Et tankeeksperiment
tirsdag 9. juni 2009, kl. 20:09 av Øystein Sættem

Foto: Arbron (CC by)
Hvis fildeling er tyveri, burde ikke forsikringsselskapene kunne gi oss tyveriforsikring på våre åndsverk?
Etter at Peter Sunde og jeg ble frastjålet de bærbare PCene våre under Kulturnatta i Kristiansand kom jeg til å tenke på en sak jeg ikke tidligere har hørt nevnt i forbindelse med åndsverk. Som alltid når man mister data, det være seg grunnet diskkræsj, tyveri eller at man rett og slett glemmer eller mister den bærbare PCen eller minnepinnen sin, er ikke det fysiske objektet annet enn en gjenstand man kan erstatte ved å kjøpe seg en ny.
Innholdet er derimot et mye større tap, med mindre man har en fersk backup og dermed ikke har mistet dataene sine. Filer man har backup av er altså ikke så farlig, mens tapte filer er et større problem. Man har gjerne bilder, notater, musikk, film og annet digitalt innhold som det er umulig å erstatte. Ettersom underholdningsbransjen til stadighet omtaler fildeling som tyveri, burde jeg vel kunne kontakte et forsikringsselskap for å forsikre mine private filer mot tyveri?
Forsikring av data
Via stadige opplysningskampanjer fra underholdningsbransjen skal folket lære at det å kopiere et opphavsrettsbeskyttet verk er det samme som å stjele. Du ville ikke ha stjålet en CD. Du ville ikke ha stjålet en bil. Problemet med denne sammenligningen er at når man blir frastjålet noe har man ikke lenger det tyven tok. Da jeg ble frastjålet den bærbare PCen min hadde jeg den ikke lenger – hverken den eller innholdet på harddisken. Mange stilte meg spørsmål om jeg var forsikret via reiseforsikring eller andre typer forsikring som kunne tenkes å dekke tapet mitt. Det var jeg, men i utgangspunktet ville ikke en forsikring kunne dekke det jeg egentlig følte jeg hadde mistet.
Ved hjelp av en forsikring skal man enten kunne anskaffe seg nytt utstyr som erstatning for det man har mistet eller man får en erstatningssum beregnet ut i fra tapet man er påført på andre måter. For å sitere Wikipedia:
Forsikring er en måte å sikre seg økonomisk ved tap av eiendeler ved skade eller tap på et forsikringsobjekt eller helse.
Forsikring er egentlig en deling av risiko mellom flere forsikringstakere gjennom f.eks. et forsikringsselskap. Man betaler en mindre premie som sammen med andres tilsvarende premier blir til et fond som benyttes til å betale erstatninger til de forsikrede.
Man kan per i dag inngå forsikringsavtaler om tap av data, noe som blant annet gjøres av bedrifter. Et tap av data kan være kritisk for en bedrift. Derfor er det essensielt å kunne få en økonomisk erstatning som sikrer at de kan overleve i den tiden det vil ta å bygge opp igjen de tapte dataene, eller i verste fall for å håndtere utestående fakturaer og lønn dersom bedriften skulle gå konkurs på grunn av tapet. Denne typen forsikringsavtale kan baseres på hvilken verdi forsikringstakeren føler at filene har. Premien man så må betale til forsikringsselskapet beregnes videre ut fra denne verdien.
Hva hvis man ikke mister noe?
Dersom tyven fra Kristiansand hadde kopiert alle filene som lå på harddisken istedet for å ha stjålet den bærbare PCen ville jeg ikke ha tapt noe. Jeg ville fortsatt ha alt av både fysisk eiendom og private filer, som jeg forøvrig har opphavsrett til per definisjon. Ettersom jeg ikke har blitt påført noe tap, og dermed ikke behøver å erstatte noe, frafaller denne årsaken til en utbetaling fra et forsikringsselskap.
Sannsynligvis ville jeg fortsatt sitte igjen med følelsen av at noen hadde gjort noe urettmessig overfor meg; urettmessigheter jeg gjerne skulle ha vært foruten, men som likevel ikke ville ha påført meg et tap. Det ville ikke kunne kalles et tyveri, men muligens innbrudd med påfølgende krenkelse av privatliv. Det blir litt som om noen bryter seg inn i et hus for å ta bilder.
