver for å være negative til å hjelpe kulturprodusentene med å begrense piratkopieringen – de vil ikke miste kunder selv om kundene piratkopierer, dessuten utgjør piratkopiering en stor del av trafikken på nettene deres – og det vil koste penger og arbeid å regulere pirat-trafikken. IKT-bransjen som sådan har på mange måter tatt over de multinasjonale plateselskapenes sult etter salgbart innhold – hver eneste Nokia-telefon selges med musikk som salgsargument. Problemet er at man ikke er villige til å betale kulturprodusentene for dette ettertraktede innholdet.
Så til spørsmålet i artikkelen: «Burde Spotify og Wimp slippe til utviklere bak prosjekter som despotify og Womp?» Svaret er et soleklart nei, så lenge ikke Despotify og Womp er krystallklare på at de vil følge spillereglene. Og der har Ambi Valente et poeng: Utsagnet «…we won’t announce our identities at this time» taler tydelig om at Despotify ikke er villige til å følge spillereglene og sørge for at kulturprodusentene blir betalt. Dermed vil Despotify verken tilføre kapital til nye produksjoner eller fungere «redaksjonelt» (som Spotify, små og store plateselskaper gjør). Altså: De vil trolig være enda en teknologisk «fartsdump» i kommunikasjonen mellom de sentrale aktørene i spillet: Kulturprodusenter og kulturkonsumenter.
torsdag 24. desember 2009, kl. 18:12
For ordens skyld nevner jeg igjen at man må betale for et abonnement hos Spotify for å bruke despotify. Med andre ord tjener Spotify akkurat like mye på at man bruker despotify som Spotifys egne applikasjoner.
Wimp har selv lagt opp til at man kan lage programmer som Womp, som heller ikke kan brukes uten å betale på lik linje med alle andre. Dette har de gjort ved å lage en åpen tjeneste. Womp følger med andre ord alle spilleregler
Dette gjør bare at det kommer mer penger i kassa hos både kulturprodusenter og Spotify og Wimp. Det blir ganske enkelt flere betalende kunder på grunn av despotify og Womp.
Årsaken til at personene bak despotify ikke vil oppgi sine identiteter vet jeg ikke. Det kan være de er redd for å få sine Spotifyabonnement stengt, eller det kan hende de er redd for at Spotify lettere kan saksøke dem. Selv om jeg tviler på at de kan saksøkes for å ha laget despotify, eller at Spotify er dumme nok til å saksøke noen som gir dem flere betalende kunder.
Når det gjelder Jamendo vil jeg si at iTunes har akkurat det samme «problemet» med redaksjonelt arbeid. Man kan fint starte med salg av musikk på iTunes uavhengig av et plateselskap. Samtidig som flere artister hos Jamendo sikkert har et plateselskap i ryggen.
Det er viktig at dere husker på at Jamendo bare er et salgs- og distribusjonsledd. Det eneste som skiller dem fra iTunes er idelogien, salgsmodellen og utvalget.
fredag 25. desember 2009, kl. 01:57
Til Svenn-Arne: Du sier at det eneste som skiller f.eks. iTunes og Jamendo er ideologi, salgsmodell og utvalg. Det er vel et understatement… Jamendo er et forum der amatørmusikere kan gi bort musikk og håpe på at noen legger merke til dem. Itunes og Spotify inneholder så godt som hele musikkhistorien. Hvem tror du tilbyr best, bredest og mest attraktivt utvalg?
fredag 25. desember 2009, kl. 02:26
Til John K.: Takk for irettesettelsen vedrørende mitt vel konfronterende språk. Jeg skal forsøke å være mer saklig. Bakgrunnen for min noe skarpe tone: Da jeg først hørte begrepet «delingskultur» lød det positivt og idealistisk, nærmest sosialistisk. Det var mens jeg fremdeles trodde det handlet om «å dele sine egne ideer og produkter med andre». Snart skjønte jeg at det tvert imot betød: «Å konsumere og massedistribuere kulturprodukter som andre har skapt og finansiert, uten å kompensere dem for det, og i mange tilfeller profittere på denne virksomheten.» Da var ikke delingskulturtanken like sjarmerende lenger. Takk også for at du påpeker et viktig poeng i debatten: at det er to essensielle aktører i kulturkjeden: kulturprodusent og -konsument, mens resten er mellomledd. Noen konstruktive (gode indieselskaper og andre finansierings- og «redaksjonsledd», Spotify etc), noen destruktive (Pirate Bay og andre pirater).
fredag 25. desember 2009, kl. 13:27
Til Ambi Valente: Takk for den mest nøyaktige definisjonen jeg har sett av hva «delingskultur» betyr pr. i dag: «Å konsumere og massedistribuere kulturprodukter som andre har skapt og finansiert, uten å kompensere dem for det, og i mange tilfeller profittere på denne virksomheten.» Dette er virkeligheten i dag. Men jeg er optimist, og spår at vi om 2-3 år har ryddet opp i kaoset, forhåpentligvis uten three strikes-loven (men det handler om hvor raskt vi får ryddet opp «her hjemme», slik at vi ikke til slutt må følge mer rigide internasjonale krav).
lørdag 26. desember 2009, kl. 15:59
Et siste svar på innvendingene til Svenn-Arne:
Grunnen til at man må betale Premium-abonnement på Despotify er at Spotify har blokkert tilgangen for ikke-betalende kunder. Despotify gjør altså ikke dette av fri vilje eller for å være hyggelige og rettferdige overfor Spotifys innholdsleverandører (musikere, artister, opphavspersoner).
#Hack´s innstilling til å følge spillereglene dokumenteres i det følgende, også sitert fra Despotifys FAQ-side:
FAQ: What’s with the name?
Svar: We don’t believe that anyone should control music in the way despots control their countries. (sic …)
FAQ: This code will ultimately allow people to download music from Spotify!
Svar: First of all, people download music anyway. That’s just the way it works, be it legal or not.
Live with it. (Deretter kommer en oppfordring til «ikke å skape problemer for Spotify», men etter foregående setning er det tydelig at det siste står der kun av juridiske årsaker.)
Altså: Opphavsrett sammenliknes med «despoter som kontrollerer sine land», og koden vil tillate folk å laste ned musikk illegalt fra Spotify – «live with it».
Case closed.