Et svar på Erik Honorés ti myter
onsdag 6. mai 2009, kl. 18:46 av Svenn-Arne Dragly, Vegard Johannesen, Øystein Sættem Middelthun, Nina Høegh-Larsen og Harald Christian Sagevik
Dette innlegget ble opprinnelig publisert i Aftenposten i dag, men ble dessverre gjengitt med formaterings- og skrivefeil.
Vi har derfor valgt å publisere det her.
Erik Honoré har dratt i gang et opprop blant musikerne for å vise at musikerne står samlet mot piratkopiering. I forrige uke fulgte han opp med et innlegg i Aftenposten om ulike myter knyttet til temaet. Det er positivt at dette trekkes frem, for det gir en god mulighet til å oppklare og avkrefte en del tanker ulike parter har gjort seg opp om temaet.
Derfor henger vi i FriBit oss på og presenterer våre tanker om de samme mytene:
1. Det er vanskelig å få tak i musikken på lovlig vis.
Ting har endret seg, og det er ikke så vanskelig lenger å få tak i musikken på lovlig vis, men det er fortsatt mye som kunne vært bedre med Spotify og iTunes.
Spotify skal riktignok være unnskyldt da de ennå er i beta. Likevel har de allerede en veldig god tjeneste, så lenge man har tilgang og klarer seg med å ha musikken tilgjengelig via streaming.
iTunes er et stort og tungt program og oppfører seg langt fra slik mange ønsker. Man må også faktisk ha iTunes installert for å få tak i musikken, noe som for mange ikke er lettvint. En bedre lovlig tjeneste er 7digital, der man kan laste ned rene mp3-filer. Til gjengjeld er musikkbiblioteket mindre der.
Det er heller ikke til å kimse av at Linux ikke er støttet fullt ut av iTunes og foreløpig heller ikke Spotify. Mange i fildelingsmiljøer kjører verken Mac eller Windows og er dermed overlatt til andre løsninger. Spotify ga 8. april ut libspotify for tredjepartsutviklere, som muliggjør versjoner av Spotify for Linux. Hvilke muligheter som åpner seg her vil bli spennende å se.
Når det gjelder film er det fortsatt håpløst å få tak i det meste uten DRM og i et format som kan brukes både til PC og TV. Her leverer piratene fortsatt bedre. En god del handler også om å få det man vil ha raskt og effektivt – gjerne samme kveld, da man ofte laster ned en film bare for å ha noe å se på der og da.
2. Jeg vil høre musikken før jeg kjøper den.
Å høre et 30 sekunders klipp av en låt er ofte ikke nok. Argumentet om å høre musikken handler om å ta den med seg, benytte seg av den der man vil, for så å støtte de man liker.
Radio er ikke et egnet verktøy til å finne frem til den musikken man er tipset om, så lenge ikke musikken er siste nytt og spilles konstant. MySpace gir heller ingen god og lettvinn mulighet til å høre på musikken. Det er ikke lett å finne frem til den musikken man leter etter og brukervennligheten (og designet) er slående dårlig.
Spotifys reklameversjon fungerer derimot godt til dette formålet, men foreløpig er ikke denne tilgjengelig for alle.
3. Musikere er rike, derfor er det greit å piratkopiere.
Heldigvis er dette et lite brukt argument, for det er også et svært dårlig et.
4. Det er bare platebransjen som taper på piratkopiering, ikke musikerne.
Argumentet om at hele næringskjeden taper ved piratkopiering, ikke bare de som ligger på toppen, er helt sikkert riktig. At platebransjen er de eneste som taper sies vanligvis i kombinasjon med at artistene tar igjen de tapte inntektene ved økt profilering. Det ser med andre ord merkelig ut alene.
Musikere må også tørre å satse på nye teknologier. Produsenter, teknikere og studioer må bli med i nye prosjekter som baserer seg på nye distribusjonsmetoder og inntjeningsmodeller. Det er stor forskjell på å si at kultur skal være gratis og at kultur skal være både så fri som mulig og spres så mye som mulig. Sistnevnte utelukker ikke inntjening musikknæringen.