Er jeg påført andre typer tap?
Underholdningsbransjens mantra om at det er snakk om eiendom og tyveri vil på bakgrunn av det jeg har nevnt så langt være feil. Det er ikke snakk om hverken eiendom eller tyveri, ettersom jeg ikke kan miste det. Det eneste jeg kan miste er kontroll. Vil det være mulig å forsikre seg mot illegitim kopiering av data? I så fall må man i samarbeid med forsikringsselskapet komme frem til verdien det er snakk om. Mine private filer vil nok normalt ikke legges ut for salg, og jeg har derfor ingen markedsverdi å fastsette det ut i fra – heller ingen tall over forventet salg. Underholdningsbransjen arbeider med slike tall. De legger slike tall til grunnlag for rettssaker og krav som sendes til fildelere. Tall som er beregnet ut fra verdien av et fysisk eksemplar, og de snakker om intellektuell eiendom.
Etter deres egne definisjoner burde de dermed kunne forsikre sin såkalte eiendom mot såkalt tyveri – det vil si; kopiering. Hvorfor gjør de da ikke det? Kan det ha noe å gjøre med at det ikke er hverken eiendom eller tyveri? Er de ikke villige til å betale for forsikringspoliser på det størrelsesnivået de arbeider med når det gjelder erstatningssøksmål? Hva mener forsikringsbransjen?
FrP refererte nylig til eiendomsloven i sin uttalelse i Max Manus-saken. Samtidig er det ingen av de aktive partene i saken som i det hele tatt diskuterer eiendomsrett, men opphavsrett. Jeg er på den ene siden glad for at noen fra FrP uttaler seg om temaet i det hele tatt, ettersom de så vidt jeg vet har tiet helt frem til nå, men på den annen side er det trist å se et så stort politisk parti vise så lite innsikt i den omfattende problematikken fildelingsdebatten innebærer. Samtidig virker det, på tross av manglende forståelse, som om de blindt lytter til eiendomsargumentene fra underholdningsbransjen. Er det på tide med et kurs i åndsverksloven, dens opphav, dens opprinnelige funksjon og de implikasjoner forslagene fra underholdningsbransjen kan medføre for det norske folk?
Det må nevnes at vi begge nå har fått tilbake det vi ble frastjålet etter strålende arbeid fra arrangørenes side – tusen takk! Jeg har med andre ord fått både den fysiske eiendommen min og innholdet på harddisken min tilbake. Jeg har ikke tapt noe som helst, utover at jeg måtte klare meg uten bærbar PC i en uke. Samtidig er det ikke umulig at tyven har klart å få tilgang til dataene mine, data jeg som nevnt har opphavsrett til, for så å kopiere det hele. Dersom dette er tilfellet burde jeg kanskje saksøke ham for tyveri? Det at jeg fortsatt har filene mine spiller vel ingen rolle.
tirsdag 9. juni 2009, kl. 20:26
Dette fortjener applaus, selv om jeg muligens befinner meg på galleriet i denne sammenheng…
søndag 14. juni 2009, kl. 01:12
Veldig bra skrevet Øystein!
Bra at noen skriver om dette lite belyste temaet.
onsdag 24. juni 2009, kl. 12:10
Dette er alvorlig, det ser ut som Ballade har endret innholdet i artikkelen du refererer til. Jeg finner ikke noe om eiendomsloven i artikkelen nå.
onsdag 24. juni 2009, kl. 13:20
Det står der fortsatt:
“- Dette er et utmerket utgangspunkt for en moraldebatt i ungdomsskolen som handler om mitt og ditt, eiendomsrett og hvordan man skal tjene penger på det man har laget, selv om det ikke vil løse hele problemet.”
Jeg burde nok ha benyttet meg av ordet “eiendomsretten” fremfor “eiendomsloven”, men poenget i forhold til eiendomsrett kontra opphavsrett og forståelsen av disse begrepene står fortsatt ved like slik jeg ser det.