Telekompakken – Hva dreier det hele seg om?
mandag 27. april 2009, kl. 18:49 av Øystein Sættem

Telekompakken er blitt et lappestykke av mange tillegg som har store konsekvenser. Nå er det viktig at de rette tilleggene bevares. Bildet er av det gamle telekommunikasjonstårnet i London. Foto: Dave Pearson (CC by-nc-nd)
Det har de siste par ukene vært mye debatt rundt telekompakken, tillegg 138, tillegg 46, tillegg 166, HADOPI og så videre. Likevel har jeg inntrykk av at mange har problemer med å få oversikt over hva det hele dreier seg om, og det er ikke så rart med tanke på at EU-saken ikke diskuteres i stor nok grad i mainstream-media i tillegg til at det er lett å miste oversikten over kompliserte EU-spørsmål. På bakgrunn av dette vil jeg prøve å forklare det hele, legge frem de siste nyhetene i saken og forklare hvorfor saken er så viktig som den er.
Sterke markedskrefter ønsker i dag å gjøre om på hvordan internett fungerer ved å innføre både sensur, overvåkning og kontroll over alles nettbruk. Flere kontroversielle forslag har allerede blitt til lover som endrer frihetene vi er vant til å ha, enten man beveger seg rundt i offentlige rom eller benytter seg av nettet; FRA-loven, som overvåker nettrafikk inn og ut av Sverige; IPRED-loven, som gir private aktører i Sverige lov til å hente ut informasjon om privatpersoner, som Politiet tidligere var alene om å kunne gjøre; HADOPI-loven, som i siste instans ble nedstemt i Frankrike, men som var ment å pålegge bredbåndsleverandører et overvåkningsansvar i forhold til sine kunder, og presse dem til å utesperre kunder som ble tatt i å dele såkalte ulovlige filer tre ganger.
Internett i dag har blitt en forlengelse av vårt vanlige liv, og de fleste av oss benytter i dag internett til en rekke ting man ikke kan være foruten. Hvordan ville hverdagen din ha vært uten fri tilgang til nettet, uten nettbank, uten mulighet til å slå opp ruteinformasjon for kollektivtransport, uten muligheten til å sosialisere deg med venner og familie, uten mulighet til å nyte kulturtilbud, med mer? Dette er frihetene du er vant til i dag, som er i overhengende fare for å bli fratatt deg etter press fra store multinasjonale selskap. Telekompakken er et stort og omfattende regelverk som skal strukturere telekommarkedet i Europa, og gjøre det lettere for aktørene å konkurrere på tvers av landegrensene. Idéen ble presentert for EU-parlamentet av Viviane Reding i Strasbourg 13. november 2007, og har siden blitt diskutert, revidert og endret i ITRE, EU-Komitéen for Industri, Forskning og Energi. Regelverket inneholder en rekke tilleggsforslag, og de endringene som er mest omdiskutert er tilleggsforslag 138, 46 og 166. Så hva inneholder egentlig disse forslagene?
Hva er tilleggsforslag 138 og 46?
Det som i dag kalles tilleggsforslag 46 ble tidligere kalt tilleggsforslag 138, og er det samme punktet i telekompakken. Tillegg 138/46 er en relativ kort tekst som sier at sluttbrukere ikke kan utestenges fra internett, med mindre et av følgende vilkår ligger til grunn:
- Utestengningen skjer etter dom fra retten.
- Utestengningen motiveres med at rikets sikkerhet er i fare.
Frankrike, med president Nicolas Sarkozy i spissen, har lenge kjempet for at sluttbrukere skal kunne utestenges fra internett dersom de blir anklaget for piratkopiering fra opphavsrettsinnehavere. Dette vil være å tillegge en privat aktør rettigheter som normalt kun har blitt håndtert av tildels politimyndigheter, men hovedsakelig domsstolene. Det franske lovforslaget, kalt HADOPI-loven, ble stoppet i siste liten, men kampen er fortsatt ikke over. Tillegg 138/46 vil beskytte franskmennene mot et nytt forsøk på å skape en slik lov, samtidig som det vil forhindre andre regjeringer i å forsøke seg på lignende lover i sine respektive land.
På bakgrunn av dette er det derfor veldig viktig for oss alle at tilleggsforslag 138/46 blir vedtatt som en del av telekompakken.
I skrivende stund inneholder tilleggsforslag 138/46 følgende tekst:
“(fb) applying the principle that no restriction may be imposed on the fundamental rights and freedoms of end-users, without a prior ruling by the judicial authorities, notably in accordance with Article 11 of the Charter of Fundamental Rights of the European Union on freedom of expression and information, save when public security is threatened in which case the ruling may be subsequent.”