Til sist må man huske på at det kan være andre kilder til tap for en bransje enn piratkopiering. En rekke mulige årsaker har vi listet opp her.
Foto: NRKbeta (CC by-sa)
5. Det er dyrt å laste ned lovlig.
Det er riktignok billigere å laste ned lovlig enn å kjøpe albumet i butikken. Derimot er prisen høy hvis man ser det i forhold til hvor mye som lastes ned. Skal man til eksempel kjøpe tolv album på iTunes kommer regningen på nesten 1000 kroner. Det er dette forbruket man må tilpasse prisene, ettersom det er på dette nivået unge forbrukere ligger i dag.
Prisen for å “trykke opp” en ny mp3 fil og sende denne ut er tilnærmet lik null. Med dette i betraktning er prisen på 8 kroner per låt veldig høy. Hvis kundene ikke er villige til å betale prisen, må den senkes. Da er det mulig at salget øker slik at man totalt sett får høyere inntekter enn ellers.
6. Musikere får betalt på andre måter enn for disse innspillingene.
Et riktig argument, men ganske intetsigende. Selv om man får betalt på andre måter er vi enige i at dette ikke nødvendigvis er nok til å dekke kostnadene for innspillingene.
Derfor er det et stort behov for forretningsmodeller som er tilpasset “freenomics”. En økonomi der man innser at kopien er uten verdi, men at tjenesten man baker det inn i kan være verdifull. Man er nødt til å lage forretningsmodeller som retter seg mer inn mot å selge en attraktiv pakkeløsning hvor hovedproduktet bare inngår som en liten del.
7. Piratkopiering kan ikke stanses uansett.
I utgangspunktet er argumentet galt. Alt kan stanses. Spørsmålet er heller hvilke tiltak man burde bruke for dempe piratkopieringen.
Det er ofte snakk om å stanse teknologier som brukes mye til piratkopiering. Problemet med dette er at man på nettet alltid kan bygge en teknologi oppå en annen. Det er teoretisk mulig å legge BitTorrent på toppen av en e-posttjeneste.
Om alle piratnettsteder skulle vært stengt ned og enhver protokoll som kunne misbrukes til piratkopiering (hvilket er tilnærmet alle) var blokkert er piratkopieringen ennå ikke død. Da vi var små ble spill kopiert på disketter. Disse kunne inneholde rundt 1,44 MB med data. I dag har vi harddisker som kan inneholde 1 TB med data, hvilket er tilnærmet 750 000 ganger så mye. Om kort tid har vi harddisker som rommer all verdens musikk. Da er det plutselig ikke så farlig med The Pirate Bay lengre, når du får all musikk du ønsker deg av en kollega. Med mindre vi skal forby større harddisker enn 1 TB eller kreve ukentlig gjennomskanning av alle Norges PCer vil det være umulig å forhindre piratkopiering fra person til person.
Vi er ikke motstandere av at piratkopiering skal marginaliseres, men vi vil at denne marginaliseringen skal skje ved at man fokuserer på å lage lovlige løsninger som er bedre enn de ulovlige. Slik får man samtidig en god økonomi rundt det hele.
Det vi altså er motstandere av er tiltakene mange ønsker å benytte. Det er ikke aktuelt å gå på akkord med prinsipper om personvern, ikke-sensur og nettnøytralitet. IKT-bransjen er med andre ord ikke nøkkelen når det gjelder mottiltak, men kan være en bidragsyter til flere gode, lovlige løsninger.
8. The Pirate Bay er idealistiske og progressive.
Dette kan heller personer tilknyttet The Pirate Bay svare på, men resten av innlegget mener vi er verdt å kommentere. Erik Honoré skriver:
Dommen i Stockholm er klar: The Pirate Bay er et reklamefinansiert konsept der bakmennene har tjent store penger. Aktors påstand var en årlig inntekt på nær 12 millioner, retten fant minst 1,2 millioner bevist. Det dreier seg altså om et kommersielt nettsted som finansieres med reklame, ofte for nettsteder av typen deiligst.no.
Dommen er for det første ikke rettskraftig. Det har vært mye oppstyr rundt habilitet i det siste, men til syvende og sist har begge parter anket saken. Det er med andre ord opp til høyere rettsinstanser i Sverige å avgjøre dette.
9. Det er teknologifiendtlig og bakstreversk å være motstander av piratkopiering.
Et merkelig argument vi håper ikke alt for mange bruker. Vi er ganske sikre på at argumentet som har blitt fremsatt ikke har brukt ordet piratkopiering, men ordet fildeling. Fildeling i seg selv er ikke uetisk. Det bare er en teknologi.
10. Piratkopiering handler om ytringsfrihet og menneskerettigheter.
Dette er også feil.
Piratkopiering handler ikke om ytringsfrihet og menneskerettigheter. Det gjør derimot tiltakene som foreslås mot piratkopiering.
Masseovervåking av alle i samfunnet er en krenkelse av personvernet og et tramp på privatlivet, uansett om det gjøres for å stanse piratkopiering eller av andre årsaker.
Sensur av nettsider er et enormt problem i ytringsfrihetssammenheng. Det er alltid noen som blir sensurert som ikke skulle ha blitt det, og det er svært vanskelig å bestemme hva som skal sensureres eller ikke. Det er en grunn til at vi har sluttet å sensurere det meste i Norge.
Anonymiteten på nettet bør likestilles med resten av samfunnet. Ute på gata er det ingen som kan kreve å få din identitet opplyst dersom de mistenker deg for å ha gjort noe ulovlig. Ellers i samfunnet er det bare politiet som har anledning til dette.
Å stenge personer ute fra nettet er et overtramp uten like. I dag er nettet blitt en så sentral del av menneskers hverdag at det må langt alvorligere lovbrudd til for å kunne argumentere for dette.
onsdag 6. mai 2009, kl. 19:50
har et par kommentarer til deres påstander. Jeg vil først understreke at jeg er (bl.a) musiker, spiller i band, og at vi for tiden er i studio og spiller inn et album. Singelen sendes faktisk til mastring i morra, Og jeg ser mange positive aspekter ved fildeling. Bransjen som helhet er nødt til å tenkte nytt.Og vi jobber mot å gjøre noen litt utradisjonelle måter å gi ut musikken vår på
Allikevel synes jeg det her er et par ting som skurrer.
F.eks punkt 5:
Dere mener at 8 kr for en sang er for dyrt, og særlig hvis man kjøper 12 album om gangen. For det første;
*Det ER faktisk ikke så mye penger å spare på å gå digitalt i forhold til fysiske media. De aller største utgiftene finner man FØR musikken blir fysisk i form av CD/LP. I mange år har prisen på en CD TIL butikken vært 90-99 kroner. Dvs at alt over denne summen i butikken har tilfalt nettopp butikkene. Dette skal dekke frakt, lønn, avanse, fortjeneste, forsikring, og ikke minst lagerplass.
La oss si at vi fjerne utgiftene for å trykke CD og CD cover..og frakt…det er faktisk den minste utgiften. Det som virkelig koster er alt som skjer for å lage musikken; man bør jo regne inn en pris for å lage musikken, innstudere musikken og ikke minst studio, produsent og mastring. Det koster faktisk å være i studio, for det er dyrt å drive et studio (vennligst ikke kom med argumentet om at man idag kan spille inn på gutterommet; vi ER faktisk ikke der enda…et lo-fi rockeband kanskje, ja…andre? nei). I tillegg kommer fotografer, designere (man vil vel fremdeles ha et cover som vises i iTunes?), PR (det holder ikke å si at man kan legge musikken på nett…det er det mange som gjør) osv osv
Så prisen på 8,- for en låt er ikke så langt unna sannheten altså.La oss si at vi kan få den ned i 6,5. Da er det 73 ,- for et 12 spors album; langt unna innkjøpsprisen på en fysisk CD.
*Og det med at det skal koste MINDRE fordi man kjøper flere album? Hva er det for noen argumentasjon? Med mindre man skal kjøpe 12 av det SAMME albumet så henger jo ikke dette på greip. Da er det jo 12 forskjellige band som skal ha betalt. Hva gavner vel det de om man kjøper andres også? Det med at det er gratis å kopiere en fil faller ikke inn under dette???