Hva er tilleggsforslag 166?
Forslag 166 er en kort tekst som skal inkluderes i telekompakken for å beskytte menneskers rettigheter:
- Menneskers begrensninger av internett skal være moderate og proposjonelle.
- Begrensinger av menneskers rettigheter på internett skal ikke hindre informasjonssamfunnets vekst.
- Man skal ikke bryte mot direktiv 2000/31/EC, som er det grunnleggende direktivet for elektronisk handel.
- Begrensinger av menneskers bruk av internett skal ikke bryte mot fundamentale rettigheter, inkludert retten til å kommunisere privat.
- Alle skal ha rett til “due process”, eller med andre ord, ingen skal kunne stenges ute fra nettet eller få nettbruken sin begrenset uten en rettslig prosess.
I skrivende stund inneholder tilleggsforslag 166 følgende tekst:
“Member States shall ensure that any restrictions to users’ rights to access content, services and applications, if they are necessary, shall be implemented by appropriate measures, in accordance with the principles of proportionality, effectiveness and dissuasiveness. These measures shall not have the effect of hindering the development of the information society, in compliance with the Directive 2000/31/EC, and shall not conflict with citizens’ fundamental rights, including the right to privacy and the right to due process.”
Hva har skjedd så langt, og hvilke fremtidsutsikter har vi?
Den 21. april stemte ITRE over telekompakken, og tilleggsforslag 138/46 passerte med 40 stemmer for og 4 stemmer mot. Dette var et svært positivt resultat, men er likevel ikke det endelige resultatet. Frem til 29. april vil man kunne legge inn forslag til endringer, tillegg og frafall av eksisterende tekster. Deretter vil det bli debattert i EU-parlamentet frem til 5. mai, som så vil stemme over telekompakken i sin helhet i plenum. Dette er dagen da alt vil bli avgjort, og for fremtiden av internett er det svært viktig at tilleggsforslagene blir med i pakken.
Dersom forslagene ikke blir med i telekompakken betyr det i praksis at alle EUs innbyggere, inkludert oss her til lands som får lover fra EU via EØS, vil miste store og viktige rettigheter vi frem til nå har tatt for gitt. Man vil gi mye av makten over internett til private aktører som selv kan vurdere hvordan de vil tilby internettilgang og hvilke begrensninger de ønsker å innføre. Mange har gitt uttrykk for bekymring for at bredbåndsleverandører, og da spesielt de større aktørene, vil kunne gjøre om nettet til en form for kabel-TV, hvor du kan velge mellom ulike pakkeløsninger når du bestiller bredbånd.
Man kan tenke seg en fremtid hvor du kan bestille en “Internett – Grunnpakke” hvor du vil få tilgang til vanlige store nettsteder man besøker i Norge, for eksempel nettbanker, store nyhetssteder og email. Dersom du ønsker mer kan du kanskje gå for en “Internett – Underholdningspakke” som også gir deg tilgang til for eksempel YouTube, last.fm og Spotify. Ønsker du fri tilgang vil det koste deg mer, da dette blir en form for “Internett – Fri”-pakke. For aktørene er det store penger å hente i å inngå ekslusive avtaler med andre aktører, mens for privatpersoner, samt små og mellomstore bedrifter vil en slik fremtid bety en katastrofe både rettslig, kulturelt og økonomisk.
Uten disse vedleggene mister du også retten til privatliv på internett, og overvåkning og sensur vil kunne gjennomføres selv uten rettslig kjennelse. Dersom du bryr deg om privatlivet ditt og rettighetene dine betyr disse regelforslagene alt. Det er nå fremtiden til internett avgjøres, og det er ekstremt viktig at vi kjemper og sier hva vi mener. I den forbindelse vil det avholdes en demonstrasjon foran Stortinget onsdag 29. april kl. 19:00-20:00, og vi oppfordrer alle til å delta. Avstemningen er 5. mai. Det haster.
Ytterligere informasjon
Facebookgruppen for demonstrasjonen
Kampanjeside for telekompakken
Kampanjeside for telekompakken (Svensk)
Kampanjeside for telekompakken (Engelsk)
Artikkel om saken hos VG
Tilleggsforslagenes innhold (Engelsk)

mandag 27. april 2009, kl. 18:52
[...] som utfordrer nettet slik vi kjenner det. For tiden avgjøres det i EU om hva som skal komme med i telekompakken. Post- og teletilsynet har lettet på personvernet, flere land sensurerer nettet og [...]
onsdag 6. mai 2009, kl. 23:47
[...] Telekompakken – Hva dreier det hele seg om? [...]
torsdag 14. mai 2009, kl. 20:18
[...] Telekompakken – Hva dreier det hele seg om? [...]