Punkt 10:
“Å stenge personer ute fra nettet er et overtramp uten like. I dag er nettet blitt en så sentral del av menneskers hverdag at det må langt alvorligere lovbrudd til for å kunne argumentere for dette.”
Dette er jo det samme som fengsel synes jeg. Hvis noen begår et lovbrudd så blir de satt i fengsel. Det å få bevege seg fritt er jo absolutt en sentral del av menneskers hverdag, så da burde vi vel også argumentere med at vi skal avskaffe fenglser for de som har gjort noe galt?? Eller? Samme tankegang. Jeg synes absolutt det kan være på sin plass å nekte nettilgang for personer som gjentatte ganger bryter opphavsretten… i en tidsbegrenset periode. Akkurat som fengsel
Dog er jeg enig i at det IKKE er veien å gå å la private instanser stå for bevissamling og slit som det er lagt opp til idag.
Og forresten: punk 3; det er faktisk skremmende mange som bruker dette argumentet rundt omkring. Dessverre. Ofte de som på en enkel måte vil rettferdiggjøre sin nedlasting
Ellers er det absolutt endel bra ting her
Skrev langt nå…beklager evntuelle skrivleifer
onsdag 6. mai 2009, kl. 20:31
Til Vegar:
Først når det gjelder straff: Ja, å frata noen mulighet til å kommunisere fritt med venner, lese aviser, bruke nettbank, studere, holde kontakt med familie, betale regninger er en nesten like streng straff som å sette noen i fengsel. Det er derfor det å frata noen muligheten til å bruke internett er en straff helt ute av proporsjon med lovbruddet vi diskuterer.
Ubetinget fengsel idømmes man bare når man har gjort noe relativt alvorlig, spesielt i Norge så bruker man fengsel som straff bare for forbrytelser som må sies å være mye, mye alvorligere enn opphavsrettbrudd.
Til pris: Prisen på kjøp av musikkfiler er for høy av flere grunner:
* Distribusjon koster kr.0, innspillingsteknologi har blitt billigere, likevel går ikke prisen vesentlig ned og opphavsmannen får enda mindre av kaka enn før (ja, har man en vanlig kontrakt med et vanlig, stort plateselskap tjener man mindre på å selge et album på iTunes enn et album i butikk.)
* Platebransjen må innse at de har somla så lenge at for å vinne tilbake forbrukerne må de bruke flere virkemidler for å få lokket forbrukerene over på lovlige løsninger. Og pris og tilgjengelighet er de to viktigste suksessfaktorene enten man snakker om å selge pizza eller musikk.
* Kostnader til produksjon, markedsføring og f.eks musikkvideo er ofte for høye – det er fort gjort å bruke akkurat så mye penger man kan slippe unna med å bruke på et prosjekt, uansett om det er oppussing av bad eller innspilling av album man driver med. Tiden der man kan regne med å tjene inn de 400.000 man brukte i studiotid og de 150.000 man har brukt på å spille inn video er over, og det er like greit.
Angående punkt 3 så er det argumentet elendig slik det står formulert her, snur man det på hodet derimot blir det litt bedre: Artister tjener uansett så lite, og går ofte aldri i break-even uansett, så artistene har lite å tape på fildeling – plateselskapene taper derimot stort, noe jeg må si jeg syns de stort sett fortjener når de har gjort en såpass elendig jobb med å lokke penger ut av lommeboka til folk.
onsdag 6. mai 2009, kl. 22:38
Roar, innspillingsteknologi har IKKE blitt billigere. Ja, man har fått utstyr i mellomklassen som er billigere, men dette kan i de ALLER fleste tilfeller fremdeles ikke måle seg med skikkelig vare. Hadde det gjort det, hadde mange studioer hoppet på det for lenge siden. Tro meg, det koster.
At du mener brudd på opphavsretten er lite alvorlig, er jo DIN subjektive mening. Det er uansett brudd på en lov.
Platebransjen har somlet? Selvsagt har de det. Og det er jo egentlig det største problemet. Hadde det hatt noe vett i hue, hadde de kjøpt opp Napster da det kom, og utviklet det, istedet for å ødelegge det
Mulig du mener at kostnader for markedsføring er for høyt, men da gjelder det generelt, og ikke bare for musikk. Altså synes jeg det argumentet faller bort. Eller man kan vel da mene at det er greit å stjele varer fra andre yrkesgrupper som og benytter seg av markedsføring; det koster jo for mye!
onsdag 6. mai 2009, kl. 23:55
@Vegar:
Nå må vi ikke glemme at det innspillingsutstyret som koster flesk i dag er langt bedre enn det man hadde for 10-20 år siden. Det vil alltid være slik at studioer ønsker seg det dyreste for å ligge fremst i kampen om artistene, men å lage musikk av samme kvalitet som man hadde for 10-20 år siden er langt billigere i dag enn det var den gangen.
Jeg regner med at utgifter til innkjøp av utstyr neppe gått ned for de store studioene de siste årene, men dette har i hovedsak med at man alltid kjøper det “beste”. Altså skikkelig vare i dagens øyne. Til gjengjeld har flere mindre studio dukket opp, flere har fått råd til å bygge et ganske bra studio hjemme og ikke minst har nå skoler og ungdomsklubber råd til å kjøpe utstyr som faktisk er brukbart.
Dette er en positiv utvikling, men betyr ikke at det er lettere å leve livet som artist i dag. Kravene er naturlig nok høyere når utstyret er bedre, og musikk produsert i kvalitet på høyde med tidlig 90-tall forsvinner fort i mengden. Spesielt i pop-sjangerne. Dette er et stort fremsteg for kulturen, selv om det ikke betyr at levekårene for artister og låtskrivere blir bedre av den grunn.
Når det gjelder poenget i punkt 5 er dette ment å ses på i en større skala enn at bare en enkelt kjøper 12 album. Når alle kjøper 12 album i stedet for 2 vil det bety mer til alle. Til gjengjeld har ikke forbrukerne råd til å kjøpe så mange album når prisen blir for høy.
Tidligere har dette blitt naturlig styrt av prisen på å trykke opp en plate. Selv om mange kanskje har hatt et ønske om å kjøpe mange flere album, har ikke dette vært praktisk mulig da prisen for å trykke opp platene ville blitt for høy totalt sett.
Med andre ord er det knappheten i ressurser (plastikk, menneskekraft, transport, etc.) som har styrt prisen opp på det nivået den har ligget. I dag er det ikke lenger nødvendig å gjøre dette da ressursknappheten er borte. Det faktisk mulig å gi forbrukerne så mange album de bare vil for den prisen de er i stand til å betale (som riktignok er en vanskelig pris å finne frem til).
Selvfølgelig betyr dette at man fortsatt er nødt til å dekke utgiftene det kostet å spille inn plata, men man er ikke lenger avhengig av å ta hensyn til distribusjonskostnader på samme måte. Derfor står man friere i dag til å finne nye måter å tjene inn produksjonsutgiftene, og det er her man burde prøve seg frem i større grad.
Dette lar seg enklere vise med et praktisk eksempel i en næring som har gått gjennom denne omstillingen:
Tidligere var det stor knapphet på datakraft i PC-bransjen. Derfor var også e-post noe man enten måtte betale dyrt for eller som man fikk med som en tilleggstjeneste i et internettabonnement (med andre ord betalte du fortsatt dyrt for det). Med tiden har prisen på datakraft falt dramatisk, både i forhold til hurtighet og størrelse. Da begynte man å innse at man kunne konkurrere med andre tjenesteleverandører ved faktisk å gi bort e-posttjenester gratis. Slik som Hotmail, Yahoo og Gmail gjør i dag.
Likevel koster det Google noe å ha en tjeneste som Gmail kjørende. Faktisk er den nok ganske dyr både å drifte og å lage, og er absolutt ikke noe Google ville være villige til å gi bort gratis om de ikke tjente penger på det på andre måter.
Det er nettopp her poenget ligger. Selv om Google gir det bort gratis har de likevel funnet en forretningsmodell som gjør at de tjener penger på Gmail. Både ved å bake inn reklame, ved å selge en PRO-versjon med mer plass og ikke minst er Gmail egenreklame for Google, som på sikt kan føre gjøre Google-navnet så godt kjent at andre firma gjerne kjøper ulike tjenester av Google.
Årsaken til at Google gir det bort gratis og ikke tar en bitteliten avgift for tjenesten er det såkalte “penny gap”. Mennesker har en tendens til å dvele når vi blir stilt opp i en situasjon der vi er nødt til å gi fra oss penger for å få noe tilbake, om det så er bare noen få øre. At en må ta frem Visakortet er i mange tilfeller nok til at man snur i døra og klikker seg videre til en annen side. Da er det mer lønnsomt for Google at mange bruker det gratis og at noen få betaler for røkla. Tilsvarende eksempler finner man i den nå kraftig voksende industrien rundt fri (og gratis) programvare.
Dette er noe som kan sammenlignes med en artist eller et plateselskaps engangsutgift til produksjonen og med en distribusjonskostnad som i dag er tilnærmet lik null. Problemet i musikkbransjen er at man ikke har funnet like mange gode forretningsmodeller for gratis kultur som for gratis e-post. Noen finnes riktignok, slik som Jamendo, men det mangler ennå mye på den fronten. Likevel finnes det helt sikkert forretningsmodeller som også passer for musikk.
Ellers er det veldig bra at du påpeker de tingene du synes skurrer. Jeg håper det kom klarere frem i denne kommentaren.
torsdag 7. mai 2009, kl. 00:28
@Vegar
Takk for et godt og kreativt innspill, det er sjelden kost i denne debatten.
Angående punkt 5 så er jeg delvis enig i at prisen pr fil / album kan forsvares på generelt grunnlag ut i fra hva det faktisk koster å gjøre lydinnspillinger – selv om man nok kan innvende at muligheten til å gjøre en uendelig mengde kopier uten ekstra kostnad gjør at det man trenger å tjene tilbake pr fil blir mindre. Dette blir allikevel til syvende og sist en beregning om forventet salg, og vil derfor være veldig varierende pr. artist.
Derfor er dette for mange heller ikke hva argumentet om for høy pris dreier seg om. I dag har vi en virkelighet som ser anderledes ut enn tidligere. Man kan si hva man vil om hvordan vi har kommet hit, hvem som har skylden og ikke minst om hvorvidt virkeligheten burde se anderledes ut – men faktum er at vi har en virkelighet hvor mennesker er vant til å kunne få tak i en lydfil på nettet raskt, enkelt og uten å betale for det. (Ja, de bryter dagens lov ved å gjøre det – det er det ingen tvil om.)
Det er her argumentet om “for høy pris” kommer fra. Satt opp i mot hva man ser er mulig virker prisen altfor høy. Motargumentet om at dette kun er mulig fordi ingen får betalt er selvsagt riktig – men det hjelper ikke for å vinne forbrukerene tilbake til de lovlige tjenestene. Man kan appellere så mye man vil til sunn fornuft, men det er desverre ikke der virkeligheten ligger. Det er derfor bransjen i steden for å fortsette å sette en pris som forbrukerene synes er for høy burde ta et par runder i tenkeboksen om hvordan de kan presse prisen lavere.
torsdag 7. mai 2009, kl. 16:24
«Det er heller ikke til å kimse av at Linux ikke er støttet fullt ut av iTunes og foreløpig heller ikke Spotify.» Det må påpekes at Spotify virker svært godt under Wine på Linux. Selv om Linux ikke er offesielt støttet så gir Spotify-gjengen en svært god hjelp: http://www.spotify.com/en/help/faq/wine/
lørdag 9. mai 2009, kl. 16:43
@Steinar: Det stemmer og burde nok vært nevnt i innlegget. Vi valgte i stedet å nevne libspotify da dette etter min mening er et større forsøk på skikkelig Linux-støtte. Det er en del problemer med Wine generelt, Spotify i Wine er til tider buggy og mange ønsker ikke å kjøre Wine da det åpner for en sikkerhetsrisiko, med tanke på at Windows-virus kan gjøre ugang også i Wine